Over Jordan: Gud går foran for å beseire mektige folk
Hør, Israel! I dag skal du gå over Jordan for å komme inn og ta i eie folkeslag som er større og sterkere enn deg, byer store og befestet, med murer høye opp til himmelen.
Et stort og høyt folk, anakittenes etterkommere, som du kjenner og har hørt om: Hvem kan stå seg mot anakittene?
Du skal i dag vite at Herren din Gud er den som går foran deg, en fortærende ild. Han skal utslette dem og undertvinge dem for deg. Du skal drive dem ut og gjøre ende på dem raskt, slik Herren har sagt til deg.
Ikke for deres rettferd; løftet og folkenes ondskap avgjør
Si ikke i ditt hjerte, når Herren din Gud driver dem bort for deg: «For min rettferds skyld har Herren ført meg inn for å ta dette landet i eie.» Nei, det er på grunn av ondskapen hos disse folkeslagene at Herren driver dem bort for deg.
Ikke for din rettferd og ditt hjertes oppriktighet går du inn for å ta deres land i eie. Nei, det er på grunn av ondskapen hos disse folkeslagene at Herren din Gud driver dem bort for deg, og for å stadfeste det ordet som Herren med ed ga dine fedre, Abraham, Isak og Jakob.
Så vit da: Det er ikke for din rettferds skyld at Herren din Gud gir deg dette gode landet for at du skal ta det i eie, for du er et stivnakket folk.
Husk ørkenopprøret og vreden ved Horeb
Husk og glem ikke hvordan du vakte Herren din Guds vrede i ørkenen! Fra den dagen du dro ut av Egypt, til dere kom til dette stedet, har dere vært gjenstridige mot Herren.
Også ved Horeb gjorde dere Herren vred, og Herren ble så harm på dere at han ville utslette dere.
Tavlene mottas; folket faller fra, og ødeleggelse truer
Da jeg gikk opp på fjellet for å få steintavlene, paktens tavler som Herren hadde sluttet med dere, ble jeg på fjellet i førti dager og førti netter; jeg spiste ikke brød og drakk ikke vann.
Herren ga meg de to steintavlene, skrevet med Guds finger; på dem sto alt det som Herren hadde talt til dere på fjellet midt ut av ilden, på den dagen da forsamlingen var samlet.
Ved slutten av førti dager og førti netter ga Herren meg de to steintavlene, paktens tavler.
Da sa Herren til meg: «Stå opp, gå straks ned herfra! For ditt folk, som du førte ut av Egypt, har fordervet seg. De har skyndt seg bort fra den veien jeg befalte dem å gå; de har laget seg et støpt bilde.»
Herren sa til meg: «Jeg har sett dette folket, og se, det er et stivnakket folk.»
«La meg være, så vil jeg utslette dem og stryke ut navnet deres under himmelen. Men av deg vil jeg gjøre et folk som er mektigere og mer tallrikt enn dette.»
Moses går ned, ser kalven og knuser tavlene
Jeg vendte meg og gikk ned fra fjellet, som sto i brann, og de to paktstavlene hadde jeg i hendene.
Jeg så at dere hadde syndet mot Herren deres Gud; dere hadde laget dere en støpt kalv. Dere hadde fort vendt dere bort fra den veien Herren hadde befalt dere å gå.
Da grep jeg de to tavlene, kastet dem fra hendene og knuste dem for øynene deres.
Faste og forbønn; Aron spares, kalven tilintetgjøres
Så kastet jeg meg ned for Herren, som første gang, i førti dager og førti netter; jeg spiste ikke brød og drakk ikke vann, på grunn av all deres synd som dere hadde gjort ved å gjøre det som er ondt i Herrens øyne og vekke hans vrede.
For jeg gruet for den vrede og harme som Herren var så opprørt over dere med, at han ville utslette dere. Men Herren hørte på meg også denne gangen.
Også på Aron ble Herren meget vred og ville utslette ham; men jeg ba også for Aron den gangen.
Synden deres, kalven som dere hadde laget, tok jeg; jeg brente den i ilden, knuste den og malte den grundig til den ble helt fin som støv. Støvet kastet jeg i bekken som renner ned fra fjellet.
Flere steder for opprør; manglende tro og lydighet
Og ved Tabera, ved Massa og ved Kibrot-Hattaava gjorde dere Herren vred.
Da Herren sendte dere fra Kadesj-Barnea og sa: «Dra opp og ta landet i eie, det jeg har gitt dere,» var dere ulydige mot Herren deres Guds ord; dere trodde ikke på ham og hørte ikke på hans røst.
Dere har vært gjenstridige mot Herren fra den dagen jeg lærte dere å kjenne.
Moses' bønn: minn om fedrene, bevar ditt folk
Jeg lå derfor framfor Herren de førti dagene og de førti nettene da jeg lå der, for Herren hadde sagt at han ville utslette dere.
Jeg ba til Herren og sa: «Herre Gud, ødelegg ikke ditt folk og din arv, som du har løst ut ved din store makt, som du førte ut av Egypt med sterk hånd.»
«Kom i hu dine tjenere Abraham, Isak og Jakob! Vend ikke blikket mot dette folkets trass, mot dets ondskap og synd!»
«Ellers kan de i landet som du førte oss ut fra, si: ‘Fordi Herren ikke maktet å føre dem inn i det landet han hadde lovt dem, og fordi han hatet dem, førte han dem ut for å drepe dem i ørkenen.’»
Men de er ditt folk og din arv, som du har ført ut med din store kraft og din utrakte arm.