5 Mosebok 1:37

Moderne oversettelse av Bibelen fra 1611 KJV med hebraisk kontekst

HERREN ble også sint på meg for deres skyld og sa: Du skal heller ikke komme inn der.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • 4 Mos 20:12 : 12 Men Herren sa til Moses og Aron: «Fordi dere ikke trodde på meg til å hellige meg for Israels barns øyne, skal dere ikke føre denne menigheten inn i det landet jeg har gitt dem.»
  • 5 Mos 4:21 : 21 Og Herren var sint på meg for deres skyld, og han sverget at jeg ikke skulle gå over Jordan og ikke skulle komme inn i det gode landet som Herren din Gud gir deg som arv.
  • 5 Mos 34:4 : 4 Og Herren sa til ham: Dette er landet som Jeg sverget å gi til Abraham, Isak og Jakob, og sa: Jeg vil gi det til din ætt. Jeg har latt deg se det med dine egne øyne, men du skal ikke gå over dit.
  • 4 Mos 27:13-14 : 13 Og når du har sett det, skal du også bli samlet til ditt folk, slik Aron, din bror, ble samlet. 14 For dere var ulydige mot mitt ord i ørkenen Sin, da menigheten kranglet, for å hellige meg ved vannet foran deres øyne. Dette er Meribas vann i Kadesj i ørkenen Sin.»
  • 5 Mos 3:23-26 : 23 Og jeg ba Herren om nåde på den tiden og sa: 24 Å, Herre Gud, du har begynt å vise din tjener din storhet og din mektige hånd; for hvilken gud er der i himmelen eller på jorden som kan gjøre underverker som dine? 25 La meg, ber jeg dere, gå over og se det gode landet på den andre siden av Jordan, det gode fjellet og Libanon. 26 Men Herren var vred på meg for deres skyld og ville ikke høre på meg; og Herren sa til meg: La det være nok; tal ikke mer til meg om denne saken.
  • Sal 106:32-33 : 32 De vakte også vrede ved Meribas vann, slik at det gikk ille med Moses for deres skyld; 33 de utfordret hans ånd, så han talte ubetenksomt med sine lepper.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 88%

    21Og Herren var sint på meg for deres skyld, og han sverget at jeg ikke skulle gå over Jordan og ikke skulle komme inn i det gode landet som Herren din Gud gir deg som arv.

    22Men jeg må dø i dette landet, jeg må ikke gå over Jordan; men dere skal gå over og ta det gode landet i eie.

  • 84%

    26Men Herren var vred på meg for deres skyld og ville ikke høre på meg; og Herren sa til meg: La det være nok; tal ikke mer til meg om denne saken.

    27Gå opp på toppen av Pisga, løft øynene mot vest, nord, sør og øst, og se det med dine øyne; for du skal ikke gå over denne Jordan.

  • 80%

    34Og HERREN hørte lyden av deres ord, og ble vred og sverget,

    35Ingen av disse mennene fra denne onde generasjonen skal se det gode landet som jeg sverget å gi til deres fedre,

    36unntatt Kaleb, sønn av Jefunne; han skal se det, og til ham vil jeg gi det landet han har gått på, og til hans barn, fordi han har fulgt HERREN fullt ut.

  • 79%

    7Hvorfor skal dere motløse Israels barns hjerte fra å dra over til landet som Herren har gitt dem?

    8Slik gjorde deres fedre da jeg sendte dem fra Kadesh-Barnea for å se landet.

    9For da de dro opp til Eshkols dal og så landet, motløste de Israels barns hjerte, så de ikke ville dra inn i landet som Herren hadde gitt dem.

    10Den gangen ble Herrens vrede opptent, og han sverget og sa:

    11Ingen av mennene som dro opp fra Egypt, fra tjue år og oppover, skal se det land som jeg sverget til Abraham, Isak og Jakob, fordi de ikke fulgte meg helhjertet,

  • 78%

    42Og HERREN sa til meg: Si til dem: Gå ikke opp, og kjemp ikke, for jeg er ikke blant dere; ellers vil dere bli slått ned av deres fiender.

    43Så talte jeg til dere; men dere hørte ikke, men var opprørske mot HERRENS bud, og gikk opp til fjellet i overmot.

  • 78%

    29Deres kropper skal falle i denne ørkenen; og alle som er blitt talt blant dere, fra tjue år gamle og oppover, dere som har klaget mot meg,

    30sannelig, ingen av dere skal komme inn i det landet som jeg med høy hånd har sverget å gi dere å bo i, bortsett fra Kaleb, Jefunnes sønn, og Josva, Nuns sønn.

    31Men deres små barn, som dere sa skulle bli bytte, dem vil jeg føre inn, og de skal kjenne det landet som dere har foraktet.

  • 77%

    38Men Josva, Nuns sønn, som står foran deg, han skal gå inn der: Oppmuntre ham, for han skal overlate landet til Israel som arv.

    39Og deres små barn, som dere sa ville bli et bytte, og deres barn som i dag ikke vet forskjell på godt og ondt, de skal gå inn der, og til dem vil jeg gi det, og de skal eie det.

  • 77%

    51Fordi dere sviktet meg blant Israels barn ved Meriba-Kadeshs vann i Zins ørken, fordi dere ikke helliget meg blant Israels barn.

    52Du skal se landet foran deg, men dit inn skal du ikke komme, til landet som jeg gir Israels barn.

  • 77%

    26Men dere ville ikke gå opp, men var ulydige mot HERREN deres Guds bud.

    27Dere klaget i teltene deres og sa: Fordi HERREN hatet oss, har han ført oss ut av Egypt for å gi oss i amorittenes hånd, for å ødelegge oss.

  • 76%

    7Husk og glem ikke hvordan du vekte Herrens, din Guds harme i ørkenen; fra dagen du dro ut av Egyptens land til dere kom til dette stedet har dere vært opprørske mot Herren.

    8Også i Horeb vakte dere Herrens vrede, slik at Herren ble vred på dere for å ødelegge dere.

  • 75%

    22Og i Tabera og i Massa og i Kibrot Hattaava hisset dere Herren til vrede.

    23Og da Herren sendte dere fra Kadesj-Barnea og sa: Gå opp og ta det landet i eie som jeg har gitt dere, gjorde dere opprør mot Herrens, deres Guds bud, og dere trodde ham ikke, heller ikke hørte dere på hans røst.

  • 23de skal ikke se det landet som jeg sverget til deres fedre, og ingen av dem som har foraktet meg, skal se det.

  • 20Herrens vrede flammet opp mot Israel, og han sa: Fordi dette folket har overtrådt min pakt, som jeg ga deres fedre, og ikke har hørt på min røst,

  • 13Herrens vrede var opptent mot Israel, og han lot dem vandre i ørkenen førti år, til hele den generasjonen som hadde gjort ondt i Herrens øyne, var fortært.

  • 12Men Herren sa til Moses og Aron: «Fordi dere ikke trodde på meg til å hellige meg for Israels barns øyne, skal dere ikke føre denne menigheten inn i det landet jeg har gitt dem.»

  • 3Til et land som flyter av melk og honning. Men jeg vil ikke dra opp midt iblant dere, for dere er et stivnakket folk, og jeg kunne komme til å utrydde dere på veien.

  • 42Gå ikke opp, for Herren er ikke blant dere, for at dere ikke skal bli slått ned av deres fiender.

  • 24«Aron skal samles til sitt folk, for han skal ikke komme inn i det landet jeg har gitt til Israels barn, fordi dere var gjenstridige mot mitt ord ved Meribas vann.»

  • 18Men at dere må vende dere bort i dag fra å følge Herren? Dere gjør opprør i dag mot Herren, og i morgen vil hans vrede komme over hele Israels menighet.

  • 19For jeg var redd for vreden og harmen som Herren hadde vendt mot dere for å ødelegge dere. Men Herren hørte på meg den gang også.

  • 16«Fordi Herren ikke var i stand til å føre dette folket inn i det landet som han sverget til dem, har han drept dem i ørkenen.»

  • 14For dere var ulydige mot mitt ord i ørkenen Sin, da menigheten kranglet, for å hellige meg ved vannet foran deres øyne. Dette er Meribas vann i Kadesj i ørkenen Sin.»

  • 65For Herren hadde sagt om dem: 'De skal visselig dø i ørkenen.' Og det ble ikke igjen noen mann av dem, bortsett fra Kaleb, sønn av Jefunne, og Josva, sønn av Nun.

  • 2Og han sa til dem: Jeg er i dag hundre og tjue år. Jeg kan ikke lenger gå ut og komme inn, og Herren har sagt til meg: Du skal ikke gå over denne Jordan.

  • 11Og Herren sa til meg: Stå opp, led folket så de kan gå inn og ta i eie landet som jeg lovet deres fedre å gi dem.

  • 9Og Herrens vrede ble opptent mot dem, og han gikk bort.

  • 11Jeg sverget i min vrede: De skal ikke komme inn i min hvile.

  • 4Og Herren sa til ham: Dette er landet som Jeg sverget å gi til Abraham, Isak og Jakob, og sa: Jeg vil gi det til din ætt. Jeg har latt deg se det med dine egne øyne, men du skal ikke gå over dit.

  • 17at Herren talte til meg og sa:

  • 27Og Herrens vrede flammet opp mot dette landet og brakte over det alle forbannelsene som er skrevet i denne boken.

  • 15for Herren din Gud er en nidkjær Gud blant dere, ellers vil Herrens vrede brenne mot deg, og han vil utrydde deg fra jordens overflate.

  • 29Da sa jeg til dere: Vær ikke redde, og vær ikke redde for dem.