1 Kongebok 22:5
Josjafat sa videre til Israels konge: «Spør i dag etter Herrens ord, jeg ber deg.»
Josjafat sa videre til Israels konge: «Spør i dag etter Herrens ord, jeg ber deg.»
Josjafat sa til Israels konge: Søk, jeg ber deg, råd hos Herren i dag.
Josjafat sa videre til Israels konge: «Spør først Herren om råd.»
Josjafat sa også til Israels konge: La oss først søke Herren i dag.
Josjafat sa til Israels konge: Spor først etter HERRENs ord i dag.
Men Josjafat sa til Israels konge: "Søk først råd fra Herren i dag."
Og Josjafat sa til kongen av Israel: "La oss spørre Herren om ordet i dag, jeg ber deg."
Josafat sa også til Israels konge: La oss spørre Herren om råd i dag.
Joasjafat sa til kongen av Israel: 'La oss spørre Herren først i dag.'
Og Josjafat sa til kongen av Israel: «Søk, ber jeg deg, Herrens ord i dag.»
Og Josjafat sa til Israels konge: «Spør, jeg ber deg, om Herrens ord i dag.»
Og Josjafat sa til kongen av Israel: «Søk, ber jeg deg, Herrens ord i dag.»
Josjafat sa til kongen av Israel: «Søk råd fra Herren i dag.»
Jehoshaphat said to the king of Israel, 'Please, first seek an answer from the LORD today.'
Josjafat sa videre til kongen av Israel: «Men først, la oss søke veiledning fra Herren.»
Fremdeles sagde Josaphat til Israels Konge: Kjære, spørg idag om Herrens Ord.
And Jehoshaphat said unto the king of Israel, Inquire, I pray thee, at the word of the LORD to day.
Josjafat sa til Israels konge: Søk råd, ber jeg deg, fra Herren i dag.
And Jehoshaphat said to the king of Israel, Please inquire first for the word of the Lord.
Josjafat sa til Israels konge: Spør vennligst først etter hva Herren sier.
Josjafat sa også til kongen av Israel: 'La oss først søke Herren i dag.'
Josjafat sa videre til kongen av Israel: "Be først, jeg ber deg, om Jehovas ord."
Da sa Josjafat til kongen av Israel: La oss først spørre Herren om råd.
And Jehoshaphat said unto the king of Israel, Inquire first, I pray thee, for the word of Jehovah.
And Jehoshaphat said unto the king of Israel, Enquire, I pray thee, at the word of the LORD to day.
And Iosaphat sayde vnto ye kynge of Israel: Axe this daye at the worde of the LORDE.
Then Iehoshaphat saide vnto the King of Israel, Aske counsaile, I pray thee, of the Lord to day.
And Iehosaphat sayde vnto the king of Israel: Aske counsel I pray thee at the worde of the Lorde to day.
And Jehoshaphat said unto the king of Israel, Enquire, I pray thee, at the word of the LORD to day.
Jehoshaphat said to the king of Israel, Please inquire first for the word of Yahweh.
And Jehoshaphat saith unto the king of Israel, `Seek, I pray thee, to-day, the word of Jehovah;'
And Jehoshaphat said unto the king of Israel, Inquire first, I pray thee, for the word of Jehovah.
And Jehoshaphat said unto the king of Israel, Inquire first, I pray thee, for the word of Jehovah.
Then Jehoshaphat said to the king of Israel, Let us now get directions from the Lord.
Jehoshaphat said to the king of Israel, "Please inquire first for the word of Yahweh."
But then Jehoshaphat said to Israel’s king,“Please seek a message from the LORD this very day.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
3Og Akab, Israels konge, sa til Josafat, Judas konge: «Vil du dra med meg til Ramot i Gilead?» Og han svarte ham: «Jeg er som du er, og mitt folk som ditt folk; vi vil være med deg i krigen.»
4Men Josafat sa til Israels konge: «Spør jeg deg, om Herrens ord i dag.»
5Så samlet Israels konge profetene, fire hundre menn, og sa til dem: «Skal vi dra til Ramot i Gilead for å kjempe, eller skal jeg la være?» Og de sa: «Dra opp; for Gud vil overgi det i kongens hånd.»
6Men Josafat sa: «Er det ikke her en annen profet for Herren, så vi kan spørre ham også?»
7Og Israels konge sa til Josafat: «Det er enda en mann ved hvem vi kan spørre Herren: men jeg hater ham; for han profeterer aldri godt om meg, men alltid ondt. Dette er Mika, sønn av Jimla.» Og Josafat sa: «La ikke kongen si slik.»
6Da samlet Israels konge profetene, omkring fire hundre menn, og sa til dem: «Skal jeg dra for å kjempe mot Ramot i Gilead, eller skal jeg la det være?» De svarte: «Dra opp, for Herren skal gi det i kongens hånd.»
7Men Josjafat spurte: «Er det ikke en annen Herrens profet her som vi kan spørre til råds?»
8Israels konge sa til Josjafat: «Det er ennå én mann, Mika, sønn av Jimla, som vi kan spørre Herren til råds gjennom. Men jeg hater ham, for han profeterer aldri noe godt om meg, bare ondt.» Josjafat sa: «La ikke kongen si slik.»
9Israels konge kalte på en embedsmann og sa: «Skynd deg og hent Mika, sønn av Jimla.»
10Israels konge og Josjafat, Juda-s konge, satt hver på sin trone, kledd i sine kongedrakter, ved inngangen til Samarias port, og alle profetene profeterte foran dem.
2Men i det tredje året dro Josjafat, kongen av Juda, ned til Israels konge.
3Israels konge sa til sine tjenere: «Vet dere ikke at Ramot i Gilead tilhører oss, men vi sitter stille og tar det ikke fra Syrias konge?»
4Han sa til Josjafat: «Vil du gå med meg for å kjempe mot Ramot i Gilead?» Josjafat svarte Israels konge: «Jeg er som du, mitt folk er som ditt folk, mine hester som dine hester.»
10Da sa Israels konge: "Å, at Herren har kalt disse tre kongene sammen for å gi dem over i Moabs hånd!"
11Men Josjafat sa: "Er det ikke her en profet for Herren, slik at vi kan spørre Herren gjennom ham?" En av Israels konges tjenere svarte: "Her er Elisa, Sjafats sønn, som helte vann over Elias' hender."
12Josjafat sa: "Herrens ord er med ham." Så dro Israels konge, Josjafat og Edoms konge ned til ham.
13Elisa sa til Israels konge: "Hva har jeg med deg å gjøre? Gå til dine fars profeter og til dine mors profeter!" Men Israels konge sa til ham: "Nei, for Herren har kalt disse tre kongene sammen for å gi dem over i Moabs hånd."
29Israels konge og Josjafat, Juda-s konge, dro opp til Ra’mot i Gilead.
30Israels konge sa til Josjafat: «Jeg vil kle meg ut og gå i kamp, men ta du på dine kongedrakter.» Og Israels konge kledde seg ut og gikk inn i kampen.
18Men til Juda-kongen som har sendt dere for å spørre Herren, skal dere si dette: Så sier Herren, Israels Gud, angående ordene du har hørt:
32Da vognførerne så Josjafat, sa de: «Dette må være Israels konge.» De snudde seg for å kjempe mot ham, men Josjafat ropte ut.
18Israels konge sa til Josjafat: «Sa jeg ikke til deg at han aldri profeterer noe godt om meg, bare ondt?»
19Mika sa: «Hør derfor Herrens ord: Jeg så Herren sitte på sin trone, og hele himmelens hærskare sto ved siden av ham, på hans høyre hånd og på hans venstre.
20Herren sa: Hvem vil overtale Ahab til å dra opp og falle ved Ramot i Gilead? Den ene sa slik, den andre sa så.
15Da han kom til kongen, sa kongen til ham: «Mika, skal vi dra for å kjempe mot Ramot i Gilead, eller skal vi la det være?» Han svarte: «Dra opp og ha framgang, for Herren skal gi det i kongens hånd.»
16Men kongen sa til ham: «Hvor mange ganger skal jeg inntrengende be deg om bare å tale sannhet til meg i Herrens navn?»
28Så dro Israels konge og Josafat, Judas konge, opp til Ramot i Gilead.
29Og Israels konge sa til Josafat: «Jeg vil forkle meg og gå til kamp; men du ta på deg dine drakter.» Så forkledde Israels konge seg, og de dro til kamp.
30Men kongen i Syria hadde befalt høvdingene over vognene som var med ham og sagt: «Kjemp ikke mot folk av lav rang eller høy, men bare mot Israels konge.»
31Da høvdingene over vognene så Josafat, sa de: «Det er Israels konge.» Derfor omringet de ham for å kjempe, men Josafat ropte ut, og Herren hjalp ham; og Gud styrte dem bort fra ham.
26Men til Judas konge, som sendte dere for å spørre Herren, skal dere si: ‘Så sier Herren, Israels Gud, om ordene du har hørt:’
17Israels konge sa til Josafat: «Sa jeg ikke at han ikke ville profetere godt om meg, men ondt?»
5De sa til ham: 'Rådfør deg med Gud for oss, så vi kan vite om vår reise vil lykkes.'
15Han sa: Lytt, hele Juda og Jerusalems innbyggere, og du, kong Josafat: Så sier Herren til dere: Frykt ikke og bli ikke forferdet på grunn av denne store folkemengden, for slaget er ikke deres, men Guds.
14Og da han kom til kongen, sa kongen til ham: «Mika, skal vi dra til Ramot i Gilead for å kjempe, eller skal jeg la være?» Og han sa: «Dra opp, og ha fremgang, og de skal bli gitt i dine hender.»
15Kongen sa til ham: «Hvor mange ganger skal jeg be deg om å ikke si noe annet til meg enn sannheten i Herrens navn?»
2Jehu, sønn av Hanani, seeren, gikk ut for å møte ham og sa til kong Josjafat: "Bør du hjelpe de ugudelige og elske dem som hater Herren? På grunn av dette er det vrede over deg fra Herren."
44Josjafat hadde fred med Israels konge.
5Han fulgte også deres råd og dro med Joram, sønn av Ahab, kongen av Israel, for å kjempe mot Hasael, kongen av Syria, ved Ramot i Gilead, og arameerne slo Joram.
7Han dro og sendte til Josjafat, kongen av Juda, og sa: "Kongen av Moab har gjort opprør mot meg. Vil du dra med meg mot Moab til krig?" Han svarte: "Jeg vil dra. Jeg er som du, mitt folk som ditt folk, mine hester som dine hester."
19Og Herren sa: «Hvem skal lokke Akab, Israels konge, så han går opp og faller i Ramot i Gilead?» Og én talte på denne måten, og en annen på den måten.
17Så tok Amazja, Judas konge, råd med seg selv og sendte bud til Joash, sønn av Joahaz, sønn av Jehu, Israels konge, og sa: Kom, la oss se hverandre ansikt til ansikt.
20Tidlig om morgenen sto de opp og gikk ut i ørkenen Tekoa; og mens de gikk ut, sto Josafat og sa: Hør meg, Juda og Jerusalems innbyggere! Tro på Herren deres Gud, så skal dere bli stående; tro på hans profeter, så skal dere lykkes.
1Så sier Herren: Dra ned til kongens hus i Juda, og tal dette ord der.
3Josafat ble redd og vendte seg til Herren for å søke ham, og han proklamerte faste over hele Juda.
4Men han søkte Herren, sin fars Gud, og vandret etter hans bud og ikke etter Israels gjerninger.
7Men en Guds mann kom til ham og sa: Konge, la ikke Israels hær dra med deg, for Herren er ikke med Israel, nemlig alle Efraims barn.
27Og Israels barn spurte Herren (for Guds paktsark var der de dagene,
13«Gå og spør Herren for meg, for folket og for hele Juda, angående ordene i denne boka som er funnet. For stor er Herrens vrede som er tent mot oss, fordi våre fedre ikke har lyttet til ordene i denne boka, for å gjøre etter alt som er skrevet om oss.»
2Så spurte David Herren og sa: Skal jeg dra og slå disse filisterne? Herren svarte David: Gå, slå filisterne og redd Ke'ila.