Josva 18:3
Josva sa til Israels barn: «Hvor lenge vil dere nøle med å ta i eie det landet som Herren, deres fedres Gud, har gitt dere?»
Josva sa til Israels barn: «Hvor lenge vil dere nøle med å ta i eie det landet som Herren, deres fedres Gud, har gitt dere?»
Da sa Josva til israelittene: Hvor lenge vil dere somle med å gå og ta landet i eie, det landet som Herren, deres fedres Gud, har gitt dere?
Da sa Josva til Israels barn: Hvor lenge vil dere være trege med å gå inn og ta landet i eie, det som Herren, deres fedrenes Gud, har gitt dere?
Da sa Josva til Israels barn: Hvor lenge vil dere være trege med å gå inn og ta i eie landet som Herren, deres fedres Gud, har gitt dere?
Da sa Josva til Israels barn: Hvor lenge vil dere nøle med å gå og ta i eie det landet som Herren, deres fedres Gud, har gitt dere?
Og Josva sa til Israels barn: Hvor lenge skal dere være trege med å gå for å ta i besittelse det landet som Herren, deres fedres Gud, har gitt dere?
Josva sa til Israels barn: Hvor lenge skal dere vente med å ta i eie landet som Herren, deres fedres Gud, har gitt dere?
Og Josva sa til Israels folk: «Hvor lenge skal dere vente med å gå og ta i eie det landet som Herren, deres fedres Gud, har gitt dere?»
Josva sa til Israels barn: Hvor lenge vil dere somler med å gå og ta i besittelse det landet som Herren, deres fedres Gud, har gitt dere?
Og Josva sa til Israels barn: Hvor lenge skal dere nøle med å innta det landet som HERRENS Gud, deres fedres Gud, har gitt dere?
Josva sa til Israels barn: Hvor lenge vil dere somler med å gå og ta i besittelse det landet som Herren, deres fedres Gud, har gitt dere?
Da sa Josva til Israels barn: «Hvor lenge vil dere nøle med å innta det landet som Herren, deres fedres Gud, har gitt dere?»
Joshua said to the Israelites, "How long will you delay entering to take possession of the land that the LORD, the God of your ancestors, has given you?
Da sa Josva til Israels barn: Hvor lenge vil dere vente før dere går inn og tar i eie landet som Herren, deres fedres Gud, har gitt dere?
Og Josva sagde til Israels Børn: Hvorlænge ere I (saa) efterladne at komme til at eie Landet, som Herren, Eders Fædres Gud, haver givet eder?
And hua said unto the children of Israel, How long are ye slack to go to possess the land, which the LORD God of your fathers hath given you?
Josva sa til Israels barn: Hvor lenge vil dere vente med å ta landet i eie, det som Herren, deres fedres Gud, har gitt dere?
And Joshua said to the children of Israel, How long will you delay to go and possess the land which the LORD God of your fathers has given you?
Josva sa til Israels barn: Hvor lenge skal dere nøle med å ta i eie det landet som Herren, deres fedres Gud, har gitt dere?
Josva sa til Israels sønner: 'Hvor lenge skal dere somler med å innta landet som Herren, deres fedres Gud, har gitt dere?'
Josva sa til Israels barn: Hvor lenge vil dere vente med å innta landet som Herren, deres fedres Gud, har gitt dere?
Da sa Josva til Israels barn: Hvorfor er dere så trege til å dra inn og ta deres arv i landet som Herren, deres fedres Gud, har gitt dere?
And Joshua{H3091} said{H559} unto the children{H1121} of Israel,{H3478} How long are ye slack{H7503} to go{H935} in to possess{H3423} the land,{H776} which Jehovah,{H3068} the God{H430} of your fathers,{H1} hath given{H5414} you?
And Joshua{H3091} said{H559}{(H8799)} unto the children{H1121} of Israel{H3478}, How long are ye slack{H7503}{(H8693)} to go{H935}{(H8800)} to possess{H3423}{(H8800)} the land{H776}, which the LORD{H3068} God{H430} of your fathers{H1} hath given{H5414}{(H8804)} you?
And Iosua sayde vnto the children of Israel: How longe are ye so slowe, to go and coquere the londe, which the LORDE God of youre fathers hath geuen you?
Therefore Ioshua said vnto the children of Israel, Howe long are ye so slacke to enter and possesse the land which the Lord God of your fathers hath giuen you?
And Iosuah sayde vnto the children of Israel: Howe long are ye so slacke to come and possesse the lande whiche the Lord God of your fathers hath geuen you?
And Joshua said unto the children of Israel, How long [are] ye slack to go to possess the land, which the LORD God of your fathers hath given you?
Joshua said to the children of Israel, How long are you slack to go in to possess the land, which Yahweh, the God of your fathers, has given you?
and Joshua saith unto the sons of Israel, `Till when are ye remiss to go in to possess the land which He hath given to you, Jehovah, God of your fathers?
And Joshua said unto the children of Israel, How long are ye slack to go in to possess the land, which Jehovah, the God of your fathers, hath given you?
And Joshua said unto the children of Israel, How long are ye slack to go in to possess the land, which Jehovah, the God of your fathers, hath given you?
Then Joshua said to the children of Israel, Why are you so slow to go in and take up your heritage in the land which the Lord, the God of your fathers, has given you?
Joshua said to the children of Israel, "How long will you neglect to go in to possess the land, which Yahweh, the God of your fathers, has given you?
So Joshua said to the Israelites:“How long do you intend to put off occupying the land the LORD God of your ancestors has given you?
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1 Nå var Josva gammel og langt ute i årene; og Herren sa til ham: Du er gammel og langt ute i årene, men det er fortsatt veldig mye land som gjenstår å innta.
8 Se, jeg har gitt landet foran dere: Gå inn og ta det i eie, landet som HERREN sverget å gi til deres fedre, Abraham, Isak og Jakob, og til deres etterkommere.
9 De svarte: 'Reis dere, la oss dra opp mot dem! Vi har sett landet, og se, det er veldig godt. Blir dere sittende? Vær ikke trege med å dra og ta landet i besittelse.'
21 Se, HERREN din Gud har gitt landet foran deg: Gå opp og ta det i eie, slik som HERREN, dine fedres Gud, har sagt til deg; frykt ikke og vær ikke motløs.
2 Det var fortsatt sju stammer i Israel som ennå ikke hadde mottatt sin arv.
15 inntil Herren har gitt deres brødre hvile, slik han ga dere, og de også har overtatt det landet Herren deres Gud gir dem. Så skal dere vende tilbake til deres eget land og eie det, som Moses, Herrens tjener, ga dere på denne siden av Jordan, mot soloppgangen.
18 Og jeg befalte dere på den tiden, og sa: Herren deres Gud har gitt dere dette landet til å ta i eie; väpnede skal dere dra over foran deres brødre, Israels barn, alle væpnede for strid.
10 Da befalte Josva folkets offiserer og sa,
11 Gå gjennom leiren og gi folket denne befaling: Forbered proviant, for om tre dager skal dere krysse over Jordan for å innta det landet Herren deres Gud gir dere til eiendom.
12 Til rubenittene, gadittene og halvdelen av Manasses stamme talte Josva også og sa,
13 Husk det ordet Moses, Herrens tjener, ga dere: Herren deres Gud gir dere hvile og har gitt dere dette landet.
38 Men Josva, Nuns sønn, som står foran deg, han skal gå inn der: Oppmuntre ham, for han skal overlate landet til Israel som arv.
39 Og deres små barn, som dere sa ville bli et bytte, og deres barn som i dag ikke vet forskjell på godt og ondt, de skal gå inn der, og til dem vil jeg gi det, og de skal eie det.
31 For dere skal krysse over Jordan for å gå inn og eie landet som Herren deres Gud gir dere, og dere skal eie det og bo i det.
7 Og Moses kalte Josva til seg og sa til ham i nærvær av hele Israel: Vær sterk og modig, for du skal føre dette folket inn i det landet som Herren har sverget å gi deres fedre, og du skal gi det til dem som arv.
7 Hvorfor skal dere motløse Israels barns hjerte fra å dra over til landet som Herren har gitt dem?
23 Og Josva tok hele landet slik som Herren hadde sagt til Moses; og Josva ga det som arv til Israel etter deres inndelinger i stammene deres. Og landet hadde ro fra krig.
3 Herren din Gud, han vil gå foran deg. Han vil ødelegge disse nasjonene foran deg, og du skal ta landet deres i eie. Josva skal gå foran deg, slik Herren har sagt.
28 Men be Josva, styrk og oppmuntre ham; for han skal gå over foran dette folk, og han skal gi dem landet som du vil se.
9 Joshua sa til Israels barn: Kom hit og hør Herrens, deres Guds, ord.
4 Uttak tre menn fra hver stamme, så skal jeg sende dem av sted. De skal reise gjennom landet og beskrive det, slik det skal deles mellom dere, og komme tilbake til meg.
20 Inntil Herren gir hvile til deres brødre, som til dere, og de får ta i eie landet Herren deres Gud gir dem på den andre siden av Jordan; så skal dere vende tilbake, hver til sin egen eiendom, som jeg har gitt dere.
21 Og jeg befalte Josva på den tiden, og sa: Dine øyne har sett alt som Herren deres Gud har gjort med disse to kongene; slik skal Herren gjøre med alle kongeriker du passerer.
6 Da Josva lot folket gå, dro Israels barn til sine arvelodder for å ta landet i eie.
53 Dere skal drive bort landets innbyggere og bo i det, for jeg har gitt dere landet til å eie.
1 Dette er områdene som Israels barn arvet i Kanaans land, som Eleasar, presten, og Josva, Nuns sønn, og lederne av fedrene til Israels stammer fordelte til dem som arv.
6 Vær sterk og modig, for til dette folket skal du fordele som arv det landet jeg sverget deres fedre å gi dem.
2 Moses, min tjener, er død; stå nå opp, og gå over Jordan, du og hele dette folket, til det landet jeg gir dem, Israels barn.
3 Hvert sted hvor foten deres trår, har jeg gitt dere, slik jeg sa til Moses.
4 Og nå har Herren, deres Gud, gitt deres brødre hvile, slik han lovet dem. Vend nå tilbake og gå til deres telt og til deres eiendomsland som Moses, Herrens tjener, ga dere på den andre siden av Jordan.
11 Og Herren sa til meg: Stå opp, led folket så de kan gå inn og ta i eie landet som jeg lovet deres fedre å gi dem.
24 Så kom barna inn og tok landet i eie, og du underkastet de som bodde i landet, kanaaneerne, og ga dem i deres hender, med deres konger og folket i landet, så de kunne gjøre med dem som de selv ønsket.
9 For dere har ennå ikke kommet til roen og til arven som Herren deres Gud gir dere.
6 For Israels barn vandret i ørkenen i førti år, til hele folket, krigerne som kom ut av Egypt, var borte, fordi de ikke hadde adlydt HERRENS røst. For HERREN hadde sverget at han ikke ville la dem se landet som HERREN hadde sverget til deres fedre å gi oss, et land som flyter av melk og honning.
22 så skal landet underkues foran Herren, og dere skal vende tilbake og bli uskadd for Herren og for Israel, og dette landet skal bli deres besittelse for Herren.
23 Og han ga Josva, Nuns sønn, et oppdrag og sa: Vær sterk og modig, for du skal føre Israels barn inn i det landet jeg har sverget å gi dem, og jeg vil være med deg.
1 Lang tid etter at Herren hadde gitt Israel ro fra alle fiendene rundt dem, ble Josva gammel og godt opp i årene.
23 Så nå har Herren, Israels Gud, drevet ut amorittene for sitt folk Israel, og du skal ta deres plass?
8 Derfor skal dere holde alle de budene jeg befaler dere i dag, slik at dere kan bli sterke og gå inn og innta det landet dere drar for å innta.
9 Og for at dere skal leve lenge i landet som Herren sverget å gi til deres fedre og deres etterkommere, et land som flyter av melk og honning.
43 Så ga Herren Israel hele landet som han hadde sverget å gi til deres fedre, og de tok det i eie og bodde der.
8 Mennene reiste seg og dro av sted. Josva befalte dem som skulle beskrive landet: «Gå og reis gjennom landet og beskriv det, og kom tilbake til meg, så skal jeg kaste lodd for dere her foran Herren i Shiloh.»
51 Tal til Israels barn og si til dem: Når dere har krysset Jordan inn i Kanaans land,
5 Ikke på grunn av din rettferdighet, eller hjertets rettskaffenhet går du for å ta deres land i eie, men på grunn av disse nasjonenes ondskap driver Herren din Gud dem ut foran deg, for å oppfylle ordet som Herren har sverget til dine fedre, Abraham, Isak og Jakob.
10 Herren sa til Josva: Reis deg! Hvorfor ligger du på ditt ansikt?