5 Mosebok 9:23
Og da Herren sendte dere fra Kadesj-Barnea og sa: Gå opp og ta det landet i eie som jeg har gitt dere, gjorde dere opprør mot Herrens, deres Guds bud, og dere trodde ham ikke, heller ikke hørte dere på hans røst.
Og da Herren sendte dere fra Kadesj-Barnea og sa: Gå opp og ta det landet i eie som jeg har gitt dere, gjorde dere opprør mot Herrens, deres Guds bud, og dere trodde ham ikke, heller ikke hørte dere på hans røst.
Og da Herren sendte dere fra Kadesj-Barnea og sa: Dra opp og innta landet som jeg har gitt dere! – da var dere ulydige mot Herren deres Guds bud; dere trodde ham ikke og hørte ikke på hans røst.
Da Herren sendte dere fra Kadesj-Barnia og sa: «Dra opp og ta landet i eie som jeg har gitt dere», var dere ulydige mot Herren deres Guds ord. Dere trodde ham ikke og hørte ikke på hans røst.
Da Herren sendte dere fra Kadesj-Barnea og sa: «Dra opp og ta landet i eie, det jeg har gitt dere,» var dere ulydige mot Herren deres Guds ord; dere trodde ikke på ham og hørte ikke på hans røst.
Da Herren sendte dere fra Kadesj Barnea og sa: 'Gå opp og ta landet som jeg har gitt dere,' trosset dere Herren og stolte ikke på ham.
Likeså da Herren sendte dere fra Kadeshbarnea og sa: Gå opp og ta besittelse av landet som jeg har gitt dere; da gjorde dere opprør mot Herrens bud og trodde ham ikke, og hørte ikke hans stemme.
Da Herren sendte dere fra Kadesh Barnea og sa: 'Gå opp og innta landet jeg har gitt dere,' var dere motstridige mot Herren deres Guds ord, og trodde ikke på ham og hørte ikke på hans stemme.
Og da Herren sendte dere fra Kadesh-Barnea og sa: 'Gå opp og innta landet som jeg har gitt dere,' trosset dere Herrens, deres Guds ord, og trodde ikke på ham og hørte ikke hans røst.
Da Herren sendte dere fra Kades-Barnea og sa: Gå opp og ta landet som jeg har gitt dere; var dere ulydige mot Herrens bud, deres Gud, og trodde ham ikke, og hørte ikke på hans stemme.
Da HERREN sendte dere ut fra Kadeshbarnea med befaling om å gå opp og innta landet han hadde gitt dere, gjorde dere opprør mot hans bud, trodde ikke på ham og lyttet ikke til hans stemme.
Da Herren sendte dere fra Kades-Barnea og sa: Gå opp og ta landet som jeg har gitt dere; var dere ulydige mot Herrens bud, deres Gud, og trodde ham ikke, og hørte ikke på hans stemme.
Og da Herren sendte dere fra Kadesh Barnea og sa: 'Gå opp og oppnå landet jeg har gitt dere,' opponerte dere mot ypper og Herren, deres Gud, og trodde ham ikke og hørte ikke på hans stemme.
And when the LORD sent you from Kadesh Barnea, saying, 'Go up and take possession of the land I have given you,' you rebelled against the command of the LORD your God. You did not trust him or obey his voice.
Og da Herren sendte dere fra Kadesh-Barnea, sa han: 'Gå opp og ta landet i eie som jeg har gitt dere.' Dere trosset Herrens befaling, deres Guds, og trodde ham ikke og hørte ikke hans røst.
Og da Herren sendte eder fra Kades-Barnea og sagde: Gaaer op og indtager Landet, som jeg haver givet eder, da vare I Herrens eders Guds Mund gjenstridige, og troede ikke paa ham, og hørte ikke paa hans Røst.
Likewise when the LORD sent you from Kash-barnea, saying, Go up and possess the land which I have given you; then ye rebelled against the commandment of the LORD your God, and ye believed him not, nor hearkened to his voice.
Da Herren sendte dere fra Kades-Barnea og sa, 'Gå opp og ta landet i besittelse som jeg har gitt dere,' gjorde dere opprør mot Herrens bud, deres Gud, dere trodde ham ikke og lyttet ikke til hans stemme.
Likewise when the LORD sent you from Kadesh-barnea, saying, Go up and possess the land which I have given you; then you rebelled against the commandment of the LORD your God, and you did not believe him, nor listen to his voice.
Da Herren sendte dere fra Kadesh-Barnea, og sa: Gå opp og besitt landet som jeg har gitt dere; da var dere opprørske mot Herrens Guds bud, og dere trodde ham ikke, og lyttet ikke til hans stemme.
Og da Herren sendte dere fra Kadesh-Barnea og sa: Gå opp og ta landet som jeg har gitt dere, da gjorde dere Herrens ord til skamme og lyttet ikke til Hans røst.
Og da Herren sendte dere fra Kadesj-Barnea, og sa: Gå opp og besitt landet som jeg har gitt dere; da gjorde dere opprør mot Herrens, deres Guds, befaling, og dere trodde ham ikke, heller ikke hørte på hans røst.
Og da Herren sendte dere fra Kadesh-Barnea og sa: Gå opp og ta landet jeg har gitt dere; gikk dere imot Herrens, deres Gud, ordre, hadde ingen tillit til ham, og ville ikke høre på hans stemme.
ad when the Lorde sent you from Cades Bernea sayenge: goo vpp and conquere the lond whiche I haue geuen you, ye disobeyed the mouth of the Lorde youre God, and nether beleued hi nor herkened vnto his voyce.
and wha he sent you from Cades Barnea, and sayde: Go vp, and conquere the londe which I haue geuen you. And ye were disobedient vnto the mouth of the LORDE youre God, and beleued not on him, and herkened not vnto his voyce:
Likewise when the Lord sent you from Kadesh-barnea, saying, Goe vp, and possesse the land which I haue giuen you, then ye rebelled against the commandement of the Lord your God, and beleeued him not, nor hearkened vnto his voyce.
Likewise when the Lorde sent you from Cades Barnea, saying, go vp and possesse the lande which I haue geuen you: you rebelled against the worde of the Lorde your God, and neither beleued him, nor hearkened vnto his voyce.
Likewise when the LORD sent you from Kadeshbarnea, saying, Go up and possess the land which I have given you; then ye rebelled against the commandment of the LORD your God, and ye believed him not, nor hearkened to his voice.
When Yahweh sent you from Kadesh-barnea, saying, Go up and possess the land which I have given you; then you rebelled against the commandment of Yahweh your God, and you didn't believe him, nor listen to his voice.
and in Jehovah's sending you from Kadesh-Barnea, saying, Go up, and possess the land which I have given to you, then ye provoke the mouth of Jehovah your God, and have not given credence to Him, nor hearkened to His voice;
And when Jehovah sent you from Kadesh-barnea, saying, Go up and possess the land which I have given you; then ye rebelled against the commandment of Jehovah your God, and ye believed him not, nor hearkened to his voice.
And when Jehovah sent you from Kadesh-barnea, saying, Go up and possess the land which I have given you; then ye rebelled against the commandment of Jehovah your God, and ye believed him not, nor hearkened to his voice.
And when the Lord sent you from Kadesh-barnea, saying, Go up and take the land which I have given you; you went against the orders of the Lord your God, and had no faith in him, and would not give ear to his voice.
When Yahweh sent you from Kadesh Barnea, saying, "Go up and possess the land which I have given you;" then you rebelled against the commandment of Yahweh your God, and you didn't believe him, nor listen to his voice.
And when he sent you from Kadesh-Barnea and told you,“Go up and possess the land I have given you,” you rebelled against the LORD your God and would neither believe nor obey him.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
26Men dere ville ikke gå opp, men var ulydige mot HERREN deres Guds bud.
27Dere klaget i teltene deres og sa: Fordi HERREN hatet oss, har han ført oss ut av Egypt for å gi oss i amorittenes hånd, for å ødelegge oss.
41Da svarte dere meg og sa: Vi har syndet mot HERREN, vi vil nå gå opp og kjempe, som HERREN vår Gud har befalt oss. Og hver mann av dere tok på seg sine våpen og var klare til å gå opp til fjellet.
42Og HERREN sa til meg: Si til dem: Gå ikke opp, og kjemp ikke, for jeg er ikke blant dere; ellers vil dere bli slått ned av deres fiender.
43Så talte jeg til dere; men dere hørte ikke, men var opprørske mot HERRENS bud, og gikk opp til fjellet i overmot.
24Fra den dag jeg lærte dere å kjenne, har dere vært opprørske mot Herren.
32Men i denne saken trodde dere ikke på HERREN deres Gud,
33som gikk foran dere på veien for å finne et sted for dere å slå leir, i ild om natten for å vise dere den veien dere skulle gå, og i en sky om dagen.
34Og HERREN hørte lyden av deres ord, og ble vred og sverget,
22Og i Tabera og i Massa og i Kibrot Hattaava hisset dere Herren til vrede.
7Hvorfor skal dere motløse Israels barns hjerte fra å dra over til landet som Herren har gitt dem?
8Slik gjorde deres fedre da jeg sendte dem fra Kadesh-Barnea for å se landet.
9For da de dro opp til Eshkols dal og så landet, motløste de Israels barns hjerte, så de ikke ville dra inn i landet som Herren hadde gitt dem.
7Husk og glem ikke hvordan du vekte Herrens, din Guds harme i ørkenen; fra dagen du dro ut av Egyptens land til dere kom til dette stedet har dere vært opprørske mot Herren.
8Også i Horeb vakte dere Herrens vrede, slik at Herren ble vred på dere for å ødelegge dere.
12Men Herren sa til Moses og Aron: «Fordi dere ikke trodde på meg til å hellige meg for Israels barns øyne, skal dere ikke føre denne menigheten inn i det landet jeg har gitt dem.»
14For dere var ulydige mot mitt ord i ørkenen Sin, da menigheten kranglet, for å hellige meg ved vannet foran deres øyne. Dette er Meribas vann i Kadesj i ørkenen Sin.»
19Og da vi dro fra Horeb, vandret vi gjennom hele den store og fryktinngytende ørkenen som dere så, på veien til amorittenes fjelland, slik HERREN vår Gud hadde befalt oss, og vi kom til Kadesh-Barnea.
20Og jeg sa til dere: Dere er kommet til amorittenes fjelland, som HERREN vår Gud gir oss.
21Se, HERREN din Gud har gitt landet foran deg: Gå opp og ta det i eie, slik som HERREN, dine fedres Gud, har sagt til deg; frykt ikke og vær ikke motløs.
22Og dere kom alle nær til meg og sa: La oss sende menn foran oss, så de kan utforske landet for oss og komme tilbake med beskjed om veien vi skal ta og byene vi skal komme til.
15Du ga dem brød fra himmelen for deres sult og lot vann komme frem fra klippen for deres tørst. Du befalte dem å gå inn og ta i eie det landet som du med ed hadde lovet å gi dem.
16Men de og våre fedre handlet egenrådig, gjorde nakkene stive og lyttet ikke til dine bud.
17De nektet å lyde, og glemte dine under som du hadde gjort blant dem. De gjorde nakkene stive, og i deres opprør tok de seg en fører for å vende tilbake til slaveriet, men du er en Gud som er klar til å tilgi, nådig og barmhjertig, sen til vrede og av stor godhet, og du overga dem ikke.
24Men de foraktet det deilige landet, de trodde ikke på hans ord.
25Men klaget i sine telt og hørte ikke på Herrens røst.
37HERREN ble også sint på meg for deres skyld og sa: Du skal heller ikke komme inn der.
51Fordi dere sviktet meg blant Israels barn ved Meriba-Kadeshs vann i Zins ørken, fordi dere ikke helliget meg blant Israels barn.
52Du skal se landet foran deg, men dit inn skal du ikke komme, til landet som jeg gir Israels barn.
13Men om dere sier: «Vi vil ikke bo i dette landet» og ikke adlyder Herrens stemme,
23Og de kom inn og tok det i eie; men de adlød ikke din røst, heller ikke vandret de i din lov; de har ikke gjort etter alt hva du befalte dem å gjøre; derfor lot du all denne ulykken komme over dem.
45Og dere vendte tilbake og gråt for HERRENS ansikt, men HERREN ville ikke høre deres røst, eller lytte til dere.
18Men at dere må vende dere bort i dag fra å følge Herren? Dere gjør opprør i dag mot Herren, og i morgen vil hans vrede komme over hele Israels menighet.
19Men hvis deres eiendomsland er urent, gå over til Herrens eiendomsland, der Herrens tabernakel bor, og ta et sted blant oss. Men gjør ikke opprør mot Herren, og ikke gjør opprør mot oss, ved å bygge dere et alter bortsett fra Herrens, vår Guds, alter.
23de skal ikke se det landet som jeg sverget til deres fedre, og ingen av dem som har foraktet meg, skal se det.
11Ingen av mennene som dro opp fra Egypt, fra tjue år og oppover, skal se det land som jeg sverget til Abraham, Isak og Jakob, fordi de ikke fulgte meg helhjertet,
10Og jeg sa til dere: Jeg er Herren deres Gud; frykt ikke gudene til amorittene, i hvis land dere bor. Men dere har ikke adlydt min røst.
41Og Moses sa: «Hvorfor bryter dere nå Herrens befaling? Det vil ikke lykkes.
26Men Herren var vred på meg for deres skyld og ville ikke høre på meg; og Herren sa til meg: La det være nok; tal ikke mer til meg om denne saken.
29Deres kropper skal falle i denne ørkenen; og alle som er blitt talt blant dere, fra tjue år gamle og oppover, dere som har klaget mot meg,
30sannelig, ingen av dere skal komme inn i det landet som jeg med høy hånd har sverget å gi dere å bo i, bortsett fra Kaleb, Jefunnes sønn, og Josva, Nuns sønn.
12Fordi de ikke adlød Herrens, deres Guds, røst, men brøt hans pakt, alt det Moses, Herrens tjener, hadde befalt. De hørte ikke og gjorde det ikke.
21Og Herren var sint på meg for deres skyld, og han sverget at jeg ikke skulle gå over Jordan og ikke skulle komme inn i det gode landet som Herren din Gud gir deg som arv.
9For dere har ennå ikke kommet til roen og til arven som Herren deres Gud gir dere.
26Likevel handlet de ulydig og trosset deg, kastet din lov bak seg og drepte dine profeter som advarte dem for å vende dem tilbake til deg. De forårsaket store provokasjoner.
6For Israels barn vandret i ørkenen i førti år, til hele folket, krigerne som kom ut av Egypt, var borte, fordi de ikke hadde adlydt HERRENS røst. For HERREN hadde sverget at han ikke ville la dem se landet som HERREN hadde sverget til deres fedre å gi oss, et land som flyter av melk og honning.
11Og Herren sa til Moses: «Hvor lenge skal dette folket forakte meg? Hvor lenge vil de nekte å tro på meg, til tross for alle tegnene jeg har gjort blant dem?
9Bare gjør ikke opprør mot Herren, og frykt ikke for folkene i landet, for de er som brød for oss. Deres beskyttelse har forlatt dem, og Herren er med oss; frykt dem derfor ikke.»
5Og hva han gjorde for dere i ørkenen, helt til dere kom til dette stedet.