På den tiden sa Herren til meg at jeg skulle hogge ut to steintavler som de første og komme opp til ham på fjellet, og at jeg skulle lage meg en kiste av tre.

Han sa at han ville skrive på tavlene de ordene som sto på de første tavlene, de du hadde knust; og at jeg skulle legge dem i kisten.

Da laget jeg en kiste av akasietre og hogg ut to steintavler som de første. Så gikk jeg opp på fjellet, med de to tavlene i hånden.

Han skrev på tavlene, som den første innskriften, de ti ordene som Herren talte til dere på fjellet, midt ut av ilden, den dagen dere var samlet. Så ga Herren dem til meg.

Jeg vendte om og gikk ned fra fjellet. Jeg la tavlene i kisten som jeg hadde laget, og der ble de, slik Herren hadde befalt meg.

Israelittene brøt opp fra Be’erot-Bene-Jaakan til Moserah. Der døde Aron, og der ble han gravlagt; og Eleasar, hans sønn, gjorde prestetjeneste i hans sted.

Derfra dro de videre til Gudgoda, og fra Gudgoda til Jotbata, et land med rike vannløp.

På den tiden skilte Herren ut Levi stamme til å bære arken for Herrens pakt, til å stå fram for Herrens ansikt for å tjene ham og til å velsigne i hans navn – slik det er i dag.

Derfor fikk Levi ikke del og arv sammen med sine brødre; Herren er hans arv, slik Herren din Gud har sagt om ham.

Jeg ble stående på fjellet som de første dagene, i førti dager og førti netter. Også denne gangen hørte Herren på meg; Herren ville ikke ødelegge deg.

Herren sa til meg: Reis deg, gå i spissen for folket, så skal de komme inn og ta landet i eie, det jeg med ed lovte fedrene deres å gi dem.

Og nå, Israel: Hva er det Herren din Gud krever av deg, annet enn å frykte Herren din Gud, vandre på alle hans veier, elske ham og tjene Herren din Gud av hele ditt hjerte og av hele din sjel

– å holde Herrens bud og hans forskrifter som jeg i dag befaler deg, til ditt beste?

Se, til Herren din Gud hører himmelen og himlenes himmel, jorden og alt som er på den.

Likevel var det bare fedrene dine Herren knyttet seg til og elsket, og han valgte deres etterkommere – dere – framfor alle folk, slik det er i dag.

Omskjær derfor hjertets forhud, og vær ikke lenger stivnakkede.

For Herren deres Gud, han er gudenes Gud og herrenes Herre, den store, mektige og fryktinngytende Gud, som ikke gjør forskjell og ikke tar imot bestikkelser.

Han fører de farløses og enkenes sak, han elsker innflytteren og gir ham brød og klær.

Derfor skal dere elske innflytteren, for dere var selv innflyttere i Egypt.

Herren din Gud skal du frykte; ham skal du tjene, til ham skal du holde fast, og ved hans navn skal du sverge.

Han er din ros, og han er din Gud, som har gjort med deg disse store og fryktinngytende gjerningene som dine øyne har sett.

Med sytti personer dro fedrene dine ned til Egypt; men nå har Herren din Gud gjort deg tallrik som himmelens stjerner.