Jeremia 42:2
De sa til profeten Jeremia: «La vår bønn bli akseptert for deg, og be for oss til Herren din Gud, for hele denne rest; for vi er kun få av mange, slik som dine øyne ser oss.
De sa til profeten Jeremia: «La vår bønn bli akseptert for deg, og be for oss til Herren din Gud, for hele denne rest; for vi er kun få av mange, slik som dine øyne ser oss.
og sa til profeten Jeremia: La, vi ber deg, vår bønn finne nåde for ditt ansikt, og be for oss til Herren din Gud, ja for hele denne resten (for vi er bare noen få igjen av de mange, slik dine øyne ser oss),
De sa til Jeremia, profeten: «La vårt bønnerop nå fram for deg, og be for oss til Herren din Gud, for hele denne resten. For vi er bare få igjen av de mange, som du selv ser.»
De sa til profeten Jeremia: La vår bønn, vær så snill, få komme fram for deg! Be for oss til Herren din Gud, for hele denne resten. For vi er bare noen få igjen av den store mengden, slik du selv ser.
og sa til profeten Jeremia: La vår bønn komme fram for deg, og be til HERREN din Gud for oss, for hele denne resten! For vi er bare noen få igjen av mange, som dine øyne kan se.
og sa til ham: 'La vår bønn falle for ditt ansikt. Be Herren din Gud for oss, for hele denne gjenværende rest, for vi er bare en liten gruppe her.'
Og de sa til profeten Jeremia: Vi ber deg, vær snill og hør på vår bønn, og be til Herren din Gud for oss; vi, som er de som er igjen, er bare en liten gruppe.
Og de sa til profeten Jeremia: Vær så snill å la vår ydmyke bønn nå fram til deg, og be for oss til Herren din Gud, for hele denne rest; for vi er bare en liten rest igjen, som du ser.
Og de sa til profeten Jeremia: «La vår bønn komme fram for deg, og be for oss til Herren din Gud, for hele denne rest. Vi er bare få igjen av mange, som du ser.
Og de sa til profeten Jeremia: Vi ber deg, la vår bønn bli godtatt hos deg, og be for oss til Herren din Gud, for hele denne rest (for vi er bare få igjen av mange, slik som dine øyne ser oss).
De sa til profeten Jeremias: «La vår bønn bli hørt av deg, og be for oss til Herren, din Gud, for dette gjenværende fåtalet – for slik dine øyne ser, er vi bare noen få igjen av mange.»
Og de sa til profeten Jeremia: Vi ber deg, la vår bønn bli godtatt hos deg, og be for oss til Herren din Gud, for hele denne rest (for vi er bare få igjen av mange, slik som dine øyne ser oss).
De sa til profeten Jeremia: «Kjære, la våre bønner nå fram for deg, og be til Herren din Gud for oss, for hele denne resten, for vi er bare noen få igjen av de mange, slik som dine øyne ser oss.
They said to Jeremiah the prophet, "Please let our petition fall before you and pray to the LORD your God for us, for all this remnant. For we are few left from many, as your own eyes can see us.
De sa til Jeremía, profeten: 'La våre bønner komme for ditt ansikt, og be for oss til Herren, din Gud, for hele denne resten av folket. For vi er bare noen få igjen av mange, slik som dine øyne nå ser oss.'
Og de sagde til Jeremias, Propheten: Kjære, lad vor (ydmyge) Begjæring falde for dit Ansigt, og bed for os til Herren din Gud, for alt dette, som er overblevet; — thi vi ere overblevne, Faa af Mange, saasom dine Øine see os —
And said unto emiah the prophet, Let, we beseech thee, our supplication be accepted before thee, and pray for us unto the LORD thy God, even for all this remnant; (for we are left but a few of many, as thine eyes do behold us:)
Og de sa til Jeremia, profeten: «Vi ber deg, la vår bønn bli hørt av deg, og be for oss til Herren din Gud, for hele denne rest; for vi er bare noen få igjen av mange, som du kan se med dine egne øyne.
And said to Jeremiah the prophet, Let, we beseech you, our supplication be accepted before you, and pray for us to the LORD your God, even for all this remnant; (for we are left but a few out of many, as your eyes do see us:)
og sa til profeten Jeremia: Vi ber deg, la vår bønn bli fremlagt for deg, og be for oss til Herren din Gud, for hele denne resten; for vi er bare få som er igjen av mange, slik du ser oss:
og de sa til profeten Jeremia: «La vår bønn komme fram for deg, og be for oss til Herren din Gud, for hele denne rest; for vi har blitt igjen som få av mange, slik dine øyne ser oss.
og sa til profeten Jeremia: Vi ber deg, la vår bønn bli framstilt for deg, og be for oss til Herren din Gud, for denne resten; for vi er bare noen få igjen av mange, slik som dine egne øyne ser oss:
og sa til profeten Jeremia: La vårt ønske komme frem for deg, og be for oss til Herren din Gud, selv for denne lille gruppen vi er; for vi er bare en liten rest av en stor mengde, som dine øyne kan se.
& sayde vnto Ieremy the prophet: O heare oure peticio, that thou mayest praye for vs vnto the LORDE yi God, and for the remnaunt, wherof there be very few left off many, as thou seist vs:
And saide vnto Ieremiah the Prophete, Heare our prayer, we beseeche thee, and pray for vs vnto the Lorde thy God, euen for all this remnant (for we are left, but a fewe of many, as thine eyes doe beholde)
And sayde vnto Ieremie the prophete: O heare our petition, that thou mayest pray for vs vnto the Lorde thy God, namely for all the remnaunt, wherof there be fewe of vs left of many, as thou seest vs:
And said unto Jeremiah the prophet, Let, we beseech thee, our supplication be accepted before thee, and pray for us unto the LORD thy God, [even] for all this remnant; (for we are left [but] a few of many, as thine eyes do behold us:)
and said to Jeremiah the prophet, Let, we pray you, our supplication be presented before you, and pray for us to Yahweh your God, even for all this remnant; for we are left but a few of many, as your eyes do see us:
and they say unto Jeremiah the prophet, `Let, we pray thee, our supplication fall before thee, and pray for us unto Jehovah thy God, for all this remnant; for we have been left a few out of many, as thine eyes do see us;
and said unto Jeremiah the prophet, Let, we pray thee, our supplication be presented before thee, and pray for us unto Jehovah thy God, even for all this remnant; for we are left but a few of many, as thine eyes do behold us:
and said unto Jeremiah the prophet, Let, we pray thee, our supplication be presented before thee, and pray for us unto Jehovah thy God, even for all this remnant; for we are left but a few of many, as thine eyes do behold us:
And said to Jeremiah the prophet, Let our request come before you, and make prayer for us to the Lord your God, even for this small band of us; for we are only a small band out of what was a great number, as your eyes may see:
and said to Jeremiah the prophet, Please let our supplication be presented before you, and pray for us to Yahweh your God, even for all this remnant; for we are left but a few of many, as your eyes do see us:
They said to him,“Please grant our request and pray to the LORD your God for all those of us who are still left alive here. For, as you yourself can see, there are only a few of us left out of the many there were before.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1Da nærmet alle høvdingene for styrkene seg, og Johanan, sønn av Kareah, og Jezaniah, sønn av Hoshaiah, og hele folket fra den minste til den største.
3Så må Herren din Gud vise oss den vei vi skal gå, og det vi skal gjøre.»
4Da sa profeten Jeremia til dem: «Jeg har hørt dere; se, jeg vil be til Herren deres Gud i samsvar med deres ord, og det skal skje at alt som Herren vil svare dere, skal jeg forkynne for dere; jeg vil ikke holde noe tilbake fra dere.»
5Da sa de til Jeremia: «Må Herren være et sant og trofast vitne mellom oss, om vi ikke handler i samsvar med alt det som Herren din Gud sender deg til oss.
6Enten det er godt eller vondt, vil vi høre på røsten til Herren vår Gud, som vi sender deg til, for at det kan gå oss godt når vi adlyder stemmen til Herren vår Gud.»
7Etter ti dager skjedde det at Herrens ord kom til Jeremia.
8Så kalte han på Johanan, sønn av Kareah, og alle høvdingene for styrkene som var med ham, og hele folket fra den minste til den største.
9Og han sa til dem: «Så sier Herren, Israels Gud, han som dere sendte meg til for å legge frem deres bønn:
3Og kong Sidkia sendte Jehukal, sønn av Sjelemja, og Sefanja, sønn av Maaseja, presten, til profeten Jeremia, og sa: Be til Herren vår Gud for oss.
2«Jeg ber deg å spørre Herren for oss, for Nebukadnessar, kongen av Babylon, fører krig mot oss. Kanskje vil Herren handle med oss i samsvar med alle sine underfulle gjerninger, slik at han trekker seg tilbake fra oss.»
3Jeremia sa da til dem: «Så skal dere si til Sidkia:
13Som det er skrevet i Mose lov, er all denne ulykken kommet over oss, men vi har ikke bønnfalt Herren, vår Gud, for å vende oss bort fra våre synder og forstå din sannhet.
32Nå, vår Gud, den store, mektige og fryktinngytende Gud, som holder pakt og nåde, la ikke all den nød som har kommet over oss, våre konger, våre fyrster, våre prester, våre profeter, våre fedre og hele ditt folk siden dagene til Assyrias konger fram til denne dag, virke liten for deg.
33Du er rettferdig i alt som har kommet over oss, for du har handlet rett, men vi har handlet ugudelig.
13Og etter alt som har kommet over oss for våre onde gjerninger og vår store skyld, da du, vår Gud, har straffet oss mindre enn våre misgjerninger fortjener, og har gitt oss en slik utfrielse som dette;
14Vil vi igjen bryte dine bud, og inngå ekteskap med folkene av disse avskyelighetene? Vil ikke du bli vred på oss inntil du utsletter oss, slik at det ikke skal være noen rest eller noen som slipper unna?
15Herre, Israels Gud, du er rettferdig, for vi er blitt spart som en rest, slik som det er denne dagen; se, vi er foran deg i våre misgjerninger, for vi kan ikke stå foran deg på grunn av dette.
20Derfor, hør nå, jeg bønnfaller deg, min herre kongen: La min bønn, jeg ber deg, bli hørt av deg; at du ikke lar meg vende tilbake til Jonatan, skriverens hus, for at jeg ikke skal dø der.
18Gud min, bøy øret ditt og hør; åpne øynene dine og se våre ødeleggelser og byen som er kalt ved ditt navn. For vi fremstiller ikke våre inntrengende bønner for deg på grunn av våre rettferdige gjerninger, men på grunn av din store barmhjertighet.
18Men dersom de er profeter, og dersom Herrens ord er med dem, la dem nå be til hærskarenes Herre, at karene som er igjen i Herrens hus, i kongen av Judas hus, og i Jerusalem, ikke skal bli ført til Babylon.
23Så vi fastet og bad til vår Gud om dette, og han bønnhørte oss.
21«Gå og spør Herren for meg og for dem som er igjen i Israel og Juda, om ordene i boken som er funnet. For Herrens vrede som er utøst over oss, er stor fordi våre fedre ikke har holdt Herrens ord, og ikke har handlet etter alt det som står skrevet i denne boken.»
20For dere handlet forræderisk i hjertene deres da dere sendte meg til Herren deres Gud og sa: «Be for oss til Herren vår Gud; alt som Herren vår Gud skal si, det skal du fortelle oss, og vi vil gjøre det.»
15nå derfor, hør Herrens ord, dere rest av Juda: Så sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Hvis dere helt og fullt setter ansiktet mot å dra til Egypt og bosette dere der,
7Måtte de legge fram sine bønner for Herren og vende om, hver fra sin onde vei, for stor er harmen og vreden som Herren har uttalt mot dette folket.
16Herre, etter all din rettferdighet, la ditt sinne og din vrede vende seg bort fra din by Jerusalem, ditt hellige fjell. For på grunn av våre synder og våre fedres misgjerninger er Jerusalem og ditt folk blitt til skam for alle omkring oss.
5Profeten Jeremia svarte da profeten Hananja foran prestene og folket som sto i Herrens hus,
6og profeten Jeremia sa: Amen! Måtte Herren gjøre slik; måtte Herren oppfylle dine ord som du har profetert, om å bringe tilbake karene fra Herrens hus og alle de bortførte, fra Babylon til dette stedet.
7Men hør nå dette ordet som jeg taler i dine ører og i ørene til hele folket:
12Å, vår Gud, vil du ikke dømme dem? For vi har ingen makt mot denne store folkemengden som kommer mot oss, og vi vet ikke hva vi skal gjøre, men våre øyne er rettet mot deg.
9Men nå, jeg ber dere, be til Gud om nåde, så han kan være barmhjertig mot oss. Dette har skjedd ved dere: Vil han da akseptere dere? sier Herren, hærskarenes Gud.
26Da skal du si til dem: Jeg ba om min bønne foran kongen, at han ikke skulle føre meg tilbake til Jonatans hus for å dø der.
27Så kom alle fyrstene til Jeremia og spurte ham. Og han fortalte dem alt det som kongen hadde befalt. Så lot de være å snakke med ham; for saken var ikke oppdaget.
5Jeg sa: «Jeg ber deg, Herre, himmelens Gud, den store og forferdelige Gud, som holder pakten og viser miskunn mot dem som elsker Ham og holder Hans bud.
6La ditt øre nå være oppmerksomt og dine øyne åpne, så du hører din tjeners bønn, som jeg ber for ditt ansikt nå, dag og natt, for Israels barn, dine tjenere, og bekjenner Israels barns synder, som vi har syndet mot deg; både jeg og min fars hus har syndet.
5Men Johanan, sønn av Kareah, og alle hærens høvdinger tok hele resten av Juda, som var vendt tilbake fra alle folkene hvor de hadde vært fordrevet, for å bo i Juda land,
6menn, kvinner og barn, og kongens døtre, og hver person som Nebusaradan, høvdingen for livvakten, hadde latt bli hos Gedalja, sønn av Ahikam, sønn av Sjafan, og Jeremias profeten, og Baruk, sønn av Neria,
10Og nå, vår Gud, hva skal vi si etter dette? For vi har forlatt dine bud,
1Dette er ordene i brevet som profeten Jeremia sendte fra Jerusalem til de eldste som var igjen blant de bortførte, og til prestene, og til profetene, og til hele folket som Nebukadnesar hadde ført bort fra Jerusalem til Babylon.
18La dem skynde seg å løfte en klage over oss, så våre øyne kan flyte med tårer, og våre øyelokk strømme av vann.
17Vi vil definitivt gjøre alt vi har lovet, å brenne røkelse til himmeldronningen og ofre drikkeoffer til henne, som vi og våre fedre, konger og fyrster har gjort i byene i Juda og i Jerusalems gater. Den gang hadde vi rikelig med mat, vi hadde det godt og så ingen ulykke.
4Kanskje Herren din Gud vil høre ordene til Rabsake, han som Assyrias konge har sendt for å håne den levende Gud, og vil straffe ordene som Herren din Gud har hørt. Løft derfor din bønn for den rest som er igjen.»
2Høvdingen over livvakten tok Jeremia til side og sa til ham: Herren din Gud har uttalt denne ulykke over dette stedet.
11Men da Nebukadnesar, Babels konge, kom inn i landet, sa vi: Kom, la oss gå til Jerusalem, for å unnslippe kaldeernes hær og arameernes hær. Så nå bor vi i Jerusalem.
4Kanskje vil Herren din Gud høre alle ordene til Rabsake, som kongen av Assyria har sendt for å spotte den levende Gud, og vil refse ordene som Herren din Gud har hørt. Løft derfor opp din bønn for den rest som er igjen.
6Så dro Jeremia til Gedalja, sønn av Ahikam, til Mispa, og bodde der med folket som var igjen i landet.
21Sannelig, slik sier hærskarenes Herre, Israels Gud, angående karene som er igjen i Herrens hus og i kongen av Judas hus og i Jerusalem:
8Og nå, for en kort stund, har nåde blitt vist fra Herren vår Gud, for å gi oss en rest som har unnsluppet, og for å gi oss et holdepunkt i hans hellige sted, slik at vår Gud kan opplyse våre øyne og gi oss en liten fornyelse i vårt fangenskap.