Jeremia 42:3
Så må Herren din Gud vise oss den vei vi skal gå, og det vi skal gjøre.»
Så må Herren din Gud vise oss den vei vi skal gå, og det vi skal gjøre.»
så Herren din Gud kan vise oss den veien vi skal gå, og det vi skal gjøre.
«Må Herren din Gud kunngjøre for oss veien vi skal gå og det vi skal gjøre.»
Må Herren din Gud vise oss hvilken vei vi skal gå, og hva vi skal gjøre.
'La Herren din Gud fortelle oss hvilken vei vi skal gå og hva vi skal gjøre.'
At Herren din Gud må vise oss hvilken vei vi skal gå og hva vi skal gjøre.
Be om at Herren din Gud vil vise oss veien vi skal gå, og hva vi skal gjøre.
Måtte Herren din Gud vise oss veien vi skal gå og hva vi skal gjøre.»
Så Herren din Gud kan vise oss veien vi skal gå og det vi skal gjøre.
At Herren, din Gud, skal vise oss den vei vi skal gå, og hva vi bør gjøre.
Så Herren din Gud kan vise oss veien vi skal gå og det vi skal gjøre.
Måtte Herren din Gud fortelle oss den vei vi skal gå og det vi skal gjøre.»
May the LORD your God tell us the way we should walk and the thing we should do."
La Herren, din Gud, fortelle oss hvilken vei vi skal gå og hva vi skal gjøre.'
at Herren din Gud ville give os til kjende den Vei, som vi skulle vandre paa, og den Ting, som vi skulle gjøre.
That the LORD thy God may shew us the way wherein we may walk, and the thing that we may do.
Måtte Herren din Gud vise oss veien vi skal gå, og hva vi skal gjøre.»
That the LORD your God may show us the way in which we may walk, and the thing that we may do.
at Herren din Gud må vise oss veien vi skal gå og hva vi skal gjøre.
Måtte Herren din Gud vise oss veien vi skal gå, og det vi skal gjøre.»
at Herren din Gud må vise oss veien vi skal gå, og hva vi skal gjøre.
At Herren din Gud må vise oss veien vi skal gå og hva vi skal gjøre.
that Jehovah{H3068} thy God{H430} may show{H5046} us the way{H1870} wherein we should walk,{H3212} and the thing{H1697} that we should do.{H6213}
That the LORD{H3068} thy God{H430} may shew{H5046}{(H8686)} us the way{H1870} wherein we may walk{H3212}{(H8799)}, and the thing{H1697} that we may do{H6213}{(H8799)}.
that the LORDE thy God maye shewe vs a waye to go in, & tell vs, what we shulde do.
That the Lord thy God may shewe vs the way wherein wee may walke, and the thing that we may doe.
That the Lorde thy God may shewe vs a way to go in, and tell vs what we shoulde do.
That the LORD thy God may shew us the way wherein we may walk, and the thing that we may do.
that Yahweh your God may show us the way in which we should walk, and the thing that we should do.
and Jehovah thy God doth declare to us the way in which we walk, and the thing that we do.'
that Jehovah thy God may show us the way wherein we should walk, and the thing that we should do.
that Jehovah thy God may show us the way wherein we should walk, and the thing that we should do.
That the Lord your God may make clear to us the way in which we are to go and what we are to do.
that Yahweh your God may show us the way in which we should walk, and the thing that we should do.
Pray that the LORD your God will tell us where we should go and what we should do.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1 Da nærmet alle høvdingene for styrkene seg, og Johanan, sønn av Kareah, og Jezaniah, sønn av Hoshaiah, og hele folket fra den minste til den største.
2 De sa til profeten Jeremia: «La vår bønn bli akseptert for deg, og be for oss til Herren din Gud, for hele denne rest; for vi er kun få av mange, slik som dine øyne ser oss.
5 De sa til ham: 'Rådfør deg med Gud for oss, så vi kan vite om vår reise vil lykkes.'
4 Da sa profeten Jeremia til dem: «Jeg har hørt dere; se, jeg vil be til Herren deres Gud i samsvar med deres ord, og det skal skje at alt som Herren vil svare dere, skal jeg forkynne for dere; jeg vil ikke holde noe tilbake fra dere.»
5 Da sa de til Jeremia: «Må Herren være et sant og trofast vitne mellom oss, om vi ikke handler i samsvar med alt det som Herren din Gud sender deg til oss.
6 Enten det er godt eller vondt, vil vi høre på røsten til Herren vår Gud, som vi sender deg til, for at det kan gå oss godt når vi adlyder stemmen til Herren vår Gud.»
40 La oss ransake og prøve våre veier, og vende tilbake til Herren.
4 Vis meg dine veier, Herre; lær meg dine stier.
58 Måtte han vende våre hjerter til seg, til å vandre på alle hans veier, og holde hans bud, hans lover og hans rettferdige dommer som han har befalt våre fedre.
20 For dere handlet forræderisk i hjertene deres da dere sendte meg til Herren deres Gud og sa: «Be for oss til Herren vår Gud; alt som Herren vår Gud skal si, det skal du fortelle oss, og vi vil gjøre det.»
13 Om jeg da har funnet nåde i dine øyne, så la meg få vite dine veier, så jeg kan kjenne deg og finne nåde i dine øyne. Husk på at dette folket er ditt folk.
22 La dem komme frem og fortelle oss hva som skal skje: la dem fortelle de første ting, hva de er, så vi kan vurdere dem og vite hva som skal komme etter dem; eller la dem fortelle oss om det som skal komme.
23 Vis oss de ting som kommer etter dette, for at vi kan vite at dere er guder; ja, gjør godt, eller gjør ondt, så vi kan bli forundret og se det sammen.
9 Og han sa til dem: «Så sier Herren, Israels Gud, han som dere sendte meg til for å legge frem deres bønn:
31 For at de kan frykte deg og vandre i dine veier alle deres dager så lenge de lever på jorden som du har gitt til våre fedre.
13 Som det er skrevet i Mose lov, er all denne ulykken kommet over oss, men vi har ikke bønnfalt Herren, vår Gud, for å vende oss bort fra våre synder og forstå din sannhet.
14 Derfor har Herren våket over ulykken og ført den over oss, for Herren vår Gud er rettferdig i alle sine gjerninger som han gjør; for vi har ikke adlydt hans røst.
15 Og nå, Herre vår Gud, du som førte ditt folk ut av landet Egypt med en mektig hånd, og som har gjort deg et navn, som på denne dag, vi har syndet, vi har handlet ondt.
2 «Jeg ber deg å spørre Herren for oss, for Nebukadnessar, kongen av Babylon, fører krig mot oss. Kanskje vil Herren handle med oss i samsvar med alle sine underfulle gjerninger, slik at han trekker seg tilbake fra oss.»
31 Da sa han: «Forlat oss ikke, jeg ber deg, for du kjenner hvordan vi skal slå leir i ørkenen, og du kan være våre øyne.»
32 Når du er med oss, da vil vi gjøre med deg det samme gode som Herren gjør med oss.»
12 Å, vår Gud, vil du ikke dømme dem? For vi har ingen makt mot denne store folkemengden som kommer mot oss, og vi vet ikke hva vi skal gjøre, men våre øyne er rettet mot deg.
23 Og jeg ba Herren om nåde på den tiden og sa:
16 Så sier Herren: Stå på veiene og se, og spør etter de gamle stier, hvor den gode vei er, og gå på den, så skal dere finne hvile for deres sjeler. Men de sa: «Vi vil ikke gå på den.»
27 Vi vil gå tre dagsreiser ut i ørkenen og ofre til Herren vår Gud, slik han befaler oss.
33 som gikk foran dere på veien for å finne et sted for dere å slå leir, i ild om natten for å vise dere den veien dere skulle gå, og i en sky om dagen.
27 Gå du nærmere og hør alt Herren vår Gud vil si. Og du skal tale til oss alt Herren vår Gud taler til deg, så skal vi høre det og gjøre det.
13 «Gå og spør Herren for meg, for folket og for hele Juda, angående ordene i denne boka som er funnet. For stor er Herrens vrede som er tent mot oss, fordi våre fedre ikke har lyttet til ordene i denne boka, for å gjøre etter alt som er skrevet om oss.»
18 Moses sa: Jeg ber deg, la meg få se din herlighet.
40 Nå, min Gud, la dine øyne være åpne og dine ører merksomme til bønnen i dette sted.
2 Og du skal huske hele veien som Herren din Gud ledet deg disse førti årene i ørkenen, for å ydmyke deg, for å prøve deg og vite hva som var i ditt hjerte, om du ville holde hans bud eller ikke.
22 Og dere kom alle nær til meg og sa: La oss sende menn foran oss, så de kan utforske landet for oss og komme tilbake med beskjed om veien vi skal ta og byene vi skal komme til.
6 Erkjenn ham på alle dine veier, så vil han gjøre dine stier rette.
11 Lær meg din vei, Herre, og led meg på en jevn sti for mine fienders skyld.
3 Og kong Sidkia sendte Jehukal, sønn av Sjelemja, og Sefanja, sønn av Maaseja, presten, til profeten Jeremia, og sa: Be til Herren vår Gud for oss.
3 Og hold Herrens, din Guds, bud ved å vandre på hans veier, ved å holde hans forskrifter, bud, dommer og vitnesbyrd, slik det er skrevet i Mose lov, for at du skal ha fremgang i alt du gjør og overalt hvor du vender deg.
23 Så vi fastet og bad til vår Gud om dette, og han bønnhørte oss.
7 Vi har handlet svært dårlig mot deg, og har ikke holdt budene, forskriftene eller lovene som du befalte din tjener Moses.
52 La dine øyne være åpne mot din tjeners og ditt folk Israels bønn, så du hører dem når de roper til deg.
21 «Gå og spør Herren for meg og for dem som er igjen i Israel og Juda, om ordene i boken som er funnet. For Herrens vrede som er utøst over oss, er stor fordi våre fedre ikke har holdt Herrens ord, og ikke har handlet etter alt det som står skrevet i denne boken.»
17 Vi vil definitivt gjøre alt vi har lovet, å brenne røkelse til himmeldronningen og ofre drikkeoffer til henne, som vi og våre fedre, konger og fyrster har gjort i byene i Juda og i Jerusalems gater. Den gang hadde vi rikelig med mat, vi hadde det godt og så ingen ulykke.
23 Hvis vi har bygd et alter for å vende oss bort fra å følge Herren, eller for å ofre brennoffer eller matoffer på det, eller for å ofre fredsoffer derpå, så la Herren selv kreve det.
19 Lær oss hva vi skal si til ham; for vi kan ikke ordne vårt ord på grunn av mørke.
18 Vårt hjerte har ikke vendt seg tilbake, og våre skritt har ikke veket av fra din vei.
15 Herre, Israels Gud, du er rettferdig, for vi er blitt spart som en rest, slik som det er denne dagen; se, vi er foran deg i våre misgjerninger, for vi kan ikke stå foran deg på grunn av dette.
10 Og nå, vår Gud, hva skal vi si etter dette? For vi har forlatt dine bud,
15 Israels barn sa til Herren: «Vi har syndet. Gjør med oss som du synes er godt; bare frels oss i dag, vi ber.»
13 Men om dere sier: «Vi vil ikke bo i dette landet» og ikke adlyder Herrens stemme,
17 For Herren vår Gud er den som førte oss opp og våre fedre ut av landet Egypt, fra slaveriets hus, og som gjorde disse store tegn foran våre øyne, og bevarte oss på den veien vi gikk, og blant alle de folk som vi gikk igjennom.
32 Nå, vår Gud, den store, mektige og fryktinngytende Gud, som holder pakt og nåde, la ikke all den nød som har kommet over oss, våre konger, våre fyrster, våre prester, våre profeter, våre fedre og hele ditt folk siden dagene til Assyrias konger fram til denne dag, virke liten for deg.