2 Kongebok 2:6
Elias sa til ham: "Bli her, jeg ber deg, for Herren har sendt meg til Jordan." Men han svarte: "Så sant Herren lever, og så sant du selv lever, jeg forlater deg ikke." Og de to gikk videre.
Elias sa til ham: "Bli her, jeg ber deg, for Herren har sendt meg til Jordan." Men han svarte: "Så sant Herren lever, og så sant du selv lever, jeg forlater deg ikke." Og de to gikk videre.
Elia sa til ham: Bli her, jeg ber deg, for Herren har sendt meg til Jordan. Men han svarte: Så sant Herren lever, og så sant du selv lever, jeg forlater deg ikke. Og de to gikk videre.
Elia sa til ham: "Bli her, jeg ber deg, for Herren har sendt meg til Jordan." Men han sa: "Så sant Herren lever og så sant du selv lever, jeg forlater deg ikke." Så gikk de videre, begge to.
Elia sa til ham: Bli her, jeg ber deg, for Herren har sendt meg til Jordan. Men han svarte: Så sant Herren lever, og så sant du selv lever: Jeg forlater deg ikke. Og de to gikk videre.
Elia sa til ham: 'Bli her, for Herren har sendt meg til Jordan.' Men han svarte: 'Så sant Herren lever og så sant du selv lever, jeg forlater deg ikke.' Så gikk de begge videre.
Og Elia sa til ham: «Bli her en stund, jeg ber deg; for Herren har sendt meg til Jordan.» Han svarte: «Så sant Herren lever, og så sant din sjel lever, jeg vil ikke forlate deg.» Og de to gikk videre.
Elias sa til ham: Vær så snill, bli her, for Herren har sendt meg til Jordan. Men han svarte: Så sant Herren lever og du selv lever, jeg vil ikke forlate deg, og de gikk videre sammen.
Elia sa til ham: "Bli her, for Herren har sendt meg til Jordan." Men han svarte: "Så sant Herren lever, og så sant du selv lever, jeg forlater deg ikke!" Så fortsatte de begge.
Elia sa til ham: «Bli her, jeg ber deg, for HERREN har sendt meg til Jordan.» Men han sa: «Så sant HERREN lever, og så sant du selv lever, jeg vil ikke forlate deg.» Så gikk de videre.
Og Elias sa til ham: «Bli du her, jeg ber deg, for HERREN har sendt meg til Jordan.» Han svarte: «Så sant som HERREN lever, og så sant som din sjel lever, vil jeg ikke forlate deg.» Og de to fortsatte videre.
Elia sa til ham: «Bli her, jeg ber deg, for HERREN har sendt meg til Jordan.» Men han sa: «Så sant HERREN lever, og så sant du selv lever, jeg vil ikke forlate deg.» Så gikk de videre.
Elia sa til ham: «Bli her, for Herren har sendt meg til Jordan.» Og han svarte: «Så sant Herren lever og så sant du selv lever, jeg vil ikke forlate deg.» Så de gikk begge sammen.
Then Elijah said to him, "Please stay here, for the LORD has sent me to the Jordan." But Elisha replied, "As the LORD lives and as you live, I will not leave you." So the two of them went on.
Elia sa til ham: "Bli her, for Herren har sendt meg til Jordan." Men Elisja svarte: "Så sant Herren lever, og så sant du selv lever, jeg vil ikke forlate deg." Så gikk de begge av sted.
Og Elias sagde til ham: Kjære, bliv her, thi Herren haver sendt mig til Jordanen; men han sagde: (Saa vist som) Herren lever, og din Sjæl lever, jeg forlader dig ikke; og de gik begge (tilsammen).
And Elijah said unto him, Tarry, I pray thee, here; for the LORD hath sent me to Jordan. And he said, As the LORD liveth, and as thy soul liveth, I will not leave thee. And they two went on.
Elia sa til ham: Bli her, jeg ber deg, for Herren har sendt meg til Jordan. Men han svarte: Så sant Herren lever, og så sant du selv lever, jeg forlater deg ikke. Så de to gikk videre.
And Elijah said to him, Stay here, I pray you; for the LORD has sent me to Jordan. And he said, As the LORD lives, and as your soul lives, I will not leave you. And they both went on.
Elia sa til ham: Jeg ber deg, bli her, for Herren har sendt meg til Jordan. Han svarte: Så sant Herren lever, og så sant du selv lever, jeg vil ikke forlate deg. Så de to gikk videre.
Elia sa til ham: 'Bli her, jeg ber deg, for Herren har sendt meg til Jordan.' Elisja svarte: 'Så sant Herren lever, og så sant du lever, jeg forlater deg ikke.' Så de to gikk videre.
Elia sa til ham: Bli her, vær så snill, for Herren har sendt meg til Jordan. Men han svarte: Så sant Herren lever, og så sant du selv lever, jeg forlater deg ikke. Så de to gikk videre.
Da sa Elia til ham: Bli her, for Herren har sendt meg til Jordan. Men han sa: Så sant Herren lever, og så sant du selv lever, jeg forlater deg ikke. Så gikk de videre sammen.
And Elijah{H452} said{H559} unto him, Tarry{H3427} here, I pray thee; for Jehovah{H3068} hath sent{H7971} me to the Jordan.{H3383} And he said,{H559} As Jehovah{H3068} liveth,{H2416} and as thy soul{H5315} liveth,{H2416} I will not leave{H5800} thee. And they two{H8147} went on.{H3212}
And Elijah{H452} said{H559}{(H8799)} unto him, Tarry{H3427}{(H8798)}, I pray thee, here; for the LORD{H3068} hath sent{H7971}{(H8804)} me to Jordan{H3383}. And he said{H559}{(H8799)}, As the LORD{H3068} liveth{H2416}, and as thy soul{H5315} liveth{H2416}, I will not leave{H5800}{(H8799)} thee. And they two{H8147} went on{H3212}{(H8799)}.
And Elias sayde vnto him: I praie the tary here, for ye LORDE hath sent me vnto Iordane. But he sayde: As truly as the LORDE lyueth, and as truly as thy soule lyueth, I wil not forsake the. And they wente both together.
Moreouer Eliiah saide vnto him, Tarie, I pray thee, here: for the Lorde hath sent me to Iorden. But he saide, As the Lorde liueth, and as thy soule liueth, I will not leaue thee. So they went both together.
And Elias said vnto him: Tary I pray thee here, for the Lorde hath sent me to Iordane. He saide: As the Lord liueth, & as thy soule lyueth, I wyll not leaue thee. And so they two went together.
And Elijah said unto him, Tarry, I pray thee, here; for the LORD hath sent me to Jordan. And he said, [As] the LORD liveth, and [as] thy soul liveth, I will not leave thee. And they two went on.
Elijah said to him, "Please wait here, for Yahweh has sent me to the Jordan." He said, "As Yahweh lives, and as your soul lives, I will not leave you." They two went on.
And Elijah saith to him, `Abide, I pray thee, here, for Jehovah hath sent me to the Jordan;' and he saith, `Jehovah liveth, and thy soul liveth, if I leave thee;' and they go on both of them,
And Elijah said unto him, Tarry here, I pray thee; for Jehovah hath sent me to the Jordan. And he said, As Jehovah liveth, and as thy soul liveth, I will not leave thee. And they two went on.
And Elijah said unto him, Tarry here, I pray thee; for Jehovah hath sent me to the Jordan. And he said, As Jehovah liveth, and as thy soul liveth, I will not leave thee. And they two went on.
Then Elijah said to him, Come no farther, for the Lord has sent me to Jordan. But he said, As the Lord is living and as your soul is living, I will not be parted from you. So they went on together.
Elijah said to him, "Please wait here, for Yahweh has sent me to the Jordan." He said, "As Yahweh lives, and as your soul lives, I will not leave you." They both went on.
Elijah said to him,“Stay here, for the LORD has sent me to the Jordan.” But he replied,“As certainly as the LORD lives and as you live, I will not leave you.” So they traveled on together.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1 Da tiden kom for at Herren skulle ta opp Elias til himmelen i en stormvind, gikk Elias med Elisja fra Gilgal.
2 Elias sa til Elisja: "Bli her, jeg ber deg, for Herren har sendt meg til Betel." Men Elisja svarte: "Så sant Herren lever, og så sant du selv lever, jeg forlater deg ikke." Så gikk de ned til Betel.
3 Profetsønnene som var i Betel, kom ut til Elisja og sa til ham: "Vet du at Herren i dag vil ta din herre bort fra deg?" Han svarte: "Ja, jeg vet det, vær stille!"
4 Elias sa til ham: "Elisja, bli her, jeg ber deg, for Herren har sendt meg til Jeriko." Men han svarte: "Så sant Herren lever, og så sant du selv lever, jeg forlater deg ikke." Så kom de til Jeriko.
5 Profetsønnene som var i Jeriko, nærmet seg Elisja og sa til ham: "Vet du at Herren i dag vil ta din herre bort fra deg?" Han svarte: "Ja, jeg vet det, vær stille!"
7 Femti menn av profetsønnene fulgte og sto på avstand, mens de to sto ved Jordan.
8 Elias tok kappen sin og rullet den sammen, slo på vannet, og det delte seg til begge sider, så de to gikk over på tørr grunn.
9 Da de var kommet over, sa Elias til Elisja: "Be om det du vil jeg skal gjøre for deg, før jeg blir tatt fra deg." Elisja sa: "Jeg ber deg, la en dobbelt del av din ånd komme over meg."
10 Han sa: "Du har bedt om noe vanskelig. Men hvis du ser meg når jeg blir tatt bort fra deg, skal det bli slik for deg; hvis ikke, så blir det ikke slik."
11 Mens de fortsatt gikk og snakket, kom plutselig en ildvogn og ildhester, og skilte dem fra hverandre. Elias steg opp til himmelen i en stormvind.
12 Elisja så det og ropte: "Min far, min far, Israels stridsvogn og ryttere!" Og han så ham ikke mer. Så tok han tak i klærne sine og rev dem i to stykker.
13 Han tok opp Elias' kappe som hadde falt av ham, og gikk tilbake og sto ved bredden av Jordan.
14 Han tok Elias' kappe som hadde falt av ham, slo på vannet og sa: "Hvor er Herren, Elias' Gud?" Da han også hadde slått på vannet, delte det seg til begge sider, og Elisja gikk over.
15 Da profetsønnene i Jeriko så ham på avstand, sa de: "Elias' ånd hviler på Elisja." Og de kom for å møte ham og bøyde seg til jorden for ham.
16 De sa til ham: "Se nå, her er det femti sterke menn blant dine tjenere; la dem gå og lete etter din herre. Kanskje har Herrens Ånd løftet ham opp og kastet ham på et fjell eller i en dal." Men han svarte: "Dere skal ikke sende noen."
30 Moren til gutten sa: "Så sant Herren og din sjel lever, jeg forlater deg ikke." Så han reiste seg og fulgte henne.
13 For tredje gang sendte han en høvedsmann over femti med hans femti. Denne tredje høvedsmannen gikk opp, og da han kom, falt han på kne foran Elia og bønnfalt ham og sa: Du gudsmann, la mitt liv og livet til disse femti dine tjenere være dyrebart i dine øyne.
14 Se, ild har kommet ned fra himmelen og fortært de to første høvedsmennene med deres femti. La nå mitt liv være dyrebart i dine øyne.
15 Herrens engel sa til Elia: Gå ned med ham, vær ikke redd ham. Elia reiste seg og gikk ned med ham til kongen.
1 Elia fra Tisbe, som hørte hjemme blant innbyggerne i Gilead, sa til Akab: Så sant Herren, Israels Gud, lever, han som jeg står foran, skal det ikke faller dugg eller regn de neste årene, uten ved mitt ord.
2 Herrens ord kom til ham og sa:
10 Så sant Herren din Gud lever, det er ikke nasjon eller rike hvor min herre ikke har sendt noen for å lete etter deg. Når de sa: Han er ikke her, tok han et løfte fra riket og nasjonen at de ikke hadde funnet deg.
11 Og nå sier du: Gå, fortell din herre: Se, Elia er her.
12 Og det kan skje, så snart jeg er borte fra deg, at Herrens Ånd fører deg til et sted jeg ikke vet om; så når jeg går og forteller Akab, og han ikke finner deg, vil han drepe meg. Men din tjener har fryktet Herren fra min ungdom.
1 Profetenes sønner sa til Elisa: Se, stedet hvor vi bor sammen med deg er for trangt for oss.
2 La oss gå til Jordan og ta hver mann en bjelke derfra, og la oss lage et sted der hvor vi kan bo. Og han svarte: Gå dere.
3 En sa: Vær så snill, kom med dine tjenere. Og han svarte: Jeg vil gå.
4 Så han gikk med dem. Og da de kom til Jordan, begynte de å felle trær.
19 Så dro han derfra og fant Elisha, sønn av Safat, som holdt på å pløye med tolv par okser foran seg, og selv var han med det tolvte. Elia gikk bort til ham og kastet kappen sin over ham.
20 Han forlot oksene, løp etter Elia og sa: «La meg få kysse min far og min mor, så skal jeg følge deg.» Elia svarte: «Gå tilbake igjen, for hva har jeg gjort deg?»
4 Derfor sier Herren: Du skal ikke stå opp fra sengen der du har lagt deg, men du skal visselig dø. Og Elia dro av sted.
14 Og nå sier du: Gå, fortell din herre: Se, Elia er her, og han vil drepe meg.
15 Elia sa: Så sant Herren, hærskarers Gud, lever, som jeg står for, i dag skal jeg vise meg for ham.
18 Da de kom tilbake til ham, mens han fortsatt var i Jeriko, sa han til dem: "Sa jeg ikke til dere at dere ikke skulle gå?"
13 Elisa sa til Israels konge: "Hva har jeg med deg å gjøre? Gå til dine fars profeter og til dine mors profeter!" Men Israels konge sa til ham: "Nei, for Herren har kalt disse tre kongene sammen for å gi dem over i Moabs hånd."
14 Elisa sa: "Så sant Herren, hærskarenes Gud, lever, for hvem jeg står, var det ikke fordi jeg aktet Josjafat, Judas konge, ville jeg ikke engang se på deg eller legge merke til deg.
19 Elisa sa til dem: Dette er ikke veien og ikke byen. Følg meg, så jeg kan føre dere til mannen dere leter etter. Men han førte dem til Samaria.
14 Da dro han fra Elisa og kom til sin Herre, som spurte ham: Hva sa Elisa til deg? Han svarte: Han sa til meg at du skal bli frisk.
11 Men Josjafat sa: "Er det ikke her en profet for Herren, slik at vi kan spørre Herren gjennom ham?" En av Israels konges tjenere svarte: "Her er Elisa, Sjafats sønn, som helte vann over Elias' hender."
23 Elia tok gutten, bar ham ned fra takkammeret og inn i huset. Han ga ham til moren og sa: Se, din sønn lever.
5 Han gikk og gjorde som Herrens ord hadde sagt; han dro til bekken Kerit, øst for Jordan, og bodde der.
46 Herrens hånd var over Elia, og han bandt opp sitt belte og løp foran Akab til inngangen til Jisre'el.
8 Han svarte: Det er jeg. Gå og si til din herre: Se, Elia er her.
9 Så sendte kongen en høvedsmann over femti med hans femti menn til ham. Han gikk opp til Elia, som satt på toppen av en ås, og sa til ham: Du gudsmann, kongen har sagt: Kom ned!
31 Da sa han: Måtte Gud gjøre så og enda mer med meg om hodet til Elisa, Saphats sønn, står på ham i dag.
2 Da sendte Jezabel en budbringer til Elia og sa: Må gudene gjøre mot meg, ja enda mer, om jeg ikke gjør ditt liv lik deres før morgendagen er omme.
9 Han kom dit til en hule og overnattet der. Da kom Herrens ord til ham, og Han sa: «Hva gjør du her, Elia?»
7 Han spurte dem: Hvordan så denne mannen ut som kom opp og møtte dere og sa disse ordene til dere?
13 Og han sa: Gå og se hvor han er, så jeg kan sende folk for å ta ham. Og det ble meldt ham slik: Se, han er i Dotan.