Jeremia 11:20
Men, Herre, hærskarenes Gud, du som dømmer rettferdig, som prøver hjerter og sinn, la meg se din hevn over dem, for til deg har jeg lagt fram min sak.
Men, Herre, hærskarenes Gud, du som dømmer rettferdig, som prøver hjerter og sinn, la meg se din hevn over dem, for til deg har jeg lagt fram min sak.
Men, Herre, hærskarenes Gud, du som dømmer rettferdig, som prøver nyrer og hjerte, la meg se din hevn over dem, for til deg har jeg lagt min sak fram.
Men Herren, hærskarenes Gud, som dømmer rettferdig, som prøver nyrer og hjerte: La meg få se din hevn over dem, for til deg har jeg lagt fram min sak.
Men Herren, hærskarenes Gud, som dømmer rettferdig og prøver nyrer og hjerte, la meg få se din hevn over dem, for til deg har jeg lagt fram min sak.
Men, HERRE, hærskarenes Gud, du som dømmer rettferdig og prøver nyrer og hjerte, la meg se din hevn over dem, for til deg har jeg overgitt min sak.
Men Herren, hærskarenes Gud, som dømmer rettferdig og prøver hjerter og sinn, la meg få se din hevn over dem, for jeg har lagt frem min sak for deg.
Men, O Herren over hærskarene, som dømmer rettferdig, som prøver hjerter og nyrer, la meg få se din hevn over dem; for til deg har jeg vist min sak.
Men, Herre Allhærs Gud! Du rettferdige dommer, som prøver hjerte og sinn, jeg skal se din hevn over dem, for jeg har lagt min sak for deg.
Men Herren, hærskarenes Gud, dømmer rettferdig, som prøver nyrer og hjerte. Jeg vil se hevn over dem, for til deg har jeg kunngjort min sak.
Men, o hærskarenes Herre, du som dømmer rettferdig, som prøver hjertene og sinnene, la meg se din hevn over dem; for til deg har jeg lagt fram min sak.
Men, O HERREN Sebaot, du som dømmer rettferdig og prøver nerver og hjerte, la meg se din straff over dem! For til deg har jeg betrodd min sak.
Men, o hærskarenes Herre, du som dømmer rettferdig, som prøver hjertene og sinnene, la meg se din hevn over dem; for til deg har jeg lagt fram min sak.
Men, Herren, hærskarenes Gud, som dømmer rettferdig, som prøver hjerter og sinn, la meg se din hevn over dem, for til deg har jeg overgitt min sak.
But, LORD of Hosts, who judges righteously and tests the heart and mind, let me see your vengeance on them, for I have presented my case to you.
Men, Herre, hærskarenes Gud, du rettferdige dommer, prøver av nyrer og hjerte, la meg se din hevn over dem, for til deg har jeg åpenbart min sak.
Men, Herre Zebaoth! du retfærdige Dommer, som prøver Nyrer og Hjerte, jeg skal see din Hevn paa dem, thi jeg haver aabenbaret for dig min Sag.
But, O LORD of hosts, that judgest righteously, that triest the reins and the heart, let me see thy vengeance on them: for unto thee have I revealed my cause.
Men, Herre, hærskarenes Gud, som dømmer rettferdig, som prøver hjerter og sinn, la meg se din hevn over dem, for til deg har jeg lagt frem min sak.
But, O LORD of hosts, who judges righteously, who tests the heart and the mind, let me see your vengeance on them, for I have presented my case to you.
Men, Herre over hærskarene, som dømmer rettferdig, som prøver hjertet og tankene, jeg skal se din hevn over dem; for til deg har jeg åpenbart min sak.
Men, Herre, hærskarenes Gud, du som dømmer rettferdig, som prøver hjertet og nyrene, la meg se din hevn over dem, for deg har jeg betrodd min sak.
Men du, hærskarenes Herre, som dømmer rettferdig, som prøver hjertet og sinnet, la meg se din hevn over dem, for til deg har jeg avslørt min sak.
Men, hærskarenes Herre, som dømmer rettferdig, som prøver tanker og hjerte, la meg se din straff komme over dem: for jeg har lagt min sak fram for deg.
Therfore I will beseke the now (o LORDE of hoostes) thou rightuous iudge, thou that tryest the reynes and the hertes: let me se the auenged of them, for vnto the haue I committed my cause.
But O Lord of hostes, that iudgest righteously, and triest the reines and the heart, let me see thy vengeance on them: for vnto thee haue I opened my cause.
Therfore I wyll beseche thee nowe (O Lorde of hoastes) thou righteous iudge, thou that tryest the raynes and the heartes, let me see thee auenged of them: for vnto thee haue I committed my cause.
But, O LORD of hosts, that judgest righteously, that triest the reins and the heart, let me see thy vengeance on them: for unto thee have I revealed my cause.
But, Yahweh of Hosts, who judge righteously, who try the heart and the mind, I shall see your vengeance on them; for to you have I revealed my cause.
And O Jehovah of Hosts, judging righteousness, Trying reins and heart, I do see Thy vengeance against them, For unto Thee I have revealed my cause.'
But, O Jehovah of hosts, who judgest righteously, who triest the heart and the mind, I shall see thy vengeance on them; for unto thee have I revealed my cause.
But, O Jehovah of hosts, who judgest righteously, who triest the heart and the mind, I shall see thy vengeance on them; for unto thee have I revealed my cause.
But, O Lord of armies, judging in righteousness, testing the thoughts and the heart, let me see your punishment come on them: for I have put my cause before you.
But, Yahweh of Armies, who judges righteously, who tests the heart and the mind, I shall see your vengeance on them; for to you have I revealed my cause.
So I said,“O LORD of Heaven’s Armies, you are a just judge! You examine people’s hearts and minds. I want to see you pay them back for what they have done because I trust you to vindicate my cause.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
10For jeg hørte mange baktale meg, frykt fra alle kanter: Anklag, sier de, og vi vil anklage ham. Alle mine venner venter på at jeg skal falle, sier de: Kanskje vil han bli narret, og vi vil kunne overvinne ham og hevne oss på ham.
11Men Herren er med meg som en mektig kriger; derfor vil mine forfølgere snuble, og de skal ikke seire. De vil bli meget til skamme, for de vil ikke lykkes; deres evige vanære skal aldri bli glemt.
12Men, Herre, hærskarenes Gud, du som prøver de rettferdige, du som ser nyrer og hjerter, la meg se din hevn over dem, for jeg har lagt min sak frem for deg.
3Men du, Herre, kjenner meg; du har sett meg, og prøvd mitt hjerte, om det er likt ditt. Riv dem bort som sauer til slakting, og sett dem til side for slaktedagen.
59Herre, du har sett min urett: døm min sak.
60Du har sett all deres hevn og alle deres planer mot meg.
15Herre, du kjenner meg; husk meg og tjen meg rettferd ved å ta hevn på mine forfølgere. I din langmodighet, ta meg ikke bort; vit at for din skyld har jeg båret hån.
18Og Herren har gitt meg kunnskap om det, og jeg vet det; da viste du meg deres gjerninger.
19Men jeg var som et lam eller en voksentokse ledet til slakting; jeg visste ikke at de hadde planlagt ondt mot meg, og sa: La oss ødelegge treet med frukten derav, og la oss hugge ham av fra de levendes land, så hans navn ikke blir mer husket.
21Derfor sier Herren om mennene i Anatot, som søker å ta ditt liv, som sier: Du skal ikke profetere i Herrens navn, så du ikke dør ved vår hånd:
1Rettferdig er du, Herre, når jeg kommer med min klage til deg; likevel ønsker jeg å tale med deg om dine dommer: Hvorfor lykkes det for de onde? Hvorfor er alle de glade som utøver svik?
23Reis deg og våk for min rettssak, min Gud og min Herre, kjemp for min sak.
24Døm meg etter din rettferdighet, Herre min Gud, så de ikke fryder seg over meg.
8Herren skal dømme folkene. Døm meg, Herre, etter min rettferdighet og etter min integritet, som er i meg.
9La de ondes ugjerninger få en ende, men grunnfest den rettferdige, for du, den rettferdige Gud, prøver hjerter og nyrer.
9Jeg vil bære Herrens vrede, for jeg har syndet mot ham, til han fører min sak og utøver dom for meg: han vil føre meg frem til lyset, og jeg skal se hans rettferdighet.
20Se, Herre, for jeg er i nød. Mine tarmer vrir seg, mitt hjerte har vendt seg i meg, for jeg har grovt gjort opprør. Utenfor forfaller sverdet, hjemme er det som døden.
21De har hørt at jeg sukker. Det er ingen som trøster meg. Alle mine fiender har hørt om min ulykke; de er glade for at du har gjort det. Du vil bringe den dagen du har kalt, og de skal bli som meg.
22La all deres ondskap komme foran deg, og gjør med dem som du har gjort med meg for alle mine overtredelser. For mine sukk er mange, og mitt hjerte er svakt.
22La et rop høres fra deres hus, når du bringer en hær brått over dem; for de har gravd en grop for å ta meg, og skjult snarer for mine føtter.
23Men du, Herre, kjenner alle deres råd mot meg for å ta livet av meg; tilgi ikke deres misgjerning, heller ikke stryk ut deres synd fra ditt åsyn, men la dem bli kastet ned for deg; gjør slik med dem i din vredes tid.
2La min dom komme fra ditt åsyn; la dine øyne se det som er rettferdig.
19Gi akt, Herre, og lytte til stemmen av dem som strides med meg.
20Skal ondt besvares med godt? For de har gravet en grop for min sjel. Husk at jeg sto foran deg for å tale godt for dem, for å vende din vrede fra dem.
24Derfor sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Mektige: Ah, jeg vil lette meg selv av mine fiender og hevne meg på mine motstandere.
1Herre Gud, du til hvem hevnen hører hjemme, vis deg, du Gud som hevnen tilhører.
10Men du, Herre, vær nådig mot meg, og reis meg opp, så jeg kan gjengjelde dem.
3Hvorfor lar du meg se urett, og betrakte nød? Ødeleggelse og vold er foran meg; det er strid og uenighet som reiser seg.
20Dette skal være belønningen til mine fiender fra Herren, og til dem som taler ondt mot min sjel.
15Se, de sier til meg: Hvor er Herrens ord? La det komme nå.
16Men jeg har ikke skyndet meg bort fra å være en hyrde etter deg: heller ikke har jeg ønsket den bedrøvelige dagen; du vet det: det som kom fra mine lepper, sto rett foran deg.
11Se hvordan de gjengjelder oss, ved å komme for å jage oss ut av din eiendom, som du har gitt oss som arv.
1Døm meg, Gud, og før min sak mot et ugudelig folk. Frigjør meg fra den svikefulle og urettferdige mannen.
18Herren er rettferdig, for jeg har gjort opprør mot hans bud. Hør, jeg ber dere, alle folk, og se min sorg. Mine jomfruer og mine unge menn er gått i fangenskap.
29Skal jeg ikke straffe for dette? sier Herren: skal ikke min sjel hevne seg på et slikt folk som dette?
8For siden jeg talte, har jeg ropt ut, jeg har ropt om vold og ødeleggelse. Fordi Herrens ord har vært til skam for meg og til spott, hele dagen.
1Døm meg, Herre, for jeg har vandret i min uskyld; jeg har også satt min lit til Herren, derfor skal jeg ikke vakle.
2Prøv meg, Herre, og ransak meg; test mitt hjerte og mine nyrer.
24Herre, rett meg, men med lov, ikke i din vrede, for at du ikke skal ødelegge meg.
10Så også min øyne skal ikke synes synd, og jeg vil ikke ha medfølelse, men jeg vil gi dem igjen deres vei på deres eget hode.
28Men dere sier: Hvorfor forfølger vi ham, når roten til saken finnes i meg?
9Skal jeg ikke rette oppmerksomhet mot dem for disse tingene, sier Herren? Skal ikke min sjel hevne seg på et sånt folk som dette?
15Derfor skal Herren være dommer og dømme mellom meg og deg, og han skal se og føre min sak og dømme meg fra din hånd.
14Men se, jeg er i deres hender: gjør med meg som dere synes er godt og rett.
6Reis deg, Herre, i din vrede; løft deg i harme mot mine fienders raseri; våkn opp for meg, du som har befalt dom.
4hvis jeg har gjort ondt mot den som var i fred med meg, eller uten grunn vært en fiende mot ham som er uten sak min motstander.
17Men dine øyne og ditt hjerte er bare rettet mot ditt begjær, og for å utøse uskyldig blod, og for undertrykkelse og vold, for å gjøre det.
4For du har opprettholdt min rettssak og min sak; du satt på tronen og dømte rettferdig.
18La dem bli til skamme som forfølger meg, men la meg ikke bli til skamme: la dem bli skremt, men la ikke meg bli skremt: før over dem den onde dag og knus dem med en dobbel ødeleggelse.
24Derfor har Herren gjengjeldt meg etter min rettferdighet, etter mine henders renhet for hans øyne.