1 Kongebok 18:7
Mens Obadja var på vei, møtte Elia ham. Han kjente ham igjen og falt på sitt ansikt og sa: Er det deg, min herre Elia?
Mens Obadja var på vei, møtte Elia ham. Han kjente ham igjen og falt på sitt ansikt og sa: Er det deg, min herre Elia?
Mens Obadja var på vei, se, da møtte Elia ham. Obadja kjente ham igjen, kastet seg ned med ansiktet mot jorden og sa: Er det du, min herre Elia?
Mens Obadja var på veien, se, da kom Elia ham i møte. Han kjente ham igjen, falt ned på sitt ansikt og sa: Er det du, min herre Elia?
Mens Obadja var underveis, kom Elia ham i møte. Obadja kjente ham igjen, falt på sitt ansikt og sa: Er det virkelig du, min herre Elia?
Mens Obadja var på vei, se, da kom Elia ham i møte. Han kjente ham igjen og falt på sitt ansikt og sa: 'Er det virkelig deg, min herre Elia?'
Og mens Obadja var på veien, møtte Elias ham; han kjente ham, falt ned på sitt ansikt, og sa: Er du min herre, Elias?
Mens Obadja var på veien, møtte han Elia. Da han gjenkjente ham, kastet han seg ned og sa: Er det virkelig deg, min herre Elia?
Mens Obadja var på veien, fikk han se Elia. Han kjente ham igjen og falt på sitt ansikt og sa: Er det virkelig deg, min herre Elia?
Mens Obadja var på veien, møtte Elia ham. Obadja kjente ham igjen, falt ned på sitt ansikt og sa: Er det du, min herre Elia?
Da Obadja var på vei, møtte han Elias, kjente ham igjen, falt ned på jorden og sa: Er du den min Herre Elias?
Mens Obadja var på veien, møtte Elia ham. Obadja kjente ham igjen, falt ned på sitt ansikt og sa: Er det du, min herre Elia?
Mens Obadja var på vei, se, da møtte han Elia. Da han kjente ham igjen, kastet han seg ned på ansiktet og sa: 'Er det virkelig du, min herre Elia?'
While Obadiah was walking along the road, Elijah met him. Obadiah recognized him, bowed to the ground, and said, "Is it really you, my lord Elijah?"
Mens Obadja var på vei, møtte han Elia. Obadja kjente ham igjen, falt på sitt ansikt og sa: «Er det deg, min herre Elia?»
Men det skede, der Obadias var paa Veien, see, da mødte Elias ham; og han kjendte ham, og faldt paa sit Ansigt og sagde: Er det dig, min Herre, Elias?
And as Obadiah was in the way, behold, Elijah met him: and he knew him, and fell on his face, and said, Art thou that my lord Elijah?
Mens Obadja var på vei, møtte han Elia. Han kjente ham igjen, falt på ansiktet, og sa: Er det deg, min herre Elia?
And as Obadiah was on the way, behold, Elijah met him: and he knew him, and fell on his face, and said, Are you my lord Elijah?
Mens Obadja var underveis, møtte Elia ham. Han kjente ham igjen, falt på sitt ansikt og sa: Er det deg, min herre Elia?
Mens Obadja var på vei, kom Elia for å møte ham; han kjente igjen Elia, kastet seg ned og sa: 'Er det deg, min herre Elia?'
Mens Obadja var på veien, møtte Elia ham. Han kjente ham igjen og falt på ansiktet og sa: Er det deg, min herre Elia?
Mens Obadja var på veien, møtte han Elia; og da han kjente ham igjen, kastet han seg ned på sitt ansikt og sa: Er det du, min herre Elia?
And as Obadiah{H5662} was in the way,{H1870} behold, Elijah{H452} met{H7125} him: and he knew{H5234} him, and fell{H5307} on his face,{H6440} and said,{H559} Is it thou, my lord{H113} Elijah?{H452}
And as Obadiah{H5662} was in the way{H1870}, behold, Elijah{H452} met{H7125}{(H8800)} him: and he knew{H5234}{(H8686)} him, and fell{H5307}{(H8799)} on his face{H6440}, and said{H559}{(H8799)}, Art thou that my lord{H113} Elijah{H452}?
Now whan Abdia was on ye waye, Elias met him. And whan he knewe him, he fell downe vpon his face, & sayde: Art not thou my lorde Elias?
And as Obadiah was in the way, behold, Eliiah met him: & he knew him, and fell on his face, and said, Art not thou my lord Eliiah?
And it chaunced that as Obadia was in the way, beholde Elias met him, and he knew him, and fell on his face, and saide: Art not thou my lorde Elias?
And as Obadiah was in the way, behold, Elijah met him: and he knew him, and fell on his face, and said, [Art] thou that my lord Elijah?
As Obadiah was in the way, behold, Elijah met him: and he knew him, and fell on his face, and said, Is it you, my lord Elijah?
and Obadiah `is' in the way, and lo, Elijah -- to meet him; and he discerneth him, and falleth on his face, and saith, `Art thou he -- my lord Elijah?'
And as Obadiah was in the way, behold, Elijah met him: and he knew him, and fell on his face, and said, Is it thou, my lord Elijah?
And as Obadiah was in the way, behold, Elijah met him: and he knew him, and fell on his face, and said, Is it thou, my lord Elijah?
And while Obadiah was on his way, he came face to face with Elijah; and seeing who it was, he went down on his face and said, Is it you, my lord Elijah?
As Obadiah was in the way, behold, Elijah met him: and he recognized him, and fell on his face, and said, "Is it you, my lord Elijah?"
As Obadiah was traveling along, Elijah met him. When he recognized him, he fell facedown to the ground and said,“Is it really you, my master, Elijah?”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
8 Han svarte: Det er jeg. Gå og si til din herre: Se, Elia er her.
9 Og han sa: Hva har jeg syndet, at du vil overgi din tjener i Akabs hånd for å bli drept?
10 Så sant Herren din Gud lever, det er ikke nasjon eller rike hvor min herre ikke har sendt noen for å lete etter deg. Når de sa: Han er ikke her, tok han et løfte fra riket og nasjonen at de ikke hadde funnet deg.
11 Og nå sier du: Gå, fortell din herre: Se, Elia er her.
12 Og det kan skje, så snart jeg er borte fra deg, at Herrens Ånd fører deg til et sted jeg ikke vet om; så når jeg går og forteller Akab, og han ikke finner deg, vil han drepe meg. Men din tjener har fryktet Herren fra min ungdom.
13 Ble det ikke fortalt min herre hva jeg gjorde da Jesabel drepte Herrens profeter, hvordan jeg skjulte hundre av Herrens profeter, femti og femti, i en hule, og forsynte dem med brød og vann?
14 Og nå sier du: Gå, fortell din herre: Se, Elia er her, og han vil drepe meg.
15 Elia sa: Så sant Herren, hærskarers Gud, lever, som jeg står for, i dag skal jeg vise meg for ham.
16 Så Obadja gikk for å møte Akab og fortalte ham det. Og Akab gikk for å møte Elia.
17 Da Akab så Elia, sa Akab til ham: Er det du, Israels plager?
6 De delte landet mellom seg for å gå gjennom det. Akab gikk én vei alene, og Obadja gikk en annen vei alene.
1 Og det skjedde etter mange dager at Herrens ord kom til Elia i det tredje året og sa: Gå og vis deg for Akab, og jeg vil sende regn på jorden.
2 Elia gikk for å vise seg for Akab. Det var en stor hunger i Samaria.
3 Akab kalte til seg Obadja, som var forvalter over hans hus. (Obadja fryktet Herren meget.
4 For da Jesabel utryddet Herrens profeter, tok Obadja hundre profeter og skjulte dem, femti og femti, i en hule og forsynte dem med brød og vann.)
15 Herrens engel sa til Elia: Gå ned med ham, vær ikke redd ham. Elia reiste seg og gikk ned med ham til kongen.
7 Han spurte dem: Hvordan så denne mannen ut som kom opp og møtte dere og sa disse ordene til dere?
8 De svarte ham: Han var en mann med mye hår og med et lærbelte om livet. Da sa han: Det er Elia fra Tisjbe.
9 Så sendte kongen en høvedsmann over femti med hans femti menn til ham. Han gikk opp til Elia, som satt på toppen av en ås, og sa til ham: Du gudsmann, kongen har sagt: Kom ned!
14 Han tok Elias' kappe som hadde falt av ham, slo på vannet og sa: "Hvor er Herren, Elias' Gud?" Da han også hadde slått på vannet, delte det seg til begge sider, og Elisja gikk over.
15 Da profetsønnene i Jeriko så ham på avstand, sa de: "Elias' ånd hviler på Elisja." Og de kom for å møte ham og bøyde seg til jorden for ham.
13 Da Elia hørte det, dekket han sitt ansikt med kappen, gikk ut og sto ved inngangen til hulen. En røst kom til ham og sa: «Hva gjør du her, Elia?»
1 Elia fra Tisbe, som hørte hjemme blant innbyggerne i Gilead, sa til Akab: Så sant Herren, Israels Gud, lever, han som jeg står foran, skal det ikke faller dugg eller regn de neste årene, uten ved mitt ord.
2 Herrens ord kom til ham og sa:
9 Han kom dit til en hule og overnattet der. Da kom Herrens ord til ham, og Han sa: «Hva gjør du her, Elia?»
17 Og Herrens ord kom til Elia, tisjbittitten, og sa:
18 «Stå opp, gå ned for å møte Akab, Israels konge, som er i Samaria. Se, han er i Naboths vingård, hvor han har gått ned for å ta den i eie.
28 Så kom Herrens ord til Elia, tisjbittitten, og sa:
20 Akab sa til Elia: «Har du funnet meg, min fiende?» Han svarte: «Ja, jeg har funnet deg, fordi du har solgt deg selv til å gjøre det onde i Herrens øyne.
24 Da sa kvinnen til Elia: Nå vet jeg at du er en Guds mann, og at Herrens ord i din munn er sannhet.
46 Herrens hånd var over Elia, og han bandt opp sitt belte og løp foran Akab til inngangen til Jisre'el.
36 Nå da det var tiden for kveldsofferet, trådte profeten Elia frem og sa: Herre, Abrahams, Isaks og Israels Gud, la det bli kjent på denne dag at du er Gud i Israel, og at jeg er din tjener, og at jeg har gjort alt dette etter ditt ord.
37 Svar meg, Herre, svar meg, så dette folk kan få vite at du, Herre, er Gud, og at du har omvendt deres hjerter tilbake til deg.
39 Da alt folket så det, falt de på ansiktet og sa: Herren, han er Gud! Herren, han er Gud!
14 Han dro etter Guds mann og fant ham sittende under en eik og sa til ham: Er du Guds mann som kom fra Juda? Og han svarte: Jeg er.
42 Så Akab gikk opp for å spise og drikke. Elia gikk opp til toppen av Karmel og bøyde seg ned mot jorden og satte sitt ansikt mellom knærne sine.
41 Han skyndte seg og tok asket bort fra sitt ansikt; og Israels konge kjente ham og skjønte at han var av profetene.
3 Men Herrens engel sa til Elia fra Tisjbe: Reis deg, gå opp og møt kongens budbringere fra Samaria og si til dem: Er det fordi det ikke finnes noen Gud i Israel at dere går for å spørre Baalzebub, guden i Ekron?
4 Derfor sier Herren: Du skal ikke stå opp fra sengen der du har lagt deg, men du skal visselig dø. Og Elia dro av sted.
13 En profet kom til Ahab, Israels konge, og sa: Så sier Herren: Har du sett hele denne store folkemengde? Jeg vil gi dem i din hånd i dag; og du skal kjenne at jeg er Herren.
8 Herrens ord kom igjen til ham og sa:
2 Elias sa til Elisja: "Bli her, jeg ber deg, for Herren har sendt meg til Betel." Men Elisja svarte: "Så sant Herren lever, og så sant du selv lever, jeg forlater deg ikke." Så gikk de ned til Betel.
3 Profetsønnene som var i Betel, kom ut til Elisja og sa til ham: "Vet du at Herren i dag vil ta din herre bort fra deg?" Han svarte: "Ja, jeg vet det, vær stille!"
13 For tredje gang sendte han en høvedsmann over femti med hans femti. Denne tredje høvedsmannen gikk opp, og da han kom, falt han på kne foran Elia og bønnfalt ham og sa: Du gudsmann, la mitt liv og livet til disse femti dine tjenere være dyrebart i dine øyne.
19 Så dro han derfra og fant Elisha, sønn av Safat, som holdt på å pløye med tolv par okser foran seg, og selv var han med det tolvte. Elia gikk bort til ham og kastet kappen sin over ham.
11 Mens de fortsatt gikk og snakket, kom plutselig en ildvogn og ildhester, og skilte dem fra hverandre. Elias steg opp til himmelen i en stormvind.
2 Han løftet sine øyne og så, og se, tre menn sto foran ham. Da han så dem, løp han for å møte dem fra teltets inngang og bøyde seg ned mot jorden.
6 Elias sa til ham: "Bli her, jeg ber deg, for Herren har sendt meg til Jordan." Men han svarte: "Så sant Herren lever, og så sant du selv lever, jeg forlater deg ikke." Og de to gikk videre.
3 Da han så dette, sto han opp og flyktet for sitt liv. Han kom til Beersheba i Juda og lot sin tjener bli der.
11 Igjen sendte kongen en annen høvedsmann over femti med hans femti menn. Han svarte og sa til ham: Du gudsmann, slik har kongen sagt: Kom ned raskt!