5 Mosebok 1:22
Og dere kom alle nær til meg og sa: La oss sende menn foran oss, så de kan utforske landet for oss og komme tilbake med beskjed om veien vi skal ta og byene vi skal komme til.
Og dere kom alle nær til meg og sa: La oss sende menn foran oss, så de kan utforske landet for oss og komme tilbake med beskjed om veien vi skal ta og byene vi skal komme til.
Da kom alle dere til meg og sa: La oss sende menn foran oss, så de kan speide ut landet for oss og komme tilbake til oss med melding om hvilken vei vi skal gå opp, og hvilke byer vi skal komme til.
Da kom dere alle til meg og sa: La oss sende menn i forveien, så de kan speide ut landet for oss og komme tilbake med melding til oss om veien vi skal gå og om byene vi kommer til.
Da kom dere alle til meg og sa: La oss sende menn i forveien for oss, så kan de speide ut landet for oss og bringe oss rapport om veien vi skal gå opp og om byene vi kommer til.
Men dere samlet dere, alle sammen, og sa: La oss sende menn foran oss for å utforske landet for oss. De kan gi oss en rapport om veien vi skal gå og byene vi skal komme til.
Og dere kom nær til meg, hver og en av dere, og sa: Vi vil sende menn foran oss, slik at de kan utforske landet for oss og gi oss beskjed om hvilken vei vi må gå opp, og i hvilke byer vi skal komme.
Da kom dere alle til meg og sa: La oss sende menn foran oss for å utforske landet for oss. De skal gi oss beskjed om hvilken vei vi skal ta, og hvilke byer vi skal komme til.
Da kom dere alle til meg og sa: La oss sende folk foran oss for å utforske landet og bringe tilbake ord om veien vi skal dra opp og byene vi skal komme til.
Dere kom alle til meg og sa: La oss sende menn foran oss, så de kan utforske landet for oss, og bringe oss tilbake ord om hvilken vei vi bør gå opp, og hvilke byer vi skal komme til.
Så nærmet hver og en av dere seg meg og sa: Vi skal sende speidere foran oss, slik at de kan undersøke landet og berette for oss hvilken vei vi skal gå, og hvilke byer vi skal innta.
Dere kom alle til meg og sa: La oss sende menn foran oss, så de kan utforske landet for oss, og bringe oss tilbake ord om hvilken vei vi bør gå opp, og hvilke byer vi skal komme til.
Da kom dere alle nær til meg og sa: La oss sende menn foran oss, så de kan utforske landet for oss og bringe oss en rapport om veien vi skal gå og om byene vi skal komme til.
Then all of you approached me and said, 'Let us send men ahead of us to explore the land and bring back a report about the route we should take and the cities we will come to.'
Dere kom alle til meg og sa: La oss sende menn foran oss for å utforske landet for oss og bringe oss rapport om veien vi skal gå og byene vi skal komme til.
Da kom I alle frem til mig og sagde: Lader os sende Mænd for vort Ansigt, som kunne udforske os Landet, og de skulle give os Svar igjen, ad hvilken Vei vi skulle drage op, og de Stæder, som vi skulle komme til.
And ye came near unto me every one of you, and said, We will send men before us, and they shall search us out the land, and bring us word again by what way we must go up, and into what cities we shall come.
Og dere kom alle til meg og sa: La oss sende menn foran oss som kan utforske landet for oss, og som kan gi oss beskjed om hvilken vei vi skal ta og hvilke byer vi skal komme til.
And every one of you came near to me, and said, Let us send men before us, and they shall search out the land for us, and bring us back word of the way we must go up and of the cities we will come to.
Dere kom alle til meg og sa: La oss sende menn foran oss, så de kan utforske landet for oss, og bringe oss melding om veien vi skal gå opp, og om byene vi skal komme til.
Så kom dere alle til meg og sa: La oss sende menn foran oss for å utforske landet og gi oss rapport om veien vi skal ta og byene vi kommer til.
Dere kom alle til meg og sa: La oss sende menn foran oss, så de kan utforske landet for oss og bringe tilbake til oss ord om veien vi må gå opp, og om byene vi skal komme til.
Dere kom alle til meg og sa: La oss sende menn foran oss for å utforske landet og bringe oss rapport om veien vi skal ta og byene vi kommer til.
And ye came near{H7126} unto me every one of you, and said,{H559} Let us send{H7971} men{H582} before{H6440} us, that they may search{H2658} the land{H776} for us, and bring{H7725} us word{H1697} again{H7725} of the way{H1870} by which we must go up,{H5927} and the cities{H5892} unto which we shall come.{H935}
And ye came near{H7126}{(H8799)} unto me every one of you, and said{H559}{(H8799)}, We will send{H7971}{(H8799)} men{H582} before{H6440} us, and they shall search us out{H2658}{(H8799)} the land{H776}, and bring{H7725} us word{H1697} again{H7725}{(H8686)} by what way{H1870} we must go up{H5927}{(H8799)}, and into what cities{H5892} we shall come{H935}{(H8799)}.
And then ye came vnto me euery one and sayed: Let us sende men before us, to serche us out the londe and to brynge us worde agayne, both what waye we shall goo vpp by, and vnto what cities we shall come.
Then came ye all vnto me, and sayde: Let vs sende men before vs, to spye vs out the londe, and to brynge vs worde agayne, by what waye we shal go vp, and to what cities we shal come.
Then ye came vnto me euery one, and said, We wil send men before vs, to search vs out the land & to bring vs word againe, what way we must go vp by, & vnto what cities we shall come.
And ye came vnto me euery one, and sayde: we wyll sende men before vs, to searche vs out the land, and to bryng vs worde agayne what way we must go vp by, & vnto what cities we shall come.
And ye came near unto me every one of you, and said, We will send men before us, and they shall search us out the land, and bring us word again by what way we must go up, and into what cities we shall come.
You came near to me everyone of you, and said, Let us send men before us, that they may search the land for us, and bring us word again of the way by which we must go up, and the cities to which we shall come.
`And ye come near unto me, all of you, and say, Let us send men before us, and they search for us the land, and they bring us back word `concerning' the way in which we go up into it, and the cities unto which we come in;
And ye came near unto me every one of you, and said, Let us send men before us, that they may search the land for us, and bring us word again of the way by which we must go up, and the cities unto which we shall come.
And ye came near unto me every one of you, and said, Let us send men before us, that they may search the land for us, and bring us word again of the way by which we must go up, and the cities unto which we shall come.
And you came near to me, every one of you, and said, Let us send men before us to go through the land with care and give us an account of the way we are to go and the towns to which we will come.
You came near to me everyone of you, and said, "Let us send men before us, that they may search the land for us, and bring us word again of the way by which we must go up, and the cities to which we shall come."
So all of you approached me and said,“Let’s send some men ahead of us to scout out the land and bring us back word as to how we should attack it and what the cities are like there.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
23 Og det syntes meg godt, så jeg tok tolv menn av dere, én mann for hver stamme.
24 Og de vendte seg og gikk opp til fjellet, og kom til Eskoldalen, og utforsket den.
25 Og de tok noe av landets frukt i hendene sine, brakte det ned til oss, og sa: Det er et godt land som HERREN vår Gud gir oss.
26 Men dere ville ikke gå opp, men var ulydige mot HERREN deres Guds bud.
27 Dere klaget i teltene deres og sa: Fordi HERREN hatet oss, har han ført oss ut av Egypt for å gi oss i amorittenes hånd, for å ødelegge oss.
28 Hvor skal vi gå opp? Våre brødre har gjort våre hjerter motløse, og sier: Folket er større og høyere enn vi, byene er store og befestet opp til himmelen; og dessuten har vi sett Anakittenes sønner der.
29 Da sa jeg til dere: Vær ikke redde, og vær ikke redde for dem.
1 Og Herren talte til Moses og sa:
2 Send noen menn for å utforske Kanaans land, som jeg gir til Israels barn: Send en mann fra hver stamme av deres fedre, alle skal være ledere blant dem.
3 Og Moses sendte dem fra Paran-ørkenen etter Herrens befaling. Alle disse mennene var ledere for Israels barn.
18 Og jeg befalte dere på den tiden alt dere skulle gjøre.
19 Og da vi dro fra Horeb, vandret vi gjennom hele den store og fryktinngytende ørkenen som dere så, på veien til amorittenes fjelland, slik HERREN vår Gud hadde befalt oss, og vi kom til Kadesh-Barnea.
20 Og jeg sa til dere: Dere er kommet til amorittenes fjelland, som HERREN vår Gud gir oss.
21 Se, HERREN din Gud har gitt landet foran deg: Gå opp og ta det i eie, slik som HERREN, dine fedres Gud, har sagt til deg; frykt ikke og vær ikke motløs.
4 Uttak tre menn fra hver stamme, så skal jeg sende dem av sted. De skal reise gjennom landet og beskrive det, slik det skal deles mellom dere, og komme tilbake til meg.
33 som gikk foran dere på veien for å finne et sted for dere å slå leir, i ild om natten for å vise dere den veien dere skulle gå, og i en sky om dagen.
8 Slik gjorde deres fedre da jeg sendte dem fra Kadesh-Barnea for å se landet.
9 For da de dro opp til Eshkols dal og så landet, motløste de Israels barns hjerte, så de ikke ville dra inn i landet som Herren hadde gitt dem.
40 Men dere, snu dere og dra til ørkenen langs veien til Rødehavet.
41 Da svarte dere meg og sa: Vi har syndet mot HERREN, vi vil nå gå opp og kjempe, som HERREN vår Gud har befalt oss. Og hver mann av dere tok på seg sine våpen og var klare til å gå opp til fjellet.
42 Og HERREN sa til meg: Si til dem: Gå ikke opp, og kjemp ikke, for jeg er ikke blant dere; ellers vil dere bli slått ned av deres fiender.
17 Moses sendte dem for å utforske Kanaans land, og han sa til dem: Gå opp denne veien mot sør, og dra opp i fjellene.
18 Se på landet, hvordan det er, og på folket som bor der, om de er sterke eller svake, få eller mange.
19 Se også på landet de bor i, om det er godt eller dårlig, og på byene de bor i, om de er leirer eller befestede byer.
20 Undersøk om landet er fruktbart eller magert, og om det finnes trær der eller ikke. Vær modige, og ta med av frukten fra landet. Det var akkurat på denne tiden druene var først modne.
21 Så dro de opp og utforsket landet fra ørkenen Sin til Rehob, nær veien til Hamat.
14 Og dere svarte meg og sa: Det er godt det du har sagt at vi skal gjøre.
7 Vend om og reis videre, gå til amorittenes fjelland og til alle stedene omkring, i sletten, i fjellene, i lavlandet, i sørlandet og ved havkysten, til Kanaans land og Libanon, til den store elven, elven Eufrat.
8 Se, jeg har gitt landet foran dere: Gå inn og ta det i eie, landet som HERREN sverget å gi til deres fedre, Abraham, Isak og Jakob, og til deres etterkommere.
23 Og da Herren sendte dere fra Kadesj-Barnea og sa: Gå opp og ta det landet i eie som jeg har gitt dere, gjorde dere opprør mot Herrens, deres Guds bud, og dere trodde ham ikke, heller ikke hørte dere på hans røst.
7 Og de talte til hele Israels menighet og sa: «Landet som vi dro igjennom for å utforske det, er et meget godt land.
26 De gikk og kom til Moses og Aaron og hele menigheten av Israels barn, til Paran-ørkenen, til Kadesj; og de brakte melding tilbake til dem, og til hele menigheten, og viste dem landets frukt.
27 Og de fortalte ham, og sa: Vi kom til landet som du sendte oss til, og det flyter virkelig av melk og honning; og dette er frukten derifra.
11 Derfor sa våre eldste og alle innbyggerne i vårt land til oss: 'Ta med dere proviant til reisen, gå og møt dem, og si: Vi er deres tjenere, slutt en pakt med oss.'
11 Og Herren sa til meg: Stå opp, led folket så de kan gå inn og ta i eie landet som jeg lovet deres fedre å gi dem.
9 De svarte: 'Reis dere, la oss dra opp mot dem! Vi har sett landet, og se, det er veldig godt. Blir dere sittende? Vær ikke trege med å dra og ta landet i besittelse.'
10 Når dere kommer dit, vil dere komme til et folk som lever i trygghet, og til et stort land, for Gud har gitt det i deres hender. Et sted hvor det ikke mangler noe av det som finnes på jorden.
16 De svarte Josva og sa: Alt du befaler oss, vil vi gjøre, og hvor du enn sender oss, vil vi gå.
12 Derfor, ta ut tolv menn fra Israels stammer, én mann fra hver stamme.
12 Og han sa til dem: Nei, dere er kommet for å se hvor landet er sårbart.
8 Mennene reiste seg og dro av sted. Josva befalte dem som skulle beskrive landet: «Gå og reis gjennom landet og beskriv det, og kom tilbake til meg, så skal jeg kaste lodd for dere her foran Herren i Shiloh.»
9 Mennene gikk og reiste gjennom landet og beskrev det i en bok, by for by, i sju deler. Så kom de tilbake til Josva ved leiren i Shiloh.
1 Da snudde vi og dro ut i ødemarken langs Rødehavet, slik Herren hadde sagt til meg; og vi omringet Seirs fjell i mange dager.
2 Og Herren talte til meg og sa:
10 For vi har hørt hvordan Herren tørket ut vannet i Rødehavet foran dere da dere drog ut av Egypt, og hva dere gjorde med de to amorittkongene på den andre siden av Jordan, Sihon og Og, som dere fullstendig ødela.
21 og alle dere væpnede skal gå over Jordan foran Herren, til hans fiender er drevet bort fra ham,
6 Deretter kom Judas barn til Josva i Gilgal, og Kaleb, Jefunnes sønn, Kenezitten, sa til ham: "Du vet hva Herren sa til Moses, Guds mann, om meg og deg i Kadesj-Barnea.
2 «Ta tolv menn fra folket, én mann fra hver stamme,