Vi vil definitivt gjøre alt vi har lovet, å brenne røkelse til himmeldronningen og ofre drikkeoffer til henne, som vi og våre fedre, konger og fyrster har gjort i byene i Juda og i Jerusalems gater. Den gang hadde vi rikelig med mat, vi hadde det godt og så ingen ulykke.
Nei, vi vil gjøre alt det vi har sagt: Vi vil brenne røkelse for himmeldronningen og helle ut drikkoffer for henne, slik vi gjorde – vi og fedrene våre, kongene våre og fyrstene våre – i Judas byer og på Jerusalems gater. For den gang hadde vi rikelig med mat, vi hadde det godt og så ingen ulykke.
Vi vil sannelig gjøre alt det som har gått ut av vår munn: å brenne røkelse for Himmelens dronning og utgyte drikkoffer for henne, slik vi gjorde, vi og fedrene våre, kongene våre og lederne våre, i byene i Juda og på gatene i Jerusalem. Da ble vi mette av brød, vi hadde det godt, og vi så ikke ulykken.
Nei, vi vil gjøre alt det som er gått ut av vår munn: Vi vil brenne røkelse for Himmeldronningen og helle ut drikkoffer for henne, slik vi gjorde – både vi og fedrene våre, kongene våre og stormennene våre – i Judas byer og på Jerusalems gater. Da hadde vi brød i overflod, vi hadde det godt, og vi opplevde ingen ulykke.
Vi vil gjøre alt det vi har lovt: brenne røkelse for himmelens dronning og utøse drikkoffer for henne, slik vi og våre fedre, våre konger og stormenn gjorde i Judas byer og på Jerusalems gater. Da hadde vi brød nok og hadde det godt og så ingen ulykke.
Vi vil gjøre det vi har sagt og brenne røkelse til himmeldronningen og hellige drikkoffer til henne, slik vi og våre fedre, konger og høvdinger gjorde i byene i Juda og på gatene i Jerusalem. Da hadde vi overflod av mat, var velstående og opplevde ingen katastrofe.
Men vi vil helt sikkert gjøre hva som går ut av vår egen munn, og brenne røkelse for himmelens dronning, og utgyte drikkoffer til henne, som vi har gjort, vi, og våre fedre, våre konger, og våre prinser i byene i Juda, og i gatene i Jerusalem: for da hadde vi rikelig med mat, og hadde det bra, og så ikke noe ondt.
Vi vil gjøre alt vi har lovet, å brenne røkelse til himmelens dronning og utøse drikkofre for henne, slik vi, våre fedre, konger og ledere gjorde i Judas byer og på Jerusalems gater; for da hadde vi nok brød og vi hadde det godt, og så ingen ulykke.
Vi vil absolutt gjøre alt det vi har sagt, med å ofre røkelse til himmelens dronning og øse ut drikkoffer til henne, slik vi, våre fedre, våre konger og våre fyrster gjorde i byene i Juda og på Jerusalems gater. Da hadde vi brød nok og vi hadde det godt, og vi så ingen ulykke.
Men vi vil sannelig gjøre alt som kommer fra vår egen munn, å brenne røkelse til himmelens dronning, og øse ut drikkoffer til henne, slik vi har gjort, vi, våre fedre, våre konger og våre fyrster, i Judas byer og Jerusalems gater: for da hadde vi mye mat, var i god stand og så ikke noe ondt.
«Men vi skal helt sikkert gjøre alt vi selv sier, for å brenne røkelse til himmelens dronning og utgyte drikkoffer til henne, slik vi pleide å gjøre – vi, våre fedre, våre konger og våre fyrster – i Judas byer og på Jerusalems gater. For den gangen hadde vi overflod av mat, levde i velstand og så ingen ulykke.»
Men vi vil sannelig gjøre alt som kommer fra vår egen munn, å brenne røkelse til himmelens dronning, og øse ut drikkoffer til henne, slik vi har gjort, vi, våre fedre, våre konger og våre fyrster, i Judas byer og Jerusalems gater: for da hadde vi mye mat, var i god stand og så ikke noe ondt.
Men vi skal gjøre alt det som har kommet ut av vår munn: å brenne røkelse for himmelens dronning og utøse drikkoffer for henne, slik vi, våre fedre, våre konger og våre høvdinger gjorde i Juda byer og Jerusalems gater. Da hadde vi rikelig med mat, vi var velstående og så ingen nød.
Instead, we will do everything we promised: we will burn incense to the Queen of Heaven and pour out drink offerings to her, just as we, our ancestors, our kings, and our officials did in the cities of Judah and the streets of Jerusalem. At that time, we had plenty of food, prospered, and experienced no disaster.
Men vi vil gjøre alt det vi har lovet, å brenne røkelse til himmelens dronning og helle ut drikkoffringer til henne, slik vi gjorde, vi og våre fedre, våre konger og våre fyrster i Judas byer og Jerusalems gater. Vi hadde overflod av brød og levde godt og så ikke noe ondt.
Men vi ville gjøre alt det Ord, som er udgaaet af vor Mund, at gjøre Røgelse for Himmelens Dronning og udøse Drikoffere for hende, saasom vi have gjort, vi og vore Fædre, vore Konger og vore Fyrster, i Judæ Stæder og paa Jerusalems Gader; og vi bleve mætte af Brød, og vare vel (derved), og saae ingen Ulykke.
But we will certainly do whatsoever thing goeth forth out of our own mouth, to burn incense unto the queen of heaven, and to pour out drink offerings unto her, as we have done, we, and our fathers, our kings, and our princes, in the cities of Judah, and in the streets of usalem: for then had we plenty of victuals, and were well, and saw no evil.
Men vi vil helt sikkert gjøre det som vi selv har bestemt, å brenne røkelse til himmeldronningen og å helle ut drikkofre til henne, som vi har gjort, vi og våre fedre, våre konger og våre fyrster, i byene i Juda og på gatene i Jerusalem: for da hadde vi nok av mat, vi hadde det godt og så ingen ondt.
But we will certainly do whatever thing proceeds out of our own mouth, to burn incense to the queen of heaven, and to pour out drink offerings to her, as we have done, we and our fathers, our kings, and our princes, in the cities of Judah, and in the streets of Jerusalem: for then we had plenty of food, and were well, and saw no evil.
Men vi vil sikkert gjøre hvert ord som har gått ut av vår munn, ved å brenne røkelse til himmeldronningen og helle ut offerdrikk til henne, slik vi, våre fedre, våre konger og fyrster gjorde i Juda byer og Jerusalems gater; da hadde vi nok mat, og hadde det godt, og så ikke noe ondt.
Vi vil heller gjøre alt som vi har lovet, å brenne røkelse for himmelens dronning, og helle ut drikkoffer til henne, som vi har gjort, vi og våre fedre, våre konger og ledere, i Judas byer og Jerusalems gater. Da hadde vi nok med brød, var i velstand, og så intet ondt.
Men vi vil utføre hvert ord som er blitt uttalt av oss, å brenne røkelse til himmelens dronning og å utøse drikkoffer til henne, som vi har gjort, vi og våre fedre, våre konger og våre fyrster, i Judas byer og Jerusalems gater. For da hadde vi rikelig med mat, og vi hadde det godt og så ingen ulykke.
Men vi vil sikkert gjøre ethvert ord som har gått ut av våre munn, brenne røkelse til himmeldronningen og utøse drikkofre til henne, som vi har gjort, vi og våre fedre, våre konger og våre fyrster i byene i Juda og i Jerusalems gater; for da hadde vi rikelig med mat, det gikk godt med oss, og vi så ingen ondskap.
But we will certainly perform every word that is gone forth out of our mouth, to burn incense unto the queen of heaven, and to pour out drink-offerings unto her, as we have done, we and our fathers, our kings and our princes, in the cities of Judah, and in the streets of Jerusalem; for then had we plenty of victuals, and were well, and saw no evil.
But we will certainly do whatsoever thing goeth forth out of our own mouth, to burn incense unto the queen of heaven, and to pour out drink offerings unto her, as we have done, we, and our fathers, our kings, and our princes, in the cities of Judah, and in the streets of Jerusalem: for then had we plenty of victuals, and were well, and saw no evil.
but what so euer goeth out of oure owne mouth, that wil we do: We will do sacrifice, and offre oblacions vnto the Quene off heauen: like as we and or forefathers, oure kynges and oure heades haue done in the cities off Iuda, and in the stretes and feldes of Ierusalem. For then had we plenteousnesse off vytales, then were we in prosperite, and no my?fortune came vpon vs.
But wee will doe whatsoeuer thing goeth out of our owne mouth, as to burne incense vnto the Queene of heauen, and to powre out drinke offerings vnto her, as we haue done, both we & our fathers, our Kings and our princes in the cities of Iudah, and in the streetes of Ierusalem: for then had wee plentie of vitailes and were well and felt none euill.
But whatsoeuer goeth out of our owne mouth, that wyll we do, we wyll do sacrifice, and offer oblations vnto the Queene of heauen, like as we and our forefathers, our kinges and our heades haue done in the cities of Iuda, and in the streetes of Hierusalem: for then had we plenteousnesse of vitailes, then were we in prosperitie, and no misfortune came vpon vs:
But we will certainly do whatsoever thing goeth forth out of our own mouth, to burn incense unto the queen of heaven, and to pour out drink offerings unto her, as we have done, we, and our fathers, our kings, and our princes, in the cities of Judah, and in the streets of Jerusalem: for [then] had we plenty of victuals, and were well, and saw no evil.
But we will certainly perform every word that is gone forth out of our mouth, to burn incense to the queen of the sky, and to pour out drink-offerings to her, as we have done, we and our fathers, our kings and our princes, in the cities of Judah, and in the streets of Jerusalem; for then had we plenty of food, and were well, and saw no evil.
for we certainly do everything that hath gone out of our mouth, to make perfume to the queen of the heavens, and to pour out to her libations, as we have done, we, and our fathers, our kings, and our heads, in cities of Judah, and in streets of Jerusalem, and -- we are satisfied with bread, and we are well, and evil we have not seen.
But we will certainly perform every word that is gone forth out of our mouth, to burn incense unto the queen of heaven, and to pour out drink-offerings unto her, as we have done, we and our fathers, our kings and our princes, in the cities of Judah, and in the streets of Jerusalem; for then had we plenty of victuals, and were well, and saw no evil.
But we will certainly perform every word that is gone forth out of our mouth, to burn incense unto the queen of heaven, and to pour out drink-offerings unto her, as we have done, we and our fathers, our kings and our princes, in the cities of Judah, and in the streets of Jerusalem; for then had we plenty of victuals, and were well, and saw no evil.
But we will certainly do every word which has gone out of our mouths, burning perfumes to the queen of heaven and draining out drink offerings to her as we did, we and our fathers and our kings and our rulers, in the towns of Judah and in the streets of Jerusalem: for then we had food enough and did well and saw no evil.
But we will certainly perform every word that is gone forth out of our mouth, to burn incense to the queen of the sky, and to pour out drink offerings to her, as we have done, we and our fathers, our kings and our princes, in the cities of Judah, and in the streets of Jerusalem; for then had we plenty of food, and were well, and saw no evil.
Instead we will do everything we vowed we would do. We will sacrifice and pour out drink offerings to the goddess called the Queen of Heaven just as we and our ancestors, our kings, and our leaders previously did in the towns of Judah and in the streets of Jerusalem. For then we had plenty of food, were well-off, and had no troubles.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
18Men siden vi sluttet å brenne røkelse til himmeldronningen og å ofre drikkeoffer til henne, har vi manglet alt og blitt fortært av sverd og sult.
19Når vi brente røkelse til himmeldronningen og ofret drikkeoffer til henne, lagde vi da kaker for å tilbe henne og ofret drikkeoffer uten at mennene våre visste det?
20Da sa Jeremia til hele folket, til mennene og kvinnene og til alle de som hadde gitt ham dette svaret:
21Røkelsen dere brente i Juda og Jerusalems gater, dere, deres fedre, konger, fyrster og folk av landet – kom ikke Herren det i hu, og tenkte han ikke på det?
22Så Herren ikke lenger kunne bære det, på grunn av ondskapen av deres gjerninger og avskyelighetene dere gjorde. Derfor er deres land blitt en øde og et forferdelse og en forbannelse, som det er i dag.
23Fordi dere har brent røkelse og syndet mot Herren, ikke fulgt hans bud, hans lover eller vitnesbyrd, har denne ondskapen rammet dere, slik den er i dag.
24Jeremia sa videre til hele folket og alle kvinnene: Hør Herrens ord, alle i Juda som er i Egypt.
25Så sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Dere og deres hustruer har med munnen sagt og med hendene bekreftet at dere vil fullføre deres løfter om å brenne røkelse til himmeldronningen og ofre drikkeoffer til henne. Så oppfyll deres løfter, ja, fullfør dem.
15Da svarte alle mennene som visste at deres hustruer hadde brent røkelse til andre guder, og alle kvinnene som sto der, en stor mengde, ja, hele folket som bodde i Egypt i Pathros, Jeremia og sa:
16Vi hører ikke på ordet du har talt til oss i Herrens navn.
17Ser du ikke hva de gjør i Judas byer og på Jerusalems gater?
18Barna samler ved, fedrene tenner ild, og kvinnene elter deig for å lage kaker til himmeldronningen og for å utøse drikkoffer til andre guder, for å gjøre meg vred.
12Og han har bekreftet sine ord, som han talte mot oss og mot våre dommere som dømte oss, ved å føre over oss en stor ulykke. For under hele himmelen har det ikke blitt gjort som er gjort mot Jerusalem.
13Som det er skrevet i Mose lov, er all denne ulykken kommet over oss, men vi har ikke bønnfalt Herren, vår Gud, for å vende oss bort fra våre synder og forstå din sannhet.
14Derfor har Herren våket over ulykken og ført den over oss, for Herren vår Gud er rettferdig i alle sine gjerninger som han gjør; for vi har ikke adlydt hans røst.
5Da sa de til Jeremia: «Må Herren være et sant og trofast vitne mellom oss, om vi ikke handler i samsvar med alt det som Herren din Gud sender deg til oss.
6Enten det er godt eller vondt, vil vi høre på røsten til Herren vår Gud, som vi sender deg til, for at det kan gå oss godt når vi adlyder stemmen til Herren vår Gud.»
17Alt dette har rammet oss, men vi har ikke glemt deg, og vi har ikke sviktet din pakt.
13Husene i Jerusalem og husene til Judas konger skal bli urene som Tofet, på grunn av alle de husene på hvis tak de har brent røkelse til himmelens hær og øst ut drikkeofre til andre guder.
5Men de hørte ikke, og de vendte ikke ørene sine til å vende seg bort fra sin ondskap og slutte å brenne røkelse til andre guder.
6Derfor ble min vrede som ild kastet ut og brant i byene i Juda og gatene i Jerusalem, og de er lagt øde, som det er i dag.
7Derfor sier nå Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Hvorfor utfører dere denne store ondskapen mot deres eget liv ved å utrydde mann og kvinne, barn og spedbarn fra Juda, slik at ingen blir igjen?
8Dere provoserer meg til vrede med hendene deres når dere brenner røkelse til andre guder i Egypt, hvor dere kom for å bo, slik at dere utrydder dere selv og blir til en forbannelse og til skam blant alle folkeslag.
9Har dere glemt ondskapen til deres fedre, kongene i Juda, deres hustruer, og deres egne onde gjerninger og deres hustruers, som de gjorde i Juda og gatene i Jerusalem?
3Dette skjedde på grunn av deres ondskap, fordi de vekket min vrede ved å brenne røkelse og tjene andre guder som de ikke kjente, verken dere, fedrene deres eller dere selv.
16Og jeg vil uttale mine dommer over dem for all deres ondskap, fordi de har forlatt meg og brent røkelse til andre guder, og tilbedt sine egne henders verk.
23Hvis vi har bygd et alter for å vende oss bort fra å følge Herren, eller for å ofre brennoffer eller matoffer på det, eller for å ofre fredsoffer derpå, så la Herren selv kreve det.
16Så sier Herren: Se, jeg vil bringe ulykke over dette stedet og over innbyggerne i det, i samsvar med alle ordene i boka som Juda kongen har lest.
17Fordi de har forlatt meg og brent røkelse for andre guder, for å vekke min vrede med alt de har gjort med sine hender. Derfor skal min vrede bli tent mot dette stedet, og den skal ikke slukkes.
10Og det skal skje, når du forteller dette folket alle disse ordene, og de sier til deg: Hvorfor har Herren uttalt alt dette store onde mot oss? Eller hva er vår misgjerning? Eller hva er vår synd vi har gjort mot Herren vår Gud?
14og sier: «Nei, for vi vil dra til landet Egypt, der vi ikke skal se krig, eller høre lyden av trompeten, eller sulte etter brød; der vil vi bli værende» –
15nå derfor, hør Herrens ord, dere rest av Juda: Så sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Hvis dere helt og fullt setter ansiktet mot å dra til Egypt og bosette dere der,
24‘Så sier Herren: Se, jeg vil føre ulykke over dette stedet og dets innbyggere, alle forbannelsene som er skrevet i boken de har lest opp for Judas konge.’
25Fordi de har forlatt meg og brent røkelse for andre guder for å vekke min vrede med alle sine henders verk, skal min vrede bli utøst over dette stedet og ikke bli slukket.
36Og nå derfor, slik sier Herren, Israels Gud, om denne byen, som dere sier: Den skal bli gitt i hendene til kongen av Babylon ved sverdet, og ved hungeren og pesten;
13«Gå og spør Herren for meg, for folket og for hele Juda, angående ordene i denne boka som er funnet. For stor er Herrens vrede som er tent mot oss, fordi våre fedre ikke har lyttet til ordene i denne boka, for å gjøre etter alt som er skrevet om oss.»
12Da skal Judas byer og Jerusalems innbyggere gå og rope til gudene de brenner røkelse for, men de vil ikke kunne frelse dem i deres nød.
18Jerusalem, og byene i Juda, kongene og stormennene i det, for å gjøre dem til en ødemark, en forferdelse, en hån og en forbannelse, slik det er i dag;
6For våre fedre har syndet og gjort det som er ondt i Herrens Guds øyne, og har forlatt ham. De har vendt ansiktene bort fra Herrens bolig og snudd ryggen til.
7De har også stengt dørene til forhallen, slukket lampene og har ikke brent røkelse eller ofret brennoffer i helligdommen til Israels Gud.
8Derfor har Herrens vrede vært over Juda og Jerusalem, og han har overgitt dem til problemer, til forbauselse og til latter, som dere ser med deres egne øyne.
9For se, våre fedre har falt for sverdet, og våre sønner, døtre og koner er i fangenskap på grunn av dette.
34Våre konger, våre fyrster, våre prester og våre fedre har ikke holdt din lov, eller gitt akt på dine bud og dine vitnesbyrd, som du vitnet mot dem.
37Det produserer rikelig avkastning til kongene som du har satt over oss på grunn av våre synder. De styrer våre kropper og vårt husdyr som de vil, og vi er i stor nød.
14Vil vi igjen bryte dine bud, og inngå ekteskap med folkene av disse avskyelighetene? Vil ikke du bli vred på oss inntil du utsletter oss, slik at det ikke skal være noen rest eller noen som slipper unna?
29Og kaldeerne som kjemper mot denne byen skal komme og sette ild på denne byen, og brenne den med husene, hvor de har ofret røkelse til Baal og utgytt drikkofre til andre guder, for å vekke meg til vrede.
10Vi har bodd i telt og adlydt, og gjort alt som Jonadab, vår far, har pålagt oss.
12De sa: "Vi vil gi dem tilbake og ikke kreve noe av dem. Vi vil gjøre som du sier." Så kalte jeg prestene og lot dem sverge på å gjøre etter dette løftet.
21«Gå og spør Herren for meg og for dem som er igjen i Israel og Juda, om ordene i boken som er funnet. For Herrens vrede som er utøst over oss, er stor fordi våre fedre ikke har holdt Herrens ord, og ikke har handlet etter alt det som står skrevet i denne boken.»
14Nå, ettersom vi har underhold fra kongens palass, og det ikke passer for oss å se kongens vanære, har vi derfor sendt og informert kongen;