1 Kongebok 21:17
Og Herrens ord kom til Elia, tisjbittitten, og sa:
Og Herrens ord kom til Elia, tisjbittitten, og sa:
Da kom Herrens ord til Elia fra Tisjbe og sa:
Da kom Herrens ord til Elia fra Tisjbe:
Da kom Herrens ord til Elia tisjbitt:
Da kom Herrens ord til Elia fra Tisjbe, og han sa:
Og Herrens ord kom til Elia, tisbitten og sa:
Da kom Herrens ord til Elia fra Tisjbe og sa:
Herrens ord kom til Elia, tisjbitten, som sa:
Da kom Herrens ord til Elia, tisjbitten, og sa:
Og Herrens ord kom til Elias, den tishbittiske, og sa:
Da kom Herrens ord til Elia, tisjbitten, og sa:
Da kom Herrens ord til Elias, tisbiten, og sa:
Then the word of the LORD came to Elijah the Tishbite, saying,
Herrens ord kom til Elia fra Tisjbe og sa:
Og Herrens Ord skede til Elias, den Thisbiter, og sagde:
And the word of the LORD came to Elijah the Tishbite, saying,
Da kom Herrens ord til Elia fra Tisjbe, og sa:
And the word of the LORD came to Elijah the Tishbite, saying,
Herrens ord kom til Elia fra Tisjbe og sa:
Og Herrens ord kom til Elia fra Tisjbe og sa:
Herrens ord kom til Elia fra Tisjbe og sa:
Og Herrens ord kom til Elia fra Tisbe, og sa:
And the word{H1697} of Jehovah{H3068} came to Elijah{H452} the Tishbite,{H8664} saying,{H559}
And the word{H1697} of the LORD{H3068} came to Elijah{H452} the Tishbite{H8664}, saying{H559}{(H8800)},
But the worde of the LORDE came to Elias the The?bite, and sayde:
And the word of the Lord came vnto Eliiah the Tishbite, saying,
And the worde of the Lorde came vnto Elias the Thesbite, saying:
¶ And the word of the LORD came to Elijah the Tishbite, saying,
The word of Yahweh came to Elijah the Tishbite, saying,
And the word of Jehovah is unto Elijah the Tishbite, saying,
And the word of Jehovah came to Elijah the Tishbite, saying,
And the word of Jehovah came to Elijah the Tishbite, saying,
And the word of the Lord came to Elijah the Tishbite, saying,
The word of Yahweh came to Elijah the Tishbite, saying,
The LORD’S message came to Elijah the Tishbite:
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
18 «Stå opp, gå ned for å møte Akab, Israels konge, som er i Samaria. Se, han er i Naboths vingård, hvor han har gått ned for å ta den i eie.
19 Tal til ham og si: 'Så sier Herren: Har du myrdet og også tatt i eie?' Og tal til ham og si: 'Så sier Herren: På det stedet hvor hundene slikket Naboths blod, skal hundene også slikke ditt blod.'»
20 Akab sa til Elia: «Har du funnet meg, min fiende?» Han svarte: «Ja, jeg har funnet deg, fordi du har solgt deg selv til å gjøre det onde i Herrens øyne.
28 Så kom Herrens ord til Elia, tisjbittitten, og sa:
14 Deretter sendte de til Jesabel og sa: «Naboth er steinet, og han er død.»
15 Da Jesabel hørte at Naboth var steinet og død, sa hun til Akab: «Stå opp, ta i eie vingården til Naboth fra Jisre'el, som han nektet å gi deg for penger. For Naboth lever ikke lenger, han er død.»
16 Da Akab hørte at Naboth var død, sto han opp for å gå ned til Naboths vingård i Jisre'el for å ta den i eie.
1 Elia fra Tisbe, som hørte hjemme blant innbyggerne i Gilead, sa til Akab: Så sant Herren, Israels Gud, lever, han som jeg står foran, skal det ikke faller dugg eller regn de neste årene, uten ved mitt ord.
2 Herrens ord kom til ham og sa:
1 Etter disse hendelsene hadde Naboth fra Jisre'el en vingård i Jisre'el, ved siden av slottet til Akab, kongen av Samaria.
2 Akab sa til Naboth: «Gi meg din vingård så jeg kan bruke den som en urtehage, siden den ligger nær mitt hus. Jeg vil gi deg en bedre vingård i bytte, eller om du foretrekker det, vil jeg gi deg dens verdi i penger.»
3 Men Naboth svarte Akab: «Måtte Herren forby at jeg gir deg arven etter mine fedre.»
4 Akab gikk hjem forbitret og sint over det ordet Naboth fra Jisre'el hadde sagt til ham: «Jeg vil ikke gi deg arven etter mine fedre.» Han la seg ned på sengen, vendte ansiktet bort og ville ikke spise noe.
8 Herrens ord kom igjen til ham og sa:
6 Han svarte henne: «Fordi jeg sa til Naboth fra Jisre'el: 'Gi meg din vingård for penger, eller om du vil, skal jeg gi deg en annen vingård i bytte.' Men han sa: 'Jeg vil ikke gi deg min vingård.'»
7 Da sa Jesabel, hans kone, til ham: «Er det nå du som styrer kongedømmet i Israel? Stå opp, spis brød og vær ved godt mot! Jeg skal gi deg Naboths vingård, vingården fra Jisre'el.»
8 Så skrev hun brev i Akabs navn, forseglet dem med hans segl, og sendte brevene til de eldste og de fornemme som bodde i byen, sammen med Naboth.
11 Og nå sier du: Gå, fortell din herre: Se, Elia er her.
16 Så Obadja gikk for å møte Akab og fortalte ham det. Og Akab gikk for å møte Elia.
17 Da Akab så Elia, sa Akab til ham: Er det du, Israels plager?
1 Og det skjedde etter mange dager at Herrens ord kom til Elia i det tredje året og sa: Gå og vis deg for Akab, og jeg vil sende regn på jorden.
2 Elia gikk for å vise seg for Akab. Det var en stor hunger i Samaria.
9 Han kom dit til en hule og overnattet der. Da kom Herrens ord til ham, og Han sa: «Hva gjør du her, Elia?»
17 Da han kom til Samaria, slo han alle som var igjen av Ahabs familie i Samaria, til han hadde utslettet dem, i henhold til Herrens ord, som han talte til Elia.
15 Herrens engel sa til Elia: Gå ned med ham, vær ikke redd ham. Elia reiste seg og gikk ned med ham til kongen.
1 Og Herrens ord kom til meg og sa:
17 Og han døde ifølge Herrens ord, som Elia hadde talt. Joram ble konge etter ham i det andre året av Joram, sønn av Josafat, kongen av Juda, fordi han ikke hadde noen sønn.
14 Og nå sier du: Gå, fortell din herre: Se, Elia er her, og han vil drepe meg.
10 Dere skal vite at intet av Herrens ord om Ahabs hus skal falle til jorden, for Herren har gjort som han talte ved sin tjener Elia.»
25 Deretter sa Jehu til Bidkar, sin offiser: Ta ham opp og kast ham på Nabot jisreelittens jorde; husk hvordan vi to satt i vognen bak hans far Ahab da Herren la denne byrden på ham.
26 For i går fikk jeg øye på blodet til Nabot og blodet til hans sønner, sier Herren; og jeg vil gjengjelde det på dette jordet, sier Herren. Så kast ham nå dit, ifølge Herrens ord.
1 Herrens ord kom til meg og sa:
13 En profet kom til Ahab, Israels konge, og sa: Så sier Herren: Har du sett hele denne store folkemengde? Jeg vil gi dem i din hånd i dag; og du skal kjenne at jeg er Herren.
4 Derfor sier Herren: Du skal ikke stå opp fra sengen der du har lagt deg, men du skal visselig dø. Og Elia dro av sted.
1 Ahab fortalte Jezabel alt det Elia hadde gjort, og hvordan han hadde drept alle profetene med sverdet.
2 Da sendte Jezabel en budbringer til Elia og sa: Må gudene gjøre mot meg, ja enda mer, om jeg ikke gjør ditt liv lik deres før morgendagen er omme.
7 Du skal slå ditt herre Ahabs hus, så jeg kan hevne blodet til mine tjenere, profetene, og blodet til alle Herrens tjenere ved Jesabels hånd.
36 Da kom de tilbake og fortalte dette. Han sa: Dette er Herrens ord, som han talte ved sin tjener Elia, tesbiten, og sa: På Jisre'els jorder skal hundene spise Jesabels kjøtt.
41 Elia sa til Akab: Gå opp, spis og drikk, for det er lyden av rikelig regn.
9 Så sendte kongen en høvedsmann over femti med hans femti menn til ham. Han gikk opp til Elia, som satt på toppen av en ås, og sa til ham: Du gudsmann, kongen har sagt: Kom ned!
1 Så sier Herren: Dra ned til kongens hus i Juda, og tal dette ord der.
45 Og i mellomtiden ble himmelen svart med skyer og vind, og det kom et stort regn. Akab red og dro til Jisre'el.
46 Herrens hånd var over Elia, og han bandt opp sitt belte og løp foran Akab til inngangen til Jisre'el.
17 Herrens ord kom til meg og sa:
12 Josjafat sa: "Herrens ord er med ham." Så dro Israels konge, Josjafat og Edoms konge ned til ham.
11 Mennene i hans by, de eldste og de fornemme som bodde der, gjorde som Jesabel hadde sendt beskjed om, slik det var skrevet i brevene hun hadde sendt dem.
13 Da Elia hørte det, dekket han sitt ansikt med kappen, gikk ut og sto ved inngangen til hulen. En røst kom til ham og sa: «Hva gjør du her, Elia?»
17 Etter at dette hadde hendt, ble sønnen til kvinnen som eide huset, syk; hans sykdom ble så alvorlig at det ikke var noen livsånde igjen i ham.
11 Dessuten kom Herrens ord til meg og sa:
7 Mens Obadja var på vei, møtte Elia ham. Han kjente ham igjen og falt på sitt ansikt og sa: Er det deg, min herre Elia?