2 Krønikebok 18:19
Og Herren sa: «Hvem skal lokke Akab, Israels konge, så han går opp og faller i Ramot i Gilead?» Og én talte på denne måten, og en annen på den måten.
Og Herren sa: «Hvem skal lokke Akab, Israels konge, så han går opp og faller i Ramot i Gilead?» Og én talte på denne måten, og en annen på den måten.
Og Herren sa: Hvem vil lokke Akab, Israels konge, så han drar opp og faller ved Ramot i Gilead? Den ene sa slik, den andre sånn.
Herren sa: «Hvem vil lokke Akab, Israels konge, så han drar opp og faller ved Ramot i Gilead?» Den ene sa slik, den andre sa slik.
Og Herren sa: Hvem vil lokke Akab, Israels konge, til å dra opp og falle ved Ramot i Gilead? Den ene sa slik, og den andre sa slik.
HERREN sa: ‘Hvem vil lokke Akab, Israels konge, så han drar opp og faller ved Ramot i Gilead?’ En sa én ting, en annen sa noe annet.
Herren sa: 'Hvem vil lokke Akab, Israels konge, så han drar opp og faller i Ramot-Gilead?' Og den ene sa ditt og den andre sa datt.
Herren sa: «Hvem skal lokke Ahab, kongen av Israel, slik at han kan dra opp og falle i Ramot i Gilead?» Den ene sa slik, og en annen sa slik.
Og Herren sa: Hvem vil lure Akab, Israels konge, så han drar opp og faller ved Ramot i Gilead? Den ene sa slik, en annen sa slik.
Herren sa: 'Hvem vil forføre Akab, kongen av Israel, så han drar opp og faller ved Ramot i Gilead?' Den ene sa slik, og den andre sa slik.
Herren sa: Hvem vil lokke Ahab, Israels konge, til å dra opp og falle ved Ramot i Gilead? Og en talte slik og en annen talte slik.
HERREN sa: «Hvem skal lokke Ahab, Israels konge, til å dra opp og falle ved Ramot Gilead?» Én svarte på den ene måten, og en annen sa noe annet.
Herren sa: Hvem vil lokke Ahab, Israels konge, til å dra opp og falle ved Ramot i Gilead? Og en talte slik og en annen talte slik.
Herren sa: ‘Hvem vil lokke Akab, Israels konge, så han drar opp og faller ved Ramot i Gilead?’ En sa slik, en annen slik.
And the LORD said, 'Who will entice Ahab king of Israel into attacking Ramoth Gilead and going to his death there?' One suggested this, and another that.
Herren sa: 'Hvem vil forføre Akab, Israels konge, så han drar opp og faller ved Ramot i Gilead?' Og den ene sa ditt, og den andre sa datt.
Og Herren sagde: Hvo vil overtale Achab, Israels Konge, at han skal drage op og falde ved Ramoth i Gilead? og han sagde: Den Ene sagde saa, og den Anden sagde saa.
And the LORD said, Who shall entice Ahab king of Israel, that he may go up and fall at Ramoth-gilead? And one spake saying after this manner, and another saying after that manner.
Og Herren sa: Hvem vil lokke Akab, Israels konge, så han drar opp og faller ved Ramot i Gilead? Og en talte slik, og en annen slik.
And the LORD said, Who shall entice Ahab king of Israel, that he may go up and fall at Ramoth-gilead? And one spoke saying in this manner, and another saying in that manner.
Herren sa: Hvem vil lokke Ahab, Israels konge, til å dra opp og falle i Ramot i Gilead? En talte slik, og en annen talte sånn.
Og Herren sa: Hvem vil forlede Ahab, Israels konge, så han drar opp og faller i Ramot-Gilead? Og den ene sa dette, og den andre sa noe annet.
Og Herren sa: Hvem vil lokke Akab, Israels konge, så han kan dra opp og falle ved Ramot-Gilead? Og én talte slik og en annen slik.
Og Herren sa: Hvordan skal Ahab, Israels konge, bli lurt til å dra opp til Ramot i Gilead, for å falle der? Og den ene sa slik, og den andre sa sånn.
And the LORDE sayde: Wo wyll disceaue Achab the kynge of Israel, that he maye go vp & fall at Ramoth in Gilead? And whan one sayde thus, another so,
And the Lorde sayd, Who shall perswade Ahab King of Israel, that he may go vp, and fall at Ramoth Gilead? And one spake and said thus, and another said that.
And the Lord sayd: Who shall deceaue Ahab king of Israel, that he may go vp and be ouerthrowne at Ramoth in Gilead? And one sayde this, another that.
And the LORD said, Who shall entice Ahab king of Israel, that he may go up and fall at Ramothgilead? And one spake saying after this manner, and another saying after that manner.
Yahweh said, Who shall entice Ahab king of Israel, that he may go up and fall at Ramoth-gilead? One spoke saying after this manner, and another saying after that manner.
and Jehovah saith, Who doth entice Ahab king of Israel, and he doth go up and fall in Ramoth-Gilead? And this speaker saith thus, and that speaker thus.
And Jehovah said, Who shall entice Ahab king of Israel, that he may go up and fall at Ramoth-gilead? And one spake saying after this manner, and another saying after that manner.
And Jehovah said, Who shall entice Ahab king of Israel, that he may go up and fall at Ramoth-gilead? And one spake saying after this manner, and another saying after that manner.
And the Lord said, How may Ahab, king of Israel, be tricked into going up to Ramoth-gilead to his death? And one said one thing and one another.
Yahweh said, 'Who shall entice Ahab king of Israel, that he may go up and fall at Ramoth Gilead?' One spoke saying in this way, and another saying in that way.
The LORD said,‘Who will deceive King Ahab of Israel, so he will attack Ramoth Gilead and die there?’ One said this and another that.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
18Israels konge sa til Josjafat: «Sa jeg ikke til deg at han aldri profeterer noe godt om meg, bare ondt?»
19Mika sa: «Hør derfor Herrens ord: Jeg så Herren sitte på sin trone, og hele himmelens hærskare sto ved siden av ham, på hans høyre hånd og på hans venstre.
20Herren sa: Hvem vil overtale Ahab til å dra opp og falle ved Ramot i Gilead? Den ene sa slik, den andre sa så.
21Da kom en ånd fram og sto for Herren og sa: Jeg skal overtale ham.
22Herren spurte ham: Hvordan? Han svarte: Jeg vil gå ut og bli en løgnens ånd i munnen på alle hans profeter. Da sa Herren: Du skal overtale ham, og det skal du også kunne. Gå ut og gjør det.
23Se nå, Herren har lagt en løgnens ånd i munnen på alle disse dine profeter, og Herren har talt ondt om deg.»
20Da kom en ånd fram, sto foran Herren og sa: «Jeg vil lokke ham.» Og Herren sa til ham: «Hvordan?»
21Og han sa: «Jeg vil gå ut og bli en løgnens ånd i alle hans profeters munn.» Og Herren sa: «Du skal lokke ham, og du skal også lykkes. Gå ut og gjør så.»
22Se nå, Herren har lagt en løgnens ånd i disse profetenes munn, og Herren har talt ondt om deg.
4Han sa til Josjafat: «Vil du gå med meg for å kjempe mot Ramot i Gilead?» Josjafat svarte Israels konge: «Jeg er som du, mitt folk er som ditt folk, mine hester som dine hester.»
5Josjafat sa videre til Israels konge: «Spør i dag etter Herrens ord, jeg ber deg.»
6Da samlet Israels konge profetene, omkring fire hundre menn, og sa til dem: «Skal jeg dra for å kjempe mot Ramot i Gilead, eller skal jeg la det være?» De svarte: «Dra opp, for Herren skal gi det i kongens hånd.»
7Men Josjafat spurte: «Er det ikke en annen Herrens profet her som vi kan spørre til råds?»
2Etter noen år dro han ned til Akab i Samaria. Akab slaktet sauer og okser for ham i mengder, og for folket som var med ham, og han overtalte ham til å dra opp med ham til Ramot i Gilead.
3Og Akab, Israels konge, sa til Josafat, Judas konge: «Vil du dra med meg til Ramot i Gilead?» Og han svarte ham: «Jeg er som du er, og mitt folk som ditt folk; vi vil være med deg i krigen.»
4Men Josafat sa til Israels konge: «Spør jeg deg, om Herrens ord i dag.»
5Så samlet Israels konge profetene, fire hundre menn, og sa til dem: «Skal vi dra til Ramot i Gilead for å kjempe, eller skal jeg la være?» Og de sa: «Dra opp; for Gud vil overgi det i kongens hånd.»
6Men Josafat sa: «Er det ikke her en annen profet for Herren, så vi kan spørre ham også?»
13En profet kom til Ahab, Israels konge, og sa: Så sier Herren: Har du sett hele denne store folkemengde? Jeg vil gi dem i din hånd i dag; og du skal kjenne at jeg er Herren.
14Ahab spurte: Ved hvem? Og han sa: Så sier Herren: Ved de unge menn av lederne i provinsene. Deretter spurte han: Hvem skal starte slaget? Og han svarte: Du.
15Da han kom til kongen, sa kongen til ham: «Mika, skal vi dra for å kjempe mot Ramot i Gilead, eller skal vi la det være?» Han svarte: «Dra opp og ha framgang, for Herren skal gi det i kongens hånd.»
16Men kongen sa til ham: «Hvor mange ganger skal jeg inntrengende be deg om bare å tale sannhet til meg i Herrens navn?»
17Israels konge sa til Josafat: «Sa jeg ikke at han ikke ville profetere godt om meg, men ondt?»
18Igjen sa han: «Derfor hør Herrens ord: Jeg så Herren sitte på sin trone, og hele himmelens hær sto på hans høyre hånd og på hans venstre.»
14Og da han kom til kongen, sa kongen til ham: «Mika, skal vi dra til Ramot i Gilead for å kjempe, eller skal jeg la være?» Og han sa: «Dra opp, og ha fremgang, og de skal bli gitt i dine hender.»
15Kongen sa til ham: «Hvor mange ganger skal jeg be deg om å ikke si noe annet til meg enn sannheten i Herrens navn?»
11Og alle profetene profeterte det samme og sa: «Dra opp til Ramot i Gilead og ha fremgang; for Herren skal gi det i kongens hånd.»
12Men budbringeren som gikk for å hente Mika, talte til ham og sa: «Se, profetenes ord er med én stemme godt for kongen; la derfor ditt ord, jeg ber deg, være som en av deres, og tal godt.»
12Alle profetene profeterte det samme og sa: «Dra opp til Ramot i Gilead og ha framgang, for Herren skal gi det i kongens hånd.»
13Sendebudet som gikk for å hente Mika, talte til ham og sa: «Se nå, profetenes ord er ett og det samme godt for kongen. La derfor ditt ord være som en av dem, og tal det gode.»
17Og Herrens ord kom til Elia, tisjbittitten, og sa:
18«Stå opp, gå ned for å møte Akab, Israels konge, som er i Samaria. Se, han er i Naboths vingård, hvor han har gått ned for å ta den i eie.
19Tal til ham og si: 'Så sier Herren: Har du myrdet og også tatt i eie?' Og tal til ham og si: 'Så sier Herren: På det stedet hvor hundene slikket Naboths blod, skal hundene også slikke ditt blod.'»
11Dette gjorde kongen av Syria svært urolig, og han kalte sine tjenere til seg og sa: Vil dere ikke si meg hvem av oss som holder med Israels konge?
12En av tjenerne hans sa: Ingen, min herre, konge. Men Elisa, profeten som er i Israel, forteller Israels konge hva du sier i din soveplass.
9Og han sa: Hva har jeg syndet, at du vil overgi din tjener i Akabs hånd for å bli drept?
12Josjafat sa: "Herrens ord er med ham." Så dro Israels konge, Josjafat og Edoms konge ned til ham.
29Israels konge og Josjafat, Juda-s konge, dro opp til Ra’mot i Gilead.
28Så dro Israels konge og Josafat, Judas konge, opp til Ramot i Gilead.
29Og Israels konge sa til Josafat: «Jeg vil forkle meg og gå til kamp; men du ta på deg dine drakter.» Så forkledde Israels konge seg, og de dro til kamp.
5Da han kom dit, satt hærens offiserer der, og han sa: Jeg har et ærend å tale med deg, hærfører. Jehu sa: Hvem av oss? Og han svarte: Med deg, hærfører.
28Så kom Herrens ord til Elia, tisjbittitten, og sa:
2Han sendte budbringere til Ahab, kongen av Israel, inn i byen og sa til ham: Slik sier Benhadad:
9Israels konge kalte på en embedsmann og sa: «Skynd deg og hent Mika, sønn av Jimla.»
11Og nå sier du: Gå, fortell din herre: Se, Elia er her.
5Han fulgte også deres råd og dro med Joram, sønn av Ahab, kongen av Israel, for å kjempe mot Hasael, kongen av Syria, ved Ramot i Gilead, og arameerne slo Joram.
2Herrens ord kom til ham og sa:
9Han sa derfor til budbringere fra Benhadad: Si til min herre kongen, Alt du sendte etter til min tjener i begynnelsen, vil jeg gjøre, men dette kan jeg ikke gjøre. Budbringere dro, og brakte ham beskjed igjen.
20Så sendte Akab bud til alle Israels barn og samlet profetene på Karmelfjellet.
18Men til Juda-kongen som har sendt dere for å spørre Herren, skal dere si dette: Så sier Herren, Israels Gud, angående ordene du har hørt: