2 Kongebok 1:7
Han spurte dem: Hvordan så denne mannen ut som kom opp og møtte dere og sa disse ordene til dere?
Han spurte dem: Hvordan så denne mannen ut som kom opp og møtte dere og sa disse ordene til dere?
Han spurte dem: Hva slags mann var det som kom dere i møte og sa disse ordene til dere?
Han spurte dem: Hvordan så mannen ut som kom dere i møte og talte disse ordene til dere?
Han sa til dem: Hvordan så mannen ut, han som kom dere i møte og talte disse ordene til dere?
Han sa til dem: Hva slags mann var han som kom opp og møtte dere og talte disse ordene til dere?
Kongen spurte dem: 'Hvordan så mannen ut som kom imot dere og talte disse ordene til dere?'
Han spurte dem: Hva slags mann var han som kom opp for å møte dere og fortalte dere disse ordene?
Kongen spurte dem: 'Hvordan så mannen ut, han som kom for å møte dere og sa dette til dere?'
Kongen spurte dem: 'Hvordan så denne mannen ut som kom for å møte dere og sa dette til dere?'
Han spurte dem: Hva slags mann var det som kom for å møte dere og sa disse ordene til dere?
Han spurte dem: 'Hvilken slags mann var det som møtte dere og ga dere disse ordene?'
Han spurte dem: Hva slags mann var det som kom for å møte dere og sa disse ordene til dere?
Han sa til dem: ‘Hva slags mann var det som kom opp for å møte dere og talte disse ordene til dere?’
The king asked them, 'What kind of man was it who came to meet you and told you this?'
Han spurte dem: 'Hvordan så mannen ut som kom opp mot dere og talte disse ordene til dere?'
Og han sagde til dem: Hvorledes var den Mands Skikkelse, som kom op at møde eder og sagde disse Ord til eder?
And he said unto them, What manner of man was he which came up to meet you, and told you these words?
Han spurte dem: Hvordan så denne mannen ut som møtte dere og sa disse ordene til dere?
And he said to them, What kind of man was he who came up to meet you and told you these words?
Han spurte dem: Hvordan så mannen ut som møtte dere og sa disse ordene til dere?
Han spurte dem: 'Hvordan så mannen ut som kom for å møte dere og snakket disse ordene til dere?'
Han spurte dem: Hva slags mann var det som kom opp for å møte dere og talte disse ordene til dere?
Han sa til dem: Hva slags mann var det som kom og talte disse ordene til dere?
He sayde vnto them: What maner of man was it that mett you, and sayde this vnto you?
And he saide vnto them, What maner of man was he which came and met you, and tolde you these wordes?
And he said vnto them: What maner of man was that which came vp and met you, and tolde you these wordes?
And he said unto them, What manner of man [was he] which came up to meet you, and told you these words?
He said to them, What manner of man was he who came up to meet you, and told you these words?
And he saith unto them, `What `is' the fashion of the man who hath come up to meet you, and speaketh unto you these words?'
And he said unto them, What manner of man was he that came up to meet you, and told you these words?
And he said unto them, What manner of man was he that came up to meet you, and told you these words?
And he said to them, What sort of a man was it who came and said these words to you?
He said to them, "What kind of man was he who came up to meet you, and told you these words?"
The king asked them,“Describe the appearance of this man who came up to meet you and told you these things.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
8De svarte ham: Han var en mann med mye hår og med et lærbelte om livet. Da sa han: Det er Elia fra Tisjbe.
9Så sendte kongen en høvedsmann over femti med hans femti menn til ham. Han gikk opp til Elia, som satt på toppen av en ås, og sa til ham: Du gudsmann, kongen har sagt: Kom ned!
3Men Herrens engel sa til Elia fra Tisjbe: Reis deg, gå opp og møt kongens budbringere fra Samaria og si til dem: Er det fordi det ikke finnes noen Gud i Israel at dere går for å spørre Baalzebub, guden i Ekron?
4Derfor sier Herren: Du skal ikke stå opp fra sengen der du har lagt deg, men du skal visselig dø. Og Elia dro av sted.
5Da budbringene vendte tilbake til ham, spurte han dem: Hvorfor er dere kommet tilbake?
6De svarte ham: En mann kom opp og møtte oss, og han sa til oss: Gå tilbake til kongen som sendte dere og si til ham: Så sier Herren: Er det fordi det ikke finnes noen Gud i Israel at du sender for å spørre Baalzebub, guden i Ekron? Derfor skal du ikke stå opp fra sengen der du har lagt deg, men du skal visselig dø.
15Herrens engel sa til Elia: Gå ned med ham, vær ikke redd ham. Elia reiste seg og gikk ned med ham til kongen.
16Og han sa til kongen: Så sier Herren: Siden du har sendt bud for å spørre Baalzebub, guden i Ekron, er det fordi det ikke finnes noen Gud i Israel for å spørre hans ord? Derfor skal du ikke stå opp fra sengen der du har lagt deg, men du skal visselig dø.
7Mens Obadja var på vei, møtte Elia ham. Han kjente ham igjen og falt på sitt ansikt og sa: Er det deg, min herre Elia?
8Han svarte: Det er jeg. Gå og si til din herre: Se, Elia er her.
2Herrens ord kom til ham og sa:
14Han dro etter Guds mann og fant ham sittende under en eik og sa til ham: Er du Guds mann som kom fra Juda? Og han svarte: Jeg er.
11Og nå sier du: Gå, fortell din herre: Se, Elia er her.
15Da profetsønnene i Jeriko så ham på avstand, sa de: "Elias' ånd hviler på Elisja." Og de kom for å møte ham og bøyde seg til jorden for ham.
16De sa til ham: "Se nå, her er det femti sterke menn blant dine tjenere; la dem gå og lete etter din herre. Kanskje har Herrens Ånd løftet ham opp og kastet ham på et fjell eller i en dal." Men han svarte: "Dere skal ikke sende noen."
6Kvinnen kom og fortalte sin mann og sa: En Guds mann kom til meg, og hans utseende var som en Guds engels utseende, meget fryktinngytende; men jeg spurte ikke hvor han kom fra, og han fortalte meg ikke sitt navn.
8Men da Elisa, Guds mann, hørte at Israels konge hadde revet sine klær, sendte han bud til kongen og sa: "Hvorfor har du revet dine klær? La ham komme til meg, så han skal vite at det er en profet i Israel."
13Da Elia hørte det, dekket han sitt ansikt med kappen, gikk ut og sto ved inngangen til hulen. En røst kom til ham og sa: «Hva gjør du her, Elia?»
17Han sa: "Hva er det for et minnesmerke jeg ser?" Mennene fra byen svarte: "Det er graven til Guds mann som kom fra Juda og forkynte det du har gjort mot Betels alter."
9Han kom dit til en hule og overnattet der. Da kom Herrens ord til ham, og Han sa: «Hva gjør du her, Elia?»
14Da dro han fra Elisa og kom til sin Herre, som spurte ham: Hva sa Elisa til deg? Han svarte: Han sa til meg at du skal bli frisk.
11Da Jehu kom tilbake til sine herres tjenere, sa de til ham: Er alt vel? Hvorfor kom denne galningen til deg? Og han svarte dem: Dere kjenner mannen og hans tale.
12Men de sa: Det er ingenting slikt; fortell oss nå. Og han sa: Slik og slik talte han til meg og sa: Så sier Herren: Jeg har salvet deg til konge over Israel.
28Så kom Herrens ord til Elia, tisjbittitten, og sa:
12Deres far spurte dem: Hvilken vei gikk han? For sønnene hadde sett hvilken vei Guds mann som kom fra Juda hadde dratt.
11Igjen sendte kongen en annen høvedsmann over femti med hans femti menn. Han svarte og sa til ham: Du gudsmann, slik har kongen sagt: Kom ned raskt!
16Så Obadja gikk for å møte Akab og fortalte ham det. Og Akab gikk for å møte Elia.
17Da Akab så Elia, sa Akab til ham: Er det du, Israels plager?
10Og mannen som sto blant myrtene svarte og sa: Dette er de som Herren har sendt for å vandre frem og tilbake på jorden.
26Men til Judas konge, som sendte dere for å spørre Herren, skal dere si: ‘Så sier Herren, Israels Gud, om ordene du har hørt:’
7Elisa kom til Damaskus mens Benhadad, kongen av Syria, var syk, og det ble meldt ham: Guds mann er kommet hit.
18Men til Juda-kongen som har sendt dere for å spørre Herren, skal dere si dette: Så sier Herren, Israels Gud, angående ordene du har hørt:
11Manoah reiste seg og fulgte etter sin kone, og kom til mannen og sa til ham: Er du mannen som talte til kvinnen? Og han sa: Det er jeg.
13For tredje gang sendte han en høvedsmann over femti med hans femti. Denne tredje høvedsmannen gikk opp, og da han kom, falt han på kne foran Elia og bønnfalt ham og sa: Du gudsmann, la mitt liv og livet til disse femti dine tjenere være dyrebart i dine øyne.
12De svarte og sa: «Ja, se, han er der foran dere. Skynd dere nå, for i dag har han kommet til byen, for folket skal ha et offer på det høye stedet i dag.»
5Da han kom dit, satt hærens offiserer der, og han sa: Jeg har et ærend å tale med deg, hærfører. Jehu sa: Hvem av oss? Og han svarte: Med deg, hærfører.
8Herrens ord kom igjen til ham og sa:
8Han sa til meg: Hvem er du? Jeg svarte ham: Jeg er en amalekitt.
18Så dro rytteren for å møte ham og sa: Kongen spør: Er det fred? Og Jehu svarer: Hva har du å gjøre med fred? Snu deg og følg meg. Vakten rapporterte og sa: Budbringeren kom til dem, men han vender ikke tilbake.
14Da sa han til henne: Hvordan ser han ut? Hun svarte: En gammel mann stiger opp, kledt i en kappe. Og Saul forstod at det var Samuel, og han bøyde seg med ansiktet mot jorden og tilba.
11Men Josjafat sa: "Er det ikke her en profet for Herren, slik at vi kan spørre Herren gjennom ham?" En av Israels konges tjenere svarte: "Her er Elisa, Sjafats sønn, som helte vann over Elias' hender."
17Da han løftet øynene, så han en reisende mann i byens gate, og den gamle mannen sa: «Hvor går dere hen, og hvor kommer dere fra?»
21Elia kom til folket og sa: Hvor lenge vil dere vakle mellom to meninger? Hvis Herren er Gud, følg ham; men hvis det er Baal, så følg ham. Folket svarte ham ikke med ett ord.
4Kongen talte da med Gehazi, Guds manns tjener, og sa: Fortell meg alt det store som Elisa har gjort.
17Og Herrens ord kom til Elia, tisjbittitten, og sa:
24Da sa kvinnen til Elia: Nå vet jeg at du er en Guds mann, og at Herrens ord i din munn er sannhet.