Jeremia 37:20
Derfor, hør nå, jeg bønnfaller deg, min herre kongen: La min bønn, jeg ber deg, bli hørt av deg; at du ikke lar meg vende tilbake til Jonatan, skriverens hus, for at jeg ikke skal dø der.
Derfor, hør nå, jeg bønnfaller deg, min herre kongen: La min bønn, jeg ber deg, bli hørt av deg; at du ikke lar meg vende tilbake til Jonatan, skriverens hus, for at jeg ikke skal dø der.
Så hør nå, jeg ber deg, min herre konge: La min bønn bli tatt imot. La meg slippe å bli sendt tilbake til skriveren Jonatans hus, så jeg ikke dør der.
Men hør nå, min herre konge! La min bønn bli tatt imot av deg. Send meg ikke tilbake til huset til Jonatan, skriveren, så jeg ikke dør der.
«Men hør nå, jeg ber deg, min herre konge! La min bønn få komme fram for deg. Send meg ikke tilbake til skriveren Jonatans hus, så jeg ikke dør der.»
Men nå, hør, min herre kongen: La meg få min bønn, og send meg ikke tilbake til Jonatans hus, så jeg ikke skal dø der.'
Derfor ber jeg deg, konge: Hør på min bønn og ikke send meg tilbake til Jonathan, skriftekkeren, for der vil jeg dø.
Men nå, hør meg, min herre konge! Vær så snill, la min ydmyke bønn falle for ditt ansikt, og ikke send meg tilbake til skriveren Jonatans hus, så jeg ikke skal dø der."
Så hør nå, min herre kongen: La min bønn få nåde for ditt ansikt, og send meg ikke tilbake til skriveren Jonatans hus, for jeg kommer til å dø der.
Men hør nå, jeg ber deg, min herre kongen: La mitt ønske bli hørt for deg; la meg ikke sendes tilbake til skriveren Jonatans hus, for da dør jeg der."
Derfor, hør nå, jeg ber deg, min herre kong: La min bønn bli akseptert, og la meg ikke bli sendt tilbake til huset til Jonatan, skribenten, for jeg frykter å dø der.
Men hør nå, jeg ber deg, min herre kongen: La mitt ønske bli hørt for deg; la meg ikke sendes tilbake til skriveren Jonatans hus, for da dør jeg der."
Så lytt nå, herre konge, la meg få legge fram min anmodning for deg, og ikke send meg tilbake til husbonds Jonatans hus, ellers vil jeg dø der.
Now please hear me, my lord the king. Let my plea come before you: Do not send me back to the house of Jonathan the scribe, or I will die there.
'Men hør nå, min herre kongen. La min bønn falle i din nåde, og ikke send meg tilbake til skriveren Jonatans hus, for da vil jeg dø der.'
Og nu, Kjære, hør, min Herre Konge! Kjære, lad min (ydmyge) Begjæring falde for dit Ansigt, og lad mig ikke føres igjen i Jonathans, Skriverens, Huus, at jeg skal ikke døe der.
Therefore hear now, I pray thee, O my lord the king: let my supplication, I pray thee, be accepted before thee; that thou cause me not to return to the house of Jonathan the scribe, lest I die there.
Hør nå, jeg ber deg, min herre kongen: La min bønn bli hørt for deg, og ikke før meg tilbake til skriveren Jonatans hus, så jeg dør der.
Therefore hear now, I pray you, O my lord the king: let my plea, I pray you, be accepted before you, that you do not cause me to return to the house of Jonathan the scribe, lest I die there.
La nå min bønn komme foran deg, min herre kongen: Vær så snill og la meg ikke bli ført tilbake til Jonatans hus, skriverens, for da dør jeg der.
Og nå, hør min bønn, min herre konge, og la min inntrengende bønn komme foran deg. La meg ikke bli sendt tilbake til skriveren Jonatans hus, så jeg ikke dør der.'
Og nå, jeg ber deg, min herre konge: La min bønneinntrengning bli lagt frem for deg, at du ikke lar meg vende tilbake til skriveren Jonatans hus, så jeg ikke dør der.
Og nå, vær vennlig og hør, min herre kongen; la min bønn om hjelp nå fram til deg, og før meg ikke tilbake til skrivernes hus Jonathan, av frykt for at jeg skal dø der.
And now hear,{H8085} I pray thee, O my lord{H113} the king:{H4428} let my supplication,{H8467} I pray thee, be presented{H5307} before{H6440} thee, that thou cause me not to return{H7725} to the house{H1004} of Jonathan{H3083} the scribe,{H5608} lest I die{H4191} there.
Therefore hear{H8085}{(H8798)} now, I pray thee, O my lord{H113} the king{H4428}: let my supplication{H8467}, I pray thee, be accepted{H5307}{(H8799)} before{H6440} thee; that thou cause me not to return{H7725}{(H8686)} to the house{H1004} of Jonathan{H3083} the scribe{H5608}{(H8802)}, lest I die{H4191}{(H8799)} there.
And therfore heare now, o my lorde the kynge: let my prayer be accepte before the, & sende me nomore in to ye house of Ionathas the scrybe, that I dye not there.
Therefore heare nowe, I pray thee, O my lorde the King: let my prayer be accepted before thee, that thou cause mee not to returne to the house of Iehonathan the scribe, least I die there.
And therfore heare nowe O my Lorde the kyng, let my prayer be accepted before thee, and sende me no more into the house of Ionathan the scribe, that I dye not there.
Therefore hear now, I pray thee, O my lord the king: let my supplication, I pray thee, be accepted before thee; that thou cause me not to return to the house of Jonathan the scribe, lest I die there.
Now please hear, my lord the king: please let my supplication be presented before you, that you not cause me to return to the house of Jonathan the scribe, lest I die there.
And now, hearken, I pray thee, my lord, O king, let my supplication fall, I pray thee, before thee, and cause me not to return `to' the house of Jonathan the scribe, that I die not there.'
And now hear, I pray thee, O my lord the king: let my supplication, I pray thee, be presented before thee, that thou cause me not to return to the house of Jonathan the scribe, lest I die there.
And now hear, I pray thee, O my lord the king: let my supplication, I pray thee, be presented before thee, that thou cause me not to return to the house of Jonathan the scribe, lest I die there.
And now be pleased to give ear, O my lord the king; let my prayer for help come before you, and do not make me go back to the house of Jonathan the scribe, for fear that I may come to my death there.
Now please hear, my lord the king: please let my supplication be presented before you, that you not cause me to return to the house of Jonathan the scribe, lest I die there.
But now please listen, your royal Majesty, and grant my plea for mercy. Do not send me back to the house of Jonathan, the royal secretary. If you do, I will die there.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
24 Da sa Sidkia til Jeremia: Ingen må få vite om disse ordene, ellers skal du dø.
25 Men hvis fyrstene hører at jeg har snakket med deg, og de kommer til deg og sier: Fortell oss nå hva du sa til kongen, skjul det ikke for oss, og vi vil ikke drepe deg; også hva kongen sa til deg.
26 Da skal du si til dem: Jeg ba om min bønne foran kongen, at han ikke skulle føre meg tilbake til Jonatans hus for å dø der.
27 Så kom alle fyrstene til Jeremia og spurte ham. Og han fortalte dem alt det som kongen hadde befalt. Så lot de være å snakke med ham; for saken var ikke oppdaget.
17 Så sendte kong Sidkia og tok ham ut, og spurte kongen ham hemmelig i sitt hus, og sa: Er det noe ord fra Herren? Og Jeremia sa: Det er; for han sa: Du skal bli overgitt i hendene på kongen av Babylon.
18 Dessuten sa Jeremia til kong Sidkia: Hva har jeg gjort imot deg, dine tjenere eller dette folket, at dere har satt meg i fengsel?
19 Hvor er nå deres profeter som profeterte for dere og sa: Kongen av Babylon skal ikke komme mot dere, heller ikke mot dette landet?
21 Da beordret kong Sidkia at Jeremia skulle settes i forgården til fengselet, og at de daglig skulle gi ham et stykke brød fra bakerens gate, til alt brødet i byen var oppbrukt. Så ble Jeremia i forgården til fengselet.
14 Deretter sendte kong Sidkia bud og hentet profeten Jeremia til seg ved den tredje inngang i Herrens hus. Og kongen sa til Jeremia: Jeg vil spørre deg om noe, skjul ikke noe for meg.
15 Jeremia sa til Sidkia: Hvis jeg sier det til deg, vil du da ikke drepe meg? Og hvis jeg gir deg råd, vil du ikke høre på meg?
16 Så sverget kong Sidkia i hemmelighet til Jeremia og sa: Så sant Herren lever, som skapte oss denne sjelen, jeg vil ikke drepe deg, og jeg vil ikke overgi deg i hendene på disse mennene som søker ditt liv.
17 Da sa Jeremia til Sidkia: Så sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Hvis du virkelig går ut til kongens fyrster i Babylon, skal du leve, og denne byen skal ikke brennes med ild; og du skal leve, du og ditt hus.
8 gikk Ebed-Melek ut fra kongens hus og talte til kongen og sa:
9 Min herre konge, disse mennene har gjort urett i det de har gjort mot profeten Jeremia, som de har kastet i brønnen. Han vil dø av sult der han er, for det er ikke mer brød i byen.
10 Så befalte kongen Ebed-Melek, etioperen, og sa: Ta med deg tretti menn herfra og løft profeten Jeremia opp av brønnen før han dør.
3 Og kong Sidkia sendte Jehukal, sønn av Sjelemja, og Sefanja, sønn av Maaseja, presten, til profeten Jeremia, og sa: Be til Herren vår Gud for oss.
4 Nå gikk Jeremia fritt blant folket, for de hadde ikke satt ham i fengsel.
19 Kongen Sidkia sa til Jeremia: Jeg er redd for jødene som har falt til kaldeerne, for de kan gi meg i deres hånd, og de kan håne meg.
20 Men Jeremia sa: De skal ikke gi deg i deres hånd. Adlyd, jeg ber deg, Herrens røst i det jeg taler til deg, så skal det bli godt for deg, og din sjel skal leve.
21 Men hvis du nekter å gå ut, så er dette det ordet som Herren har vist meg:
19 La nå min herre kongen høre sin tjeners ord: Hvis Herren har egget deg opp imot meg, la ham ta imot et offer; men hvis det er mennesker, må de være forbannet for Herrens åsyn, for de har drevet meg ut i dag fra Herrens arv, idet de sier: ‘Gå, tjen andre guder!’
15 Nå derfor, siden jeg er kommet for å tale dette ord til min herre kongen, er det fordi folket har gjort meg redd; og jeg, din tjenestekvinne, sa: Jeg vil nå tale til kongen; det kan være at kongen vil oppfylle sin tjenestekvinnes bønn.
16 For kongen vil høre, for å fri sin tjenestekvinne fra håndens mann som vil ødelegge meg og min sønn sammen fra Guds arv.
15 Derfor ble høvdingene vred på Jeremia, og slo ham, og satte ham i fengsel i Jonatan, skriverens hus; for de hadde gjort det til fengsel.
2 De sa til profeten Jeremia: «La vår bønn bli akseptert for deg, og be for oss til Herren din Gud, for hele denne rest; for vi er kun få av mange, slik som dine øyne ser oss.
4 Da sa fyrstene til kongen: Vi ber deg, la denne mannen bli henrettet, for han svekker krigernes hender som er igjen i denne byen, og hendene til hele folket ved å tale slike ord til dem. For denne mannen søker ikke folkets fred, men dets ulykke.
5 Kongen Sidkia svarte: Se, han er i deres hånd, for kongen kan ikke gjøre noe mot dere.
2 «Jeg ber deg å spørre Herren for oss, for Nebukadnessar, kongen av Babylon, fører krig mot oss. Kanskje vil Herren handle med oss i samsvar med alle sine underfulle gjerninger, slik at han trekker seg tilbake fra oss.»
3 Jeremia sa da til dem: «Så skal dere si til Sidkia:
6 Så talte profeten Jeremia alle disse ordene til Sidkia, kongen av Juda, i Jerusalem,
4 Men hør Herrens ord, du Sidkia, kongen av Juda: Så sier Herren om deg: Du skal ikke dø ved sverdet.
20 Men, Herre, hærskarenes Gud, du som dømmer rettferdig, som prøver hjerter og sinn, la meg se din hevn over dem, for til deg har jeg lagt fram min sak.
37 La din tjener, jeg ber deg, få vende tilbake igjen, så jeg kan dø i min egen by, og bli begravet ved min fars og min mors grav. Men se, din tjener Kimham, la ham gå over med min herre kongen, og gjør med ham hva som synes godt for deg.
5 Men før han vendte tilbake, sa han: Gå også til Gedalja, sønn av Ahikam, sønn av Sjafan, som kongen av Babylon har satt som guvernør over byene i Juda, og bli der sammen med folket. Eller gå til hvilket som helst sted det føles riktig for deg å gå. Så gav høvdingen over livvakten ham forsyninger og en gave, og lot ham gå.
9 Og han sa til dem: «Så sier Herren, Israels Gud, han som dere sendte meg til for å legge frem deres bønn:
13 Spar meg, så jeg kan få styrke igjen, før jeg går bort og ikke er mer.
15 Herrens ord kom til Jeremia mens han var sperret inne i fengslets forgård, og sa:
2 For på den tiden beleiret Babylons konges hær Jerusalem. Og Jeremia profeten var innesperret i forgården til fangehullet, som var i kongen av Judas hus.
3 For Sidkia, kongen av Juda, hadde stengt ham inne og sagt: Hvorfor profeterer du og sier: Så sier Herren: Se, jeg vil gi denne byen i hånden til kongen av Babylon, og han skal ta den.
12 Da talte Jeremia til alle høvdingene og til hele folket og sa: Herren sendte meg for å profetere mot dette huset og mot denne byen alle de ordene dere har hørt.
19 Gi akt, Herre, og lytte til stemmen av dem som strides med meg.
7 Prestene og profetene og hele folket hørte Jeremias tale disse ordene i Herrens hus.
8 Da Jeremias var ferdig med å tale alt det Herren hadde befalt ham å tale til hele folket, grep prestene og profetene og hele folket ham og sa: Du skal dø.
25 Likevel hadde Elnatan, Delaja og Gemarja en innstendig bønn til kongen om at han ikke skulle brenne bokrullen, men han ville ikke høre på dem.
28 For hele min fars hus var men dødsdømt for min herre kongens skyld; likevel satte du din tjener blant dem som spiser ved ditt eget bord. Hvilken rett har jeg da til å klage mer til kongen?
3 Derfor, Herre, ber jeg deg nå ta mitt liv fra meg, for det er bedre for meg å dø enn å leve.
17 Hør ikke på dem; tjen kongen av Babylon så skal dere leve; hvorfor skal denne byen bli lagt øde?
14 «Vis meg Herrens godhet mens jeg ennå lever, så jeg ikke dør.»
13 Hvorfor vil dere dø, du og ditt folk, ved sverdet, ved sulten og ved pesten, som Herren har talt om angående folket som ikke vil tjene kongen av Babylon?