Ruben og Gad ber om å få beiteland øst for Jordan
Rubenittene og gadittene hadde meget stor buskap. Da de så landet Jaser og landet Gilead, se, stedet var et sted for buskap.
Gadittene og rubenittene kom og sa til Moses, til presten Eleasar og til lederne for menigheten:
«Atarot, Dibon, Jaser, Nimra, Hesjbon, Elale, Sebam, Nebo og Beon,
landet som Herren har slått foran Israels menighet, er et land for buskap, og dine tjenere har buskap.
Om vi har funnet nåde for dine øyne, la dette landet bli gitt dine tjenere til eiendom; før oss ikke over Jordan.»
Moses irettesetter og advarer med eksempelet fra Kadesj-Barnea
Da sa Moses til gadittene og rubenittene: «Skal brødrene deres dra i krig, mens dere blir sittende her?
Hvorfor vil dere ta motet fra Israels barn så de ikke går inn i landet som Herren har gitt dem?
Slik gjorde fedrene deres da jeg sendte dem fra Kadesj-Barnea for å se landet.
De dro opp til Eskoldalen og så landet, og de tok motet fra Israels barn, så de ikke ville gå inn i landet som Herren hadde gitt dem.
Da ble Herrens vrede opptent den dagen, og han sverget:
Herren sverget dom; Moses advarer den nye generasjonen
Ingen av de mennene som dro opp fra Egypt, fra tjue år og oppover, skal få se det landet som jeg med ed lovte Abraham, Isak og Jakob, for de fulgte ikke trofast etter meg,
uten Kaleb, sønn av Jefunne, kenisitten, og Josva, Nuns sønn; for de fulgte Herren fullt og helt.
Så ble Herrens vrede opptent mot Israel, og han lot dem vandre i ørkenen i førti år, til hele slekten var til ende, den som gjorde det onde i Herrens øyne.
Og se, dere har trådt i fedrenes sted, en ny generasjon av syndige menn, for å legge enda mer til Herrens brennende vrede mot Israel.
Hvis dere vender dere bort fra ham, vil han igjen la dem bli værende i ørkenen, og dere vil ødelegge hele dette folket.»
Gad og Ruben tilbyr å kjempe; familiene blir tilbake
Da trådte de fram for ham og sa: «Vi vil bygge innhegninger for småfeet vårt her og byer for barna våre,
men vi vil selv væpne oss raskt og gå foran Israels barn til vi har ført dem til deres sted. Våre barn skal bo i befestede byer, trygge for landets innbyggere.
Vi vil ikke vende tilbake til husene våre før Israels barn, hver og en, har fått sin arvelodd.
For vi skal ikke få arv sammen med dem på den andre siden av Jordan og videre, for vår arv har kommet til oss på østsiden av Jordan.»
Moses fastsetter vilkår for arven og advarer om skyld
Moses sa til dem: «Hvis dere gjør dette – hvis dere væpner dere for Herren til krigen,
og hver våpenfør mann går over Jordan foran Herren, inntil han har drevet sine fiender bort fra seg,
og landet er blitt undertvunget for Herren, da kan dere vende tilbake. Da skal dere være skyldfrie overfor Herren og overfor Israel, og dette landet skal være deres eiendom for Herrens ansikt.
Men hvis dere ikke gjør dette, se, da synder dere mot Herren. Vit at deres synd vil finne dere.
Bygg dere byer for barna deres og innhegninger for småfeet, og gjør det som har gått ut av munnen deres.»
Avtalen bekreftes; Moses instruerer Eleasar, Josva og høvdingene
Da sa Gads og Rubens sønner til Moses: «Dine tjenere vil gjøre slik som min herre befaler.
Våre barn, konene våre, buskapen vår og alt vårt fe skal være der i byene i Gilead,
men dine tjenere vil gå over, alle våpenføre i hærens rekker, for Herren til krigen, slik min herre sier.»
Moses ga påbud om dem til presten Eleasar, til Josva, Nuns sønn, og til overhodene for fedreættene i Israels stammer.
Han sa til dem: «Dersom Gads sønner og Rubens sønner går over Jordan sammen med dere, alle våpenføre, til krigen for Herren, og landet blir lagt under dere,
men hvis de ikke går over sammen med dere som våpenføre, da skal de få eiendom blant dere i Kanaans land.»
Da svarte Gads og Rubens sønner: «Det som Herren har talt til dine tjenere, det vil vi gjøre.
Vi vil gå over som våpenføre for Herren inn i Kanaans land, men vår arvelodd skal bli hos oss på den andre siden av Jordan.»
Landet gis til Gad, Ruben og halve Manasse; byer bygges
Så ga Moses til Gads sønner, til Rubens sønner og til halve Manasses stamme, Josefs sønn, kongeriket til Sihon, amorittenes konge, og kongeriket til Og, Basans konge – landet med byene innenfor grensene, byene i landet rundt omkring.
Gadittene bygde Dibon, Atarot og Aroer,
Atarot-Sjofan, Jaser og Jogbeha,
Bet-Nimra og Bet-Haran – befestede byer og innhegninger for småfe.
Rubenittene bygde Hesjbon, Elale og Kirjatajim,
Nebo og Baal-Meon – navnene ble endret – og Sibma. De ga navn til byene som de bygde.
Manasses etterkommere inntar områder og gir byene nye navn
Sønnene av Makir, Manasses sønn, dro til Gilead, inntok det og drev ut amorittene som var der.
Moses ga Gilead til Makir, Manasses sønn, og han bosatte seg der.
Jair, Manasses sønn, dro av sted og tok deres landsbyer og kalte dem Havvot-Jair.
Nobah dro av sted og tok Kenat og dens datterbyer og kalte den Nobah etter sitt eget navn.