2 Kongebok 6:13
Og han sa: Gå og se hvor han er, så jeg kan sende folk for å ta ham. Og det ble meldt ham slik: Se, han er i Dotan.
Og han sa: Gå og se hvor han er, så jeg kan sende folk for å ta ham. Og det ble meldt ham slik: Se, han er i Dotan.
Han sa: Gå og finn ut hvor han er, så jeg kan sende folk og hente ham. De meldte: Se, han er i Dotan.
Han sa: Gå og finn ut hvor han er, så skal jeg sende folk og ta ham. De meldte: Se, han er i Dotan.
Han sa: Gå og finn ut hvor han er, så vil jeg sende folk og ta ham til fange. Og det ble meldt ham: Se, han er i Dotan.
Kongen sa: "Gå og finn ut hvor han er, så jeg kan sende noen for å ta ham til fange." De kom tilbake og sa: "Han er i Dotan."
Og han sa: "Dra ut og finn ut hvor han er, så jeg kan sende bud og hente ham." Og det ble sagt til ham: "Se, han er i Dothan."
Kongen sa: Gå og se hvor han er, så jeg kan sende folk og hente ham. Noen fortalte ham: Han er i Dotan.
Da sa kongen: 'Gå og finn ut hvor han er, så jeg kan sende folk og ta ham til fange!' De fortalte ham: 'Han er i Dotan.'
Kongen sa: Gå og finn ut hvor han er, så jeg kan sende folk og hente ham. Og de fikk vite at han var i Dotan.
Kongen sa: Gå og finn ut hvor han er, så jeg kan sende folk og hente ham. Og de fikk vite at han var i Dotan.
Kongen sa: 'Gå og finn ut hvor han er, så jeg kan sende menn og hente ham.' Det ble meldt til ham: 'Han er i Dotan.'
So the king said, "Go and see where he is, so I can send men to capture him." When he was told, "He is in Dothan,"
Han sa: "Gå og finn ut hvor han er, så jeg kan sende folk og hente ham." Det ble meldt til ham: "Se, han er i Dotan."
Og han sagde: Gaaer og seer, hvor han er, at jeg kan sende hen og lade hente ham; og det blev ham tilkjendegivet, og der sagdes: See, (han er) i Dothan.
And he said, Go and spy where he is, that I may send and fetch him. And it was told him, saying, Behold, he is in Dothan.
Kongen sa: Gå og se hvor han er, så jeg kan sende og få ham tatt. Og det ble fortalt ham: Se, han er i Dotan.
And he said, Go and see where he is, that I may send and bring him. And it was told him, saying, Behold, he is in Dothan.
Han sa: Gå og se hvor han er, så jeg kan sende folk for å hente ham. Han ble informert om at han var i Dotan.
Kongen sa: «Gå og se hvor han er, så jeg kan sende folk for å hente ham.» Det ble fortalt ham: «Se, han er i Dotan.»
Så sa han: Gå og finn ut hvor han er, så jeg kan sende noen for å ta ham. Og de fikk høre at han var i Dotan.
And he said,{H559} Go{H3212} and see{H7200} where{H351} he is, that I may send{H7971} and fetch{H3947} him. And it was told{H5046} him, saying,{H559} Behold, he is in Dothan.{H1886}
And he said{H559}{(H8799)}, Go{H3212}{(H8798)} and spy{H7200}{(H8798)} where{H351} he is, that I may send{H7971}{(H8799)} and fetch{H3947}{(H8799)} him. And it was told{H5046}{(H8714)} him, saying{H559}{(H8800)}, Behold, he is in Dothan{H1886}.
He sayde: Go youre waye the and loke where he is, that I maye sende, and cause him be fetched. And they shewed him and sayde: Beholde, he is at Dothan.
And he said, Goe, and espie where he is, that I may sende and fetch him; one tolde him, saying, Beholde, he is in Dothan.
He sayde: Go, and spie where he is, that I may sende and fet him. And one told him, saying: Behold, he is in Dothan.
¶ And he said, Go and spy where he [is], that I may send and fetch him. And it was told him, saying, Behold, [he is] in Dothan.
He said, Go and see where he is, that I may send and get him. It was told him, saying, Behold, he is in Dothan.
And he saith, `Go ye and see where he `is', and I send and take him;' and it is declared to him, saying, `Lo -- in Dothan.'
And he said, Go and see where he is, that I may send and fetch him. And it was told him, saying, Behold, he is in Dothan.
And he said, Go and see where he is, that I may send and fetch him. And it was told him, saying, Behold, he is in Dothan.
Then he said, Go and see where he is, so that I may send and get him. And news came to him that he was in Dothan.
He said, "Go and see where he is, that I may send and get him." It was told him, saying, "Behold, he is in Dothan."
The king ordered,“Go, find out where he is, so I can send some men to capture him.” The king was told,“He is in Dothan.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
14 Så sendte han dit hester og vogner og en stor hær. De kom om natten og omringet byen.
15 Da Guds manns tjener stod opp tidlig og gikk ut, så han en hær som omkranset byen med hester og vogner. Og tjeneren sa til ham: Å, herre! Hva skal vi gjøre?
8 Siden kriget kongen av Syria mot Israel, og han rådførte seg med sine tjenere og sa: På det og det stedet skal leiren min stå.
9 Men Guds mann sendte bud til Israels konge og sa: Vokt deg for å dra forbi dette stedet, for der har syrerne kommet ned.
10 Israels konge sendte folk til stedet som Guds mann hadde sagt til ham og advart ham mot, og han vogtet seg der, ikke bare én gang, men flere ganger.
11 Dette gjorde kongen av Syria svært urolig, og han kalte sine tjenere til seg og sa: Vil dere ikke si meg hvem av oss som holder med Israels konge?
12 En av tjenerne hans sa: Ingen, min herre, konge. Men Elisa, profeten som er i Israel, forteller Israels konge hva du sier i din soveplass.
13 Israel sa til Josef: Gjeter ikke dine brødre flokken i Sikem? Kom, og jeg vil sende deg til dem. Og han sa til ham: Her er jeg.
14 Og han sa til ham: Gå, jeg ber deg, se etter hvordan det står til med dine brødre, og med flokken; og bring meg ord om det. Så sendte han ham fra Hebrons dal, og han kom til Sikem.
15 En mann fant ham, og se, han vandret omkring på marken. Og mannen spurte ham og sa: Hva leter du etter?
16 Han sa: Jeg leter etter mine brødre; si meg, jeg ber deg, hvor de gjeter flokken.
17 Og mannen sa: De har dratt bort herfra; for jeg hørte dem si: La oss dra til Dotan. Og Josef gikk etter sine brødre, og fant dem i Dotan.
16 De sa til ham: "Se nå, her er det femti sterke menn blant dine tjenere; la dem gå og lete etter din herre. Kanskje har Herrens Ånd løftet ham opp og kastet ham på et fjell eller i en dal." Men han svarte: "Dere skal ikke sende noen."
17 Men da de presset ham til han skammet seg, sa han: "Send dem." Så sendte de femti menn, og de lette i tre dager, men fant ham ikke.
18 Da de kom tilbake til ham, mens han fortsatt var i Jeriko, sa han til dem: "Sa jeg ikke til dere at dere ikke skulle gå?"
10 Så sant Herren din Gud lever, det er ikke nasjon eller rike hvor min herre ikke har sendt noen for å lete etter deg. Når de sa: Han er ikke her, tok han et løfte fra riket og nasjonen at de ikke hadde funnet deg.
11 Og nå sier du: Gå, fortell din herre: Se, Elia er her.
12 Og det kan skje, så snart jeg er borte fra deg, at Herrens Ånd fører deg til et sted jeg ikke vet om; så når jeg går og forteller Akab, og han ikke finner deg, vil han drepe meg. Men din tjener har fryktet Herren fra min ungdom.
17 Og Elisa ba og sa: Herre, jeg ber deg, åpne øynene hans, så han kan se. Og Herren åpnet den unges øyne, og han så, og se, fjellet var fullt av hester og ildvogner rundt omkring Elisa.
18 Da de kom ned til ham, ba Elisa til Herren og sa: Slå dette folket med blindhet. Og etter Elias' ord slo han dem med blindhet.
19 Elisa sa til dem: Dette er ikke veien og ikke byen. Følg meg, så jeg kan føre dere til mannen dere leter etter. Men han førte dem til Samaria.
20 Da de kom til Samaria, sa Elisa: Herre, åpne øynene til disse mennene, så de kan se. Og Herren åpnet deres øyne, og de så, og se, de var midt i Samaria.
21 Da Israels konge så dem, sa han til Elisa: Min far, skal jeg slå dem ihjel? Skal jeg slå dem ihjel?
31 Da sa han: Måtte Gud gjøre så og enda mer med meg om hodet til Elisa, Saphats sønn, står på ham i dag.
32 Elisa satt i sitt hus, og de eldste satt hos ham. Kongen hadde sendt en mann foran seg, men før budbringeren kom til ham, sa han til de eldste: Ser dere hvordan denne morderens sønn har sendt for å ta mitt hode? Når budbringeren kommer, lukk døren og hold ham tilbake ved døren. Er ikke lyden av hans herres føtter bak ham?
33 Mens han ennå snakket med dem, kom budbringeren ned til ham, og han sa: Se, denne ulykken er fra Herren. Hvorfor skulle jeg vente på Herren lenger?
14 Han dro etter Guds mann og fant ham sittende under en eik og sa til ham: Er du Guds mann som kom fra Juda? Og han svarte: Jeg er.
12 Deres far spurte dem: Hvilken vei gikk han? For sønnene hadde sett hvilken vei Guds mann som kom fra Juda hadde dratt.
1 Og profeten Elisja kalte til seg en av profetsønnene og sa til ham: Spenn beltet om deg, ta med deg denne flasken med olje og dra til Ramot-Gilead.
2 Når du kommer dit, finn Jehu, sønn av Josjafat, sønn av Nimshi, og få ham til å reise seg blant sine brødre og føre ham inn i et indre rom.
14 Da dro han fra Elisa og kom til sin Herre, som spurte ham: Hva sa Elisa til deg? Han svarte: Han sa til meg at du skal bli frisk.
7 Elisa kom til Damaskus mens Benhadad, kongen av Syria, var syk, og det ble meldt ham: Guds mann er kommet hit.
17 En vaktpost sto på tårnet i Jisreel, og han så Jehus følge komme. Han sa: Jeg ser en hær komme. Joram sa: Ta en rytter og send ham for å møte dem og spørre: Er det fred?
11 Men Josjafat sa: "Er det ikke her en profet for Herren, slik at vi kan spørre Herren gjennom ham?" En av Israels konges tjenere svarte: "Her er Elisa, Sjafats sønn, som helte vann over Elias' hender."
12 Josjafat sa: "Herrens ord er med ham." Så dro Israels konge, Josjafat og Edoms konge ned til ham.
13 Elisa sa til Israels konge: "Hva har jeg med deg å gjøre? Gå til dine fars profeter og til dine mors profeter!" Men Israels konge sa til ham: "Nei, for Herren har kalt disse tre kongene sammen for å gi dem over i Moabs hånd."
12 Og kongen reiste seg om natten og sa til sine tjenere: La meg fortelle dere hva syrerne har gjort mot oss. De vet at vi er sultne, derfor har de gått ut av leiren for å skjule seg på marken og si: Når de kommer ut av byen, vil vi fange dem levende og komme inn i byen.
13 Da svarte en av hans tjenere og sa: La noen ta fem av de gjenværende hestene i byen (se, de er som hele Israels forsamling som er igjen), la oss sende dem og se.
14 De tok derfor to vognhester, og kongen sendte dem etter syrernes hær, og sa: Gå og se.
13 En profet kom til Ahab, Israels konge, og sa: Så sier Herren: Har du sett hele denne store folkemengde? Jeg vil gi dem i din hånd i dag; og du skal kjenne at jeg er Herren.
4 Så Naaman gikk til sin herre og fortalte ham: "Slik og slik har piken fra Israels land sagt."
19 Så dro han derfra og fant Elisha, sønn av Safat, som holdt på å pløye med tolv par okser foran seg, og selv var han med det tolvte. Elia gikk bort til ham og kastet kappen sin over ham.
26 Men Elisa sa til ham: "Gikk ikke min ånd med deg da mannen snudde fra vognen sin for å møte deg? Er det tid for å ta imot penger, klær, olivenlunder, vinmarker, sauer, okser, tjenere og tjenestepiker?
9 Så sendte kongen en høvedsmann over femti med hans femti menn til ham. Han gikk opp til Elia, som satt på toppen av en ås, og sa til ham: Du gudsmann, kongen har sagt: Kom ned!
6 vil jeg sende mine tjenere til deg i morgen, ved denne tid, og de skal gjennomsøke huset ditt og dine tjeneres hus; og hva som er kostelig i dine øyne, skal de ta i hendene og bære bort.
6 De svarte ham: En mann kom opp og møtte oss, og han sa til oss: Gå tilbake til kongen som sendte dere og si til ham: Så sier Herren: Er det fordi det ikke finnes noen Gud i Israel at du sender for å spørre Baalzebub, guden i Ekron? Derfor skal du ikke stå opp fra sengen der du har lagt deg, men du skal visselig dø.
15 Herren sa til ham: «Gå tilbake på din vei til Damaskus' ørken, og når du kommer dit, salve Hazael til konge over Syria.
15 Herrens engel sa til Elia: Gå ned med ham, vær ikke redd ham. Elia reiste seg og gikk ned med ham til kongen.
6 Han overleverte brevet til Israels konge, hvor det sto: "Når du mottar dette brevet, skal du vite at jeg har sendt min tjener Naaman til deg, så du kan helbrede ham fra hans spedalskhet."