4 Mosebok 32:7
Hvorfor skal dere motløse Israels barns hjerte fra å dra over til landet som Herren har gitt dem?
Hvorfor skal dere motløse Israels barns hjerte fra å dra over til landet som Herren har gitt dem?
Hvorfor gjør dere israelittene motløse så de ikke går inn i landet som Herren har gitt dem?
Hvorfor vil dere gjøre israelittene motløse, så de ikke går over til landet som Herren har gitt dem?
Hvorfor vil dere ta motet fra Israels barn så de ikke går inn i landet som Herren har gitt dem?
Hvorfor vil dere skape motgang for Israels barn og gjøre det vanskelig for dem å gå inn i det landet som Herren har gitt dem?
Og hvorfor skremmer dere Israels barn fra å gå inn i landet som Herren har gitt dem?
Og hvorfor vil dere motvirke Israelittenes hjerte fra å dra over til landet som Herren har gitt dem?
Hvorfor vil dere vende hjertet til israelittene bort fra å dra inn i det landet Herren har gitt dem?
Hvorfor vil dere demotivere hjertet til Israels barn fra å dra over til landet som Herren har gitt dem?
Og hvorfor demper dere Israels hjerte, slik at de ikke vil krysse inn i landet som HERREN har gitt dem?
Hvorfor vil dere demotivere hjertet til Israels barn fra å dra over til landet som Herren har gitt dem?
Hvorfor vil dere demoralisere Israels barn så de avstår fra å gå inn i det landet som Herren har gitt dem?
Why would you discourage the hearts of the Israelites from crossing into the land that the Lord has given them?
Hvorfor vil dere avlede hjertet til Israels barn fra å gå over til det landet som Herren har gitt dem?
Og hvi forvende I Israels Børns Hjerte fra at drage over til det Land, som Herren haver givet dem?
And wherefore discourage ye the heart of the children of Israel from going over into the land which the LORD hath given them?
Hvorfor forhindrer dere Israels barns mot fra å dra inn i landet som Herren har gitt dem?
And why discourage the heart of the children of Israel from going over into the land which the LORD has given them?
Hvorfor avleder dere hjertene til Israels barn fra å krysse inn i det landet som Herren har gitt dem?
Og hvorfor vil dere motvirke Israels sønner fra å gå over til landet som Herren har gitt dem?
Hvorfor vil dere motløse hjertet til Israels barn fra å gå over til landet som Herren har gitt dem?
Hvorfor vil dere ta fra Israels barn ønsket om å gå inn i landet som Herren har gitt dem?
And wherefore discourage ye{H5106} the heart{H3820} of the children{H1121} of Israel{H3478} from going over{H5674} into the land{H776} which Jehovah{H3068} hath given{H5414} them?
And wherefore discourage ye{H5106}{(H8686)}{(H8675)}{H5106}{(H8799)} the heart{H3820} of the children{H1121} of Israel{H3478} from going over{H5674}{(H8800)} into the land{H776} which the LORD{H3068} hath given{H5414}{(H8804)} them?
Wherfore discorage ye the hertes of the children of Israel for to goo ouer into the londe which the Lorde hath geue them?
Wherfore turne ye ye hertes of the children of Israel, that they shulde not go ouer in to the londe that the LORDE shall geue them?
Wherefore now discourage ye the heart of the children of Israel, to goe ouer into the lande, which the Lorde hath giuen them?
Wherfore discourage ye the heart of the children of Israel, that they shoulde not go ouer into the lande which the Lorde hath geuen them?
And wherefore discourage ye the heart of the children of Israel from going over into the land which the LORD hath given them?
Why discourage you the heart of the children of Israel from going over into the land which Yahweh has given them?
and why discourage ye the heart of the sons of Israel from passing over unto the land which Jehovah hath given to them?
And wherefore discourage ye the heart of the children of Israel from going over into the land which Jehovah hath given them?
And wherefore discourage ye the heart of the children of Israel from going over into the land which Jehovah hath given them?
Why would you take from the children of Israel the desire to go over into the land which the Lord has given them?
Why do you discourage the heart of the children of Israel from going over into the land which Yahweh has given them?
Why do you frustrate the intent of the Israelites to cross over into the land which the LORD has given them?
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
8 Slik gjorde deres fedre da jeg sendte dem fra Kadesh-Barnea for å se landet.
9 For da de dro opp til Eshkols dal og så landet, motløste de Israels barns hjerte, så de ikke ville dra inn i landet som Herren hadde gitt dem.
10 Den gangen ble Herrens vrede opptent, og han sverget og sa:
11 Ingen av mennene som dro opp fra Egypt, fra tjue år og oppover, skal se det land som jeg sverget til Abraham, Isak og Jakob, fordi de ikke fulgte meg helhjertet,
5 De sa videre: Hvis vi har funnet nåde i dine øyne, la dette land bli gitt til dine tjenere som besittelse, og før oss ikke over Jordan.
6 Men Moses sa til Gad og Rubens barn: Skal deres brødre gå i krig mens dere blir boende her?
26 Men dere ville ikke gå opp, men var ulydige mot HERREN deres Guds bud.
27 Dere klaget i teltene deres og sa: Fordi HERREN hatet oss, har han ført oss ut av Egypt for å gi oss i amorittenes hånd, for å ødelegge oss.
28 Hvor skal vi gå opp? Våre brødre har gjort våre hjerter motløse, og sier: Folket er større og høyere enn vi, byene er store og befestet opp til himmelen; og dessuten har vi sett Anakittenes sønner der.
29 Da sa jeg til dere: Vær ikke redde, og vær ikke redde for dem.
7 Og Moses kalte Josva til seg og sa til ham i nærvær av hele Israel: Vær sterk og modig, for du skal føre dette folket inn i det landet som Herren har sverget å gi deres fedre, og du skal gi det til dem som arv.
29 og Moses sa til dem: Hvis Gads barn og Rubens barn går over Jordan bevæpnet med dere foran Herrens åsyn, og landet blir underkuet for dere, da skal dere gi dem Gileads land som besittelse.
30 Men hvis de ikke går over bevæpnet med dere, skal de ha besittelser blant dere i Kanaans land.
3 Josva sa til Israels barn: «Hvor lenge vil dere nøle med å ta i eie det landet som Herren, deres fedres Gud, har gitt dere?»
21 Se, HERREN din Gud har gitt landet foran deg: Gå opp og ta det i eie, slik som HERREN, dine fedres Gud, har sagt til deg; frykt ikke og vær ikke motløs.
22 Og dere kom alle nær til meg og sa: La oss sende menn foran oss, så de kan utforske landet for oss og komme tilbake med beskjed om veien vi skal ta og byene vi skal komme til.
37 HERREN ble også sint på meg for deres skyld og sa: Du skal heller ikke komme inn der.
38 Men Josva, Nuns sønn, som står foran deg, han skal gå inn der: Oppmuntre ham, for han skal overlate landet til Israel som arv.
39 Og deres små barn, som dere sa ville bli et bytte, og deres barn som i dag ikke vet forskjell på godt og ondt, de skal gå inn der, og til dem vil jeg gi det, og de skal eie det.
25 For Herren har gjort Jordan til en grense mellom oss og dere, Reubens barn og Gads barn. Dere har ingen del i Herren, så deres barn vil få våre barn til å slutte å frykte Herren.
3 Hvorfor har Herren ført oss til dette landet, for å falle for sverd, mens våre koner og barn blir bytte? Er det ikke bedre for oss å vende tilbake til Egypt?»
6 Vær sterk og modig, for til dette folket skal du fordele som arv det landet jeg sverget deres fedre å gi dem.
32 Vi vil gå over bevæpnet for Herrens åsyn til Kanaans land, så vår arv på denne siden av Jordan blir vår.
23 Og da Herren sendte dere fra Kadesj-Barnea og sa: Gå opp og ta det landet i eie som jeg har gitt dere, gjorde dere opprør mot Herrens, deres Guds bud, og dere trodde ham ikke, heller ikke hørte dere på hans røst.
28 Men be Josva, styrk og oppmuntre ham; for han skal gå over foran dette folk, og han skal gi dem landet som du vil se.
31 Men deres små barn, som dere sa skulle bli bytte, dem vil jeg føre inn, og de skal kjenne det landet som dere har foraktet.
41 Og Moses sa: «Hvorfor bryter dere nå Herrens befaling? Det vil ikke lykkes.
52 Du skal se landet foran deg, men dit inn skal du ikke komme, til landet som jeg gir Israels barn.
47 For dette er ingen tom ting for dere; for det er deres liv: og gjennom dette ord skal dere forlenge dagene i landet dere krysser Jordan for å erobre.
9 De svarte: 'Reis dere, la oss dra opp mot dem! Vi har sett landet, og se, det er veldig godt. Blir dere sittende? Vær ikke trege med å dra og ta landet i besittelse.'
15 Og de kom til Reubens barn, Gads barn og den halve Manasse stamme i Gilead-landet og talte med dem og sa:
7 Vend om og reis videre, gå til amorittenes fjelland og til alle stedene omkring, i sletten, i fjellene, i lavlandet, i sørlandet og ved havkysten, til Kanaans land og Libanon, til den store elven, elven Eufrat.
8 Se, jeg har gitt landet foran dere: Gå inn og ta det i eie, landet som HERREN sverget å gi til deres fedre, Abraham, Isak og Jakob, og til deres etterkommere.
20 Moses sa til dem: Hvis dere vil gjøre dette, hvis dere vil gå bevæpnet foran Herren til krig,
7 Og de talte til hele Israels menighet og sa: «Landet som vi dro igjennom for å utforske det, er et meget godt land.
49 Gå opp til disse fjellene i Abarim, til Nebo-fjellet, som er i Moabs land, overfor Jeriko, og se Kanaans land som jeg gir til Israels barn som deres eie.
9 Da vendte Reubens barn, Gads barn og den halve Manasse stamme tilbake og dro fra Israels barn ut av Silo, som er i Kanaans land, for å gå til Gilead-landet, til deres eiendomsland, som de hadde fått etter Herrens befaling ved Moses.
17 Dersom du sier i hjertet ditt: Disse nasjonene er flere enn jeg; hvordan kan jeg drive dem ut?
12 Og Herren sa til Moses: «Gå opp på denne Abarim-fjellet og se det landet som jeg har gitt Israels barn.
23 Og han ga Josva, Nuns sønn, et oppdrag og sa: Vær sterk og modig, for du skal føre Israels barn inn i det landet jeg har sverget å gi dem, og jeg vil være med deg.
15 Herren sa til Moses: 'Hvorfor roper du til meg? Si til Israels barn at de skal dra videre.
21 Og Herren var sint på meg for deres skyld, og han sverget at jeg ikke skulle gå over Jordan og ikke skulle komme inn i det gode landet som Herren din Gud gir deg som arv.
42 Og HERREN sa til meg: Si til dem: Gå ikke opp, og kjemp ikke, for jeg er ikke blant dere; ellers vil dere bli slått ned av deres fiender.
8 Med dem har Rubenittene og Gadittene mottatt sin arv, som Moses ga dem, på andre siden av Jordan mot øst, slik Moses, Herrens tjener, ga dem.
16 Og Herren talte til Moses og sa:
1 Israels barn av Ruben og Gad hadde en stor mengde buskap. Da de så Jazers land og Gileads land, ble de klar over at det var et område egnet til buskap;
2 og Gad og Rubens barn kom og talte til Moses, Eleasar, presten, og lederne for menigheten, og sa:
6 For Israels barn vandret i ørkenen i førti år, til hele folket, krigerne som kom ut av Egypt, var borte, fordi de ikke hadde adlydt HERRENS røst. For HERREN hadde sverget at han ikke ville la dem se landet som HERREN hadde sverget til deres fedre å gi oss, et land som flyter av melk og honning.
4 De reiste fra fjellet Hor på veien til Rødehavet for å unngå Edoms land. Folkets sjel ble motløs på grunn av veien.
7 Josva sa: Å Herre Gud, hvorfor har du i det hele tatt ført dette folket over Jordan for å overgi oss i amorittenes hånd, for å ødelegge oss? Å, om vi bare hadde vært tilfreds med å bli på den andre siden av Jordan!