2 Kongebok 2:15
Da profetsønnene i Jeriko så ham på avstand, sa de: "Elias' ånd hviler på Elisja." Og de kom for å møte ham og bøyde seg til jorden for ham.
Da profetsønnene i Jeriko så ham på avstand, sa de: "Elias' ånd hviler på Elisja." Og de kom for å møte ham og bøyde seg til jorden for ham.
Da profetdisiplene som sto og så på i Jeriko, fikk øye på ham, sa de: Elias ånd hviler over Elisa. De kom ham i møte og bøyde seg til jorden foran ham.
Da profetsønnene i Jeriko, som sto et stykke unna, så ham, sa de: "Elias ånd hviler over Elisja." De kom ut og gikk ham i møte og bøyde seg til jorden for ham.
Da profetdisiplene i Jeriko så det fra motsatt side, sa de: Elias ånd hviler over Elisja. De gikk ham i møte og bøyde seg til jorden for ham.
Da profetsønnene i Jeriko som stod overfor ham, så ham, sa de: Elias ånd hviler over Elisja. De kom ham i møte og kastet seg til jorden foran ham.
Da profetdisiplene fra Jeriko så ham på avstand, sa de: 'Elias ånd hviler på Elisja.' De gikk ut for å møte ham og bøyde seg ned til jorden foran ham.
Og da profetbarnene som hadde vært og sett på ved Jeriko så ham, sa de: «Elia sin ånd hviler over Elisja.» Og de kom for å møte ham og bøyde seg til jorden foran ham.
Da profetlaugets disipler som stod rett overfor Jeriko, så det, sa de: Elias' ånd hviler på Elisja. De kom ham i møte og bøyde seg til jorden for ham.
Profetdisiplene i Jeriko, som sto på avstand, sa: "Elias ånd hviler over Elisja." De kom ham i møte og bøyde seg for ham til jorden.
Da profetdisiplene som hadde sett ham ved Jeriko, så dette, sa de: «Elias ånd hviler over Elisja.» Og de kom ham i møte og bøyde seg til jorden for ham.
Og profetenes sønner, som var i Jeriko for å se ham, sa: «Elias’ ånd hviler over Elisa.» De kom for å møte ham og bøyde seg ned foran ham.
Da profetdisiplene som hadde sett ham ved Jeriko, så dette, sa de: «Elias ånd hviler over Elisja.» Og de kom ham i møte og bøyde seg til jorden for ham.
Profetdisiplene fra Jeriko så det på avstand og sa: «Elias ånd hviler over Elisja.» Så kom de for å møte ham og bøyde seg til jorden for ham.
The company of the prophets from Jericho saw him from a distance and said, 'The spirit of Elijah is resting on Elisha.' And they went to meet him and bowed to the ground before him.
Profetdisiplene fra Jeriko som sto på avstand, så det og sa: "Elias ånd hviler på Elisja." De kom ham i møte og bøyde seg til jorden for ham.
Og der Propheternes Børn, som vare i Jericho tvært over for, saae det, da sagde de: Elias Aand hviler paa Elisa; og de kom at møde ham, og de bøiede sig ned for ham mod Jorden.
And when the sons of the prophets which were to view at Jericho saw him, they said, The spirit of Elijah doth rest on Elisha. And they came to meet him, and bowed themselves to the ground before him.
Da profetsønnene som hadde vært ved Jeriko så det, sa de: Elias ånd hviler på Elisja. De kom ham i møte og bøyde seg til jorden for ham.
And when the sons of the prophets who were to view at Jericho saw him, they said, The spirit of Elijah rests on Elisha. And they came to meet him, and bowed themselves to the ground before him.
Da profetsønnene som var i Jeriko på den andre siden så ham, sa de: Elias ånd hviler på Elisja. De kom for å møte ham, og bøyde seg ned for ham til jorden.
Profetsønnene fra Jeriko så ham på avstand og sa: 'Elias ånd hviler på Elisja.' De kom for å møte ham og bøyde seg for ham til jorden.
Da profetlærlingene som var i Jeriko overfor ham, så det, sa de: Elias ånd hviler over Elisja! Og de kom ham i møte og bøyde seg til jorden for ham.
Da profetenes disipler i Jeriko så ham, sa de: Elias' ånd hviler over Elisja. De kom ut til ham og bøyde seg for ham.
And whan the prophetes children which were at Iericho ouer agynst him, sawe him, they sayde: The sprete of Elias resteth vpo Eliseus, and so they wete forth to mete him, and worshipped him to the groude,
And when the children of the Prophets, which were at Iericho, saw him on the other side, they sayde, The Spirite of Eliiah doeth rest on Elisha: and they came to meete him, and fell to the grounde before him,
And when the childre of the prophetes which were at Iericho sawe him from a farre, they sayde, The spirite of Elias doth rest on Elisa: And they came to meete him, and fel to the grounde before him,
And when the sons of the prophets which [were] to view at Jericho saw him, they said, The spirit of Elijah doth rest on Elisha. And they came to meet him, and bowed themselves to the ground before him.
When the sons of the prophets who were at Jericho over against him saw him, they said, The spirit of Elijah does rest on Elisha. They came to meet him, and bowed themselves to the ground before him.
And they see him -- the sons of the prophets who `are' in Jericho -- over-against, and they say, `Rested hath the spirit of Elijah on Elisha;' and they come to meet him, and bow themselves to him to the earth,
And when the sons of the prophets that were at Jericho over against him saw him, they said, The spirit of Elijah doth rest on Elisha. And they came to meet him, and bowed themselves to the ground before him.
And when the sons of the prophets that were at Jericho over against him saw him, they said, The spirit of Elijah doth rest on Elisha. And they came to meet him, and bowed themselves to the ground before him.
And when the sons of the prophets who were facing him at Jericho saw him, they said, The spirit of Elijah is resting on Elisha. And they came out to him, and went down on the earth before him.
When the sons of the prophets who were at Jericho over against him saw him, they said, "The spirit of Elijah rests on Elisha." They came to meet him, and bowed themselves to the ground before him.
When the members of the prophetic guild in Jericho, who were standing at a distance, saw him do this, they said,“The spirit that energized Elijah rests upon Elisha.” They went to meet him and bowed down to the ground before him.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
11Mens de fortsatt gikk og snakket, kom plutselig en ildvogn og ildhester, og skilte dem fra hverandre. Elias steg opp til himmelen i en stormvind.
12Elisja så det og ropte: "Min far, min far, Israels stridsvogn og ryttere!" Og han så ham ikke mer. Så tok han tak i klærne sine og rev dem i to stykker.
13Han tok opp Elias' kappe som hadde falt av ham, og gikk tilbake og sto ved bredden av Jordan.
14Han tok Elias' kappe som hadde falt av ham, slo på vannet og sa: "Hvor er Herren, Elias' Gud?" Da han også hadde slått på vannet, delte det seg til begge sider, og Elisja gikk over.
1Da tiden kom for at Herren skulle ta opp Elias til himmelen i en stormvind, gikk Elias med Elisja fra Gilgal.
2Elias sa til Elisja: "Bli her, jeg ber deg, for Herren har sendt meg til Betel." Men Elisja svarte: "Så sant Herren lever, og så sant du selv lever, jeg forlater deg ikke." Så gikk de ned til Betel.
3Profetsønnene som var i Betel, kom ut til Elisja og sa til ham: "Vet du at Herren i dag vil ta din herre bort fra deg?" Han svarte: "Ja, jeg vet det, vær stille!"
4Elias sa til ham: "Elisja, bli her, jeg ber deg, for Herren har sendt meg til Jeriko." Men han svarte: "Så sant Herren lever, og så sant du selv lever, jeg forlater deg ikke." Så kom de til Jeriko.
5Profetsønnene som var i Jeriko, nærmet seg Elisja og sa til ham: "Vet du at Herren i dag vil ta din herre bort fra deg?" Han svarte: "Ja, jeg vet det, vær stille!"
6Elias sa til ham: "Bli her, jeg ber deg, for Herren har sendt meg til Jordan." Men han svarte: "Så sant Herren lever, og så sant du selv lever, jeg forlater deg ikke." Og de to gikk videre.
7Femti menn av profetsønnene fulgte og sto på avstand, mens de to sto ved Jordan.
8Elias tok kappen sin og rullet den sammen, slo på vannet, og det delte seg til begge sider, så de to gikk over på tørr grunn.
9Da de var kommet over, sa Elias til Elisja: "Be om det du vil jeg skal gjøre for deg, før jeg blir tatt fra deg." Elisja sa: "Jeg ber deg, la en dobbelt del av din ånd komme over meg."
16De sa til ham: "Se nå, her er det femti sterke menn blant dine tjenere; la dem gå og lete etter din herre. Kanskje har Herrens Ånd løftet ham opp og kastet ham på et fjell eller i en dal." Men han svarte: "Dere skal ikke sende noen."
19Så dro han derfra og fant Elisha, sønn av Safat, som holdt på å pløye med tolv par okser foran seg, og selv var han med det tolvte. Elia gikk bort til ham og kastet kappen sin over ham.
13For tredje gang sendte han en høvedsmann over femti med hans femti. Denne tredje høvedsmannen gikk opp, og da han kom, falt han på kne foran Elia og bønnfalt ham og sa: Du gudsmann, la mitt liv og livet til disse femti dine tjenere være dyrebart i dine øyne.
14Se, ild har kommet ned fra himmelen og fortært de to første høvedsmennene med deres femti. La nå mitt liv være dyrebart i dine øyne.
15Herrens engel sa til Elia: Gå ned med ham, vær ikke redd ham. Elia reiste seg og gikk ned med ham til kongen.
7Mens Obadja var på vei, møtte Elia ham. Han kjente ham igjen og falt på sitt ansikt og sa: Er det deg, min herre Elia?
7Han spurte dem: Hvordan så denne mannen ut som kom opp og møtte dere og sa disse ordene til dere?
8De svarte ham: Han var en mann med mye hår og med et lærbelte om livet. Da sa han: Det er Elia fra Tisjbe.
9Så sendte kongen en høvedsmann over femti med hans femti menn til ham. Han gikk opp til Elia, som satt på toppen av en ås, og sa til ham: Du gudsmann, kongen har sagt: Kom ned!
11Men Josjafat sa: "Er det ikke her en profet for Herren, slik at vi kan spørre Herren gjennom ham?" En av Israels konges tjenere svarte: "Her er Elisa, Sjafats sønn, som helte vann over Elias' hender."
12Josjafat sa: "Herrens ord er med ham." Så dro Israels konge, Josjafat og Edoms konge ned til ham.
21Og det skjedde, mens de begravde en mann, at de plutselig så en gruppe, og de kastet mannen i Elishas grav: og når mannen kom ned og rørte ved Elishas ben, ble han gjenopplivet og sto opp på sine føtter.
15Elisha sa til ham: «Ta bue og piler.» Og han tok en bue og piler.
20Da de kom til Samaria, sa Elisa: Herre, åpne øynene til disse mennene, så de kan se. Og Herren åpnet deres øyne, og de så, og se, de var midt i Samaria.
17Og Elisa ba og sa: Herre, jeg ber deg, åpne øynene hans, så han kan se. Og Herren åpnet den unges øyne, og han så, og se, fjellet var fullt av hester og ildvogner rundt omkring Elisa.
18Da de kom ned til ham, ba Elisa til Herren og sa: Slå dette folket med blindhet. Og etter Elias' ord slo han dem med blindhet.
46Herrens hånd var over Elia, og han bandt opp sitt belte og løp foran Akab til inngangen til Jisre'el.
1Og profeten Elisja kalte til seg en av profetsønnene og sa til ham: Spenn beltet om deg, ta med deg denne flasken med olje og dra til Ramot-Gilead.
2Når du kommer dit, finn Jehu, sønn av Josjafat, sønn av Nimshi, og få ham til å reise seg blant sine brødre og føre ham inn i et indre rom.
14Elisa sa: "Så sant Herren, hærskarenes Gud, lever, for hvem jeg står, var det ikke fordi jeg aktet Josjafat, Judas konge, ville jeg ikke engang se på deg eller legge merke til deg.
37Hun gikk inn, falt ned for føttene hans og bøyde seg til jorden, tok opp sin sønn og gikk ut.
2Herrens ord kom til ham og sa:
21Elisha vendte tilbake fra ham, tok et par okser og slaktet dem. Han kokte kjøttet med åkene til oksene og ga det til folket, og de spiste. Så reiste han seg, gikk etter Elia og tjente ham.
8Men da Elisa, Guds mann, hørte at Israels konge hadde revet sine klær, sendte han bud til kongen og sa: "Hvorfor har du revet dine klær? La ham komme til meg, så han skal vite at det er en profet i Israel."
9Så Naaman kom med sine hester og vogner og stanset utenfor døren til Elisas hus.
14Da dro han fra Elisa og kom til sin Herre, som spurte ham: Hva sa Elisa til deg? Han svarte: Han sa til meg at du skal bli frisk.
32Elisa satt i sitt hus, og de eldste satt hos ham. Kongen hadde sendt en mann foran seg, men før budbringeren kom til ham, sa han til de eldste: Ser dere hvordan denne morderens sønn har sendt for å ta mitt hode? Når budbringeren kommer, lukk døren og hold ham tilbake ved døren. Er ikke lyden av hans herres føtter bak ham?
13Da Elia hørte det, dekket han sitt ansikt med kappen, gikk ut og sto ved inngangen til hulen. En røst kom til ham og sa: «Hva gjør du her, Elia?»
22Og vannet ble helbredet til denne dag, etter det ordet Elisja hadde talt.
23Elia tok gutten, bar ham ned fra takkammeret og inn i huset. Han ga ham til moren og sa: Se, din sønn lever.
42Så Akab gikk opp for å spise og drikke. Elia gikk opp til toppen av Karmel og bøyde seg ned mot jorden og satte sitt ansikt mellom knærne sine.
15Elia sa: Så sant Herren, hærskarers Gud, lever, som jeg står for, i dag skal jeg vise meg for ham.
16Så Obadja gikk for å møte Akab og fortalte ham det. Og Akab gikk for å møte Elia.
13Og han sa: Gå og se hvor han er, så jeg kan sende folk for å ta ham. Og det ble meldt ham slik: Se, han er i Dotan.
39Da alt folket så det, falt de på ansiktet og sa: Herren, han er Gud! Herren, han er Gud!
40Elia sa til dem: Grip Baals profeter, la ingen av dem slippe unna. Og de grep dem, og Elia førte dem ned til bekken Kishon og drepte dem der.
11Og nå sier du: Gå, fortell din herre: Se, Elia er her.