2 Kongebok 5:8
Men da Elisa, Guds mann, hørte at Israels konge hadde revet sine klær, sendte han bud til kongen og sa: "Hvorfor har du revet dine klær? La ham komme til meg, så han skal vite at det er en profet i Israel."
Men da Elisa, Guds mann, hørte at Israels konge hadde revet sine klær, sendte han bud til kongen og sa: "Hvorfor har du revet dine klær? La ham komme til meg, så han skal vite at det er en profet i Israel."
Men da Elisa, Guds mann, fikk høre at Israels konge hadde flengt klærne sine, sendte han bud til kongen og sa: Hvorfor har du flengt klærne dine? La ham komme til meg, så skal han få kjenne at det er en profet i Israel.
Da Guds mann Elisja hørte at Israels konge hadde revet klærne sine, sendte han bud til kongen og sa: "Hvorfor har du revet klærne dine? La ham komme til meg, så skal han få vite at det er en profet i Israel."
Da Guds mann Elisa hørte at Israels konge hadde revet klærne sine, sendte han bud til kongen og sa: Hvorfor har du revet klærne dine? La ham komme til meg, så skal han få vite at det finnes en profet i Israel.
Da gudsmannen Elisja hørte at Israels konge hadde revet sine klær i stykker, sendte han bud til kongen og sa: Hvorfor har du revet dine klær i stykker? La ham komme til meg, og han skal kjenne at det finnes en profet i Israel.
Men da Elisha, Guds mann, hørte at Israels konge hadde revet klærne sine, sendte han bud til kongen og sa: «Hvorfor har du revet klærne dine? La ham komme til meg, så skal han få vite at det finnes en profet i Israel.»
Og det skjedde da Elisa, Guds mann, hørte at kongen av Israel hadde revet sine klær, at han sendte til kongen og sa: «Hvorfor har du revet dine klær? La ham komme til meg, så skal han vite at det er en profet i Israel.»
Da Guds mann Elisa hørte at Israels konge hadde revet sine klær, sendte han bud til kongen og sa: "Hvorfor har du revet dine klær? La ham komme til meg, så han kan vite at det er en profet i Israel."
Men da Elisja, Guds mann, hørte at Israels konge hadde revet klærne sine, sendte han beskjed til kongen: "Hvorfor har du revet klærne dine? La ham komme til meg, så skal han vite at det finnes en profet i Israel."
Da Elisha, gudsmannen, hørte at kongen av Israel hadde flerret klærne sine, sendte han bud til kongen og sa: Hvorfor har du flerret klærne dine? La ham komme til meg nå, så han kan vite at det finnes en profet i Israel.
Da Elisha, Guds mann, hørte at Israels konge hadde rev sine klær, sendte han et bud til kongen og spurte: 'Hvorfor har du revet dine klær? La ham komme til meg, så skal han få vite at det finnes en profet i Israel.'
Da Elisha, gudsmannen, hørte at kongen av Israel hadde flerret klærne sine, sendte han bud til kongen og sa: Hvorfor har du flerret klærne dine? La ham komme til meg nå, så han kan vite at det finnes en profet i Israel.
Da Elisja, Guds mann, hørte at kongen av Israel hadde revet klærne sine, sendte han bud til kongen og sa: Hvorfor har du revet klærne dine? La ham komme til meg, så han kan få vite at det er en profet i Israel.
When Elisha, the man of God, heard that the king of Israel had torn his clothes, he sent the king this message: 'Why have you torn your clothes? Let Naaman come to me, and he will know that there is a prophet in Israel.'
Men da Guds mann Elisja fikk høre at Israels konge hadde revet klærne sine, sendte han bud til kongen og sa: 'Hvorfor har du revet klærne dine? La ham komme til meg, så skal han vite at det finnes en profet i Israel.'
Men det skede, der Elisa, den Guds Mand, hørte, at Israels Konge havde sønderrevet sine Klæder, da sendte han til Kongen og lod sige: Hvorfor haver du sønderrevet dine Klæder? Kjære, lad ham komme til mig, saa skal han fornemme, at her er en Prophet i Israel.
And it was so, when Elisha the man of God had heard that the king of Israel had rent his clothes, that he sent to the king, saying, Wherefore hast thou rent thy clothes? let him come now to me, and he shall know that there is a prophet in Israel.
Da Guds mann Elisha hørte at kongen av Israel hadde revet klærne sine, sendte han bud til kongen og sa: "Hvorfor har du revet klærne dine? La ham komme til meg, så skal han få vite at det er en profet i Israel."
And it happened, when Elisha the man of God heard that the king of Israel had torn his clothes, that he sent to the king, saying, Why have you torn your clothes? Let him come now to me, and he shall know that there is a prophet in Israel.
Da Elisha, Guds mann, hørte at kongen av Israel hadde flerret sine klær, sendte han bud til kongen og sa: «Hvorfor har du flerret dine klær? La han komme til meg, så han skal forstå at det er en profet i Israel.»
Da Elisha, Guds mann, hørte at kongen av Israel hadde revet i stykker klærne sine, sendte han bud til kongen og sa: 'Hvorfor har du revet klærne dine? La ham komme til meg, så skal han få vite at det er en profet i Israel.'
Da Elisja, Guds mann, hørte at kongen av Israel hadde revet klærne sine, sendte han bud til kongen og sa: «Hvorfor har du revet klærne dine? La Naaman komme til meg, så skal han vite at det finnes en profet i Israel.»
Da Elisha, Guds mann, hørte at kongen av Israel hadde revet i stykker klærne sine, sendte han bud til kongen og sa: Hvorfor er du urolig? Send mannen hit til meg så han kan vite at det finnes en profet i Israel.
Whan Eliseus the man of God herde, yt the kynge of Israel had rente his clothes, he sent vnto him, sayenge: Why hast thou rente thy clothes? Let him come to me, that he maye knowe, yt there is a prophet in Israel.
But when Elisha the man of God had heard that the King of Israel had rent his clothes, hee sent vnto the King, saying, Wherefore hast thou rent thy clothes? Let him come now to me, and he shall knowe that there is a Prophet in Israel.
Which when Elisa the man of God had heard how that the king of Israel had rent his clothes, he sent to the king, saying: Wherfore hast thou rent thy clothes? Let him come now to me, and he shall knowe that there is a prophet in Israel.
And it was [so], when Elisha the man of God had heard that the king of Israel had rent his clothes, that he sent to the king, saying, Wherefore hast thou rent thy clothes? let him come now to me, and he shall know that there is a prophet in Israel.
It was so, when Elisha the man of God heard that the king of Israel had torn his clothes, that he sent to the king, saying, Why have you torn your clothes? let him come now to me, and he shall know that there is a prophet in Israel.
And it cometh to pass, at Elisha the man of God's hearing that the king of Israel hath rent his garments, that he sendeth unto the king, saying, `Why hast thou rent thy garments? let him come, I pray thee, unto me, and he doth know that there is a prophet in Israel.'
And it was so, when Elisha the man of God heard that the king of Israel had rent his clothes, that he sent to the king, saying, Wherefore hast thou rent thy clothes? let him come now to me, and he shall know that there is a prophet in Israel.
And it was so, when Elisha the man of God heard that the king of Israel had rent his clothes, that he sent to the king, saying, Wherefore hast thou rent thy clothes? let him come now to me, and he shall know that there is a prophet in Israel.
Now Elisha, the man of God, hearing that the king of Israel had done this, sent to the king, saying, Why are you troubled? send the man to me, so that he may see that there is a prophet in Israel.
It was so, when Elisha the man of God heard that the king of Israel had torn his clothes, that he sent to the king, saying, "Why have you torn your clothes? Let him come now to me, and he shall know that there is a prophet in Israel."
When Elisha the prophet heard that the king of Israel had torn his clothes, he sent this message to the king,“Why did you tear your clothes? Send him to me so he may know there is a prophet in Israel.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
4Så Naaman gikk til sin herre og fortalte ham: "Slik og slik har piken fra Israels land sagt."
5Kongen av Syria sa: "Dra nå, og jeg skal sende et brev til kongen av Israel." Så han dro, og tok med seg ti talenter sølv, seks tusen sjekler gull og ti skift med klær.
6Han overleverte brevet til Israels konge, hvor det sto: "Når du mottar dette brevet, skal du vite at jeg har sendt min tjener Naaman til deg, så du kan helbrede ham fra hans spedalskhet."
7Da Israels konge leste brevet, rev han sine klær og sa: "Er jeg Gud, som kan drepe og gi liv, siden denne mannen sender til meg for å helbrede en mann fra hans spedalskhet? Vurder og se hvordan han søker en strid med meg."
30Da kongen hørte kvinnens ord, rev han sine klær. Mens han gikk på muren, så folket, og se, han hadde sekkestrie på kroppen innvendig.
31Da sa han: Måtte Gud gjøre så og enda mer med meg om hodet til Elisa, Saphats sønn, står på ham i dag.
32Elisa satt i sitt hus, og de eldste satt hos ham. Kongen hadde sendt en mann foran seg, men før budbringeren kom til ham, sa han til de eldste: Ser dere hvordan denne morderens sønn har sendt for å ta mitt hode? Når budbringeren kommer, lukk døren og hold ham tilbake ved døren. Er ikke lyden av hans herres føtter bak ham?
11Da kongen hørte ordene i lovboken, rev han i stykker klærne sine.
1Da kong Hiskia hørte det, flerret han klærne sine, kledte seg i sekkestrie og gikk inn i Herrens hus.
2Han sendte Eljakim, som var ansvarlig for palasset, og skriveren Sjebna, samt de eldste blant prestene, alle kledd i sekkestrie, til profeten Jesaja, sønnen av Amos.
19Da kongen hørte ordene fra lovboken, flerret han klærne sine.
1Da kong Hiskia hørte dette, rev han i stykker klærne sine, kledde seg i sekkestrie og gikk inn i Herrens hus.
2Han sendte Eliakim, som hadde ansvar for palasset, og statsskriveren Sjebna, og de eldste av prestene, kledd i sekkestrie, til profeten Jesaja, sønn av Amos.
9Så Naaman kom med sine hester og vogner og stanset utenfor døren til Elisas hus.
10Elisa sendte bud til ham og sa: "Gå og vask deg sju ganger i Jordan, så skal ditt kjøtt bli frisk igjen, og du skal bli ren."
11Men Naaman ble sint, dro bort og sa: "Se, jeg tenkte at han ville komme ut til meg, stå og påkalle Herrens, sin Guds, navn, sveipe hånden over stedet og helbrede den spedalske.
12Elisja så det og ropte: "Min far, min far, Israels stridsvogn og ryttere!" Og han så ham ikke mer. Så tok han tak i klærne sine og rev dem i to stykker.
7Elisa kom til Damaskus mens Benhadad, kongen av Syria, var syk, og det ble meldt ham: Guds mann er kommet hit.
8Da sa kongen til Hasael: Ta med deg en gave og gå og møt Guds mann og rådspør Herren gjennom ham, og si: Skal jeg bli frisk av denne sykdommen?
27Da Akab hørte disse ord, flerret han klærne sine, kledde seg i sekk og fastet. Han lå i sekk og gikk omkring nedslått.
28Så kom Herrens ord til Elia, tisjbittitten, og sa:
4Kongen talte da med Gehazi, Guds manns tjener, og sa: Fortell meg alt det store som Elisa har gjort.
5Og mens han fortalte kongen hvorledes han hadde vekket en død til liv, se, da kom kvinnen hvis sønn han hadde vekket til liv, og ropte til kongen for sitt hus og sin mark. Da sa Gehazi: Min herre konge, dette er kvinnen, og dette er hennes sønn som Elisa vekket til liv.
11Men Josjafat sa: "Er det ikke her en profet for Herren, slik at vi kan spørre Herren gjennom ham?" En av Israels konges tjenere svarte: "Her er Elisa, Sjafats sønn, som helte vann over Elias' hender."
6De svarte ham: En mann kom opp og møtte oss, og han sa til oss: Gå tilbake til kongen som sendte dere og si til ham: Så sier Herren: Er det fordi det ikke finnes noen Gud i Israel at du sender for å spørre Baalzebub, guden i Ekron? Derfor skal du ikke stå opp fra sengen der du har lagt deg, men du skal visselig dø.
7Han spurte dem: Hvordan så denne mannen ut som kom opp og møtte dere og sa disse ordene til dere?
8De svarte ham: Han var en mann med mye hår og med et lærbelte om livet. Da sa han: Det er Elia fra Tisjbe.
9Så sendte kongen en høvedsmann over femti med hans femti menn til ham. Han gikk opp til Elia, som satt på toppen av en ås, og sa til ham: Du gudsmann, kongen har sagt: Kom ned!
22Da kom Eljakim, sønn av Hilkia, som var over husholdningen, og Sjebna, skriveren, og Joah, sønn av Asaf, minnet, til Hiskia med klærne sine revet, og fortalte ham ordene til Rabshake.
14Da dro han fra Elisa og kom til sin Herre, som spurte ham: Hva sa Elisa til deg? Han svarte: Han sa til meg at du skal bli frisk.
11Dette gjorde kongen av Syria svært urolig, og han kalte sine tjenere til seg og sa: Vil dere ikke si meg hvem av oss som holder med Israels konge?
12En av tjenerne hans sa: Ingen, min herre, konge. Men Elisa, profeten som er i Israel, forteller Israels konge hva du sier i din soveplass.
13Og han sa: Gå og se hvor han er, så jeg kan sende folk for å ta ham. Og det ble meldt ham slik: Se, han er i Dotan.
13Elisa sa til Israels konge: "Hva har jeg med deg å gjøre? Gå til dine fars profeter og til dine mors profeter!" Men Israels konge sa til ham: "Nei, for Herren har kalt disse tre kongene sammen for å gi dem over i Moabs hånd."
37Da kom Eljakim, sønn av Hilkia, som var over huset, og Sjebna, skriveren, og Joah, sønn av Asaf, historienskriveren, til Hiskia med klærne sine revet i stykker, og de fortalte ham ordene til Rabsjakeh.
18Men til Juda-kongen som har sendt dere for å spørre Herren, skal dere si dette: Så sier Herren, Israels Gud, angående ordene du har hørt:
19Fordi ditt hjerte var ydmykt, og du bøyde deg for Herren da du hørte det jeg talte mot dette stedet og dets innbyggere, at de skulle bli en ødeleggelse og en forbannelse, og du rev i stykker klærne dine og gråt for meg, derfor har jeg også hørt deg, sier Herren.
5Og alteret ble splittet, og asken ble spredt utover fra alteret, i samsvar med tegnet som Guds mann hadde gitt etter Herrens ord.
30Akia tok tak i den nye kappen han hadde på seg og rev den i tolv stykker.
26Men til Judas konge, som sendte dere for å spørre Herren, skal dere si: ‘Så sier Herren, Israels Gud, om ordene du har hørt:’
27Fordi ditt hjerte var mykt, og du ydmyket deg for Gud da du hørte hans ord mot dette stedet og dets innbyggere, og du ydmyket deg for meg, flerret klærne dine og gråt for meg, har også jeg hørt deg, sier Herren.
31Kongen reiste seg, rev i stykker klærne sine, og kastet seg på jorden; og alle hans tjenere stod omkring med klærne sine revet.
41Han skyndte seg og tok asket bort fra sitt ansikt; og Israels konge kjente ham og skjønte at han var av profetene.
26Men Elisa sa til ham: "Gikk ikke min ånd med deg da mannen snudde fra vognen sin for å møte deg? Er det tid for å ta imot penger, klær, olivenlunder, vinmarker, sauer, okser, tjenere og tjenestepiker?
14Han tok Elias' kappe som hadde falt av ham, slo på vannet og sa: "Hvor er Herren, Elias' Gud?" Da han også hadde slått på vannet, delte det seg til begge sider, og Elisja gikk over.
32Så bandt de sekkestrier om sine hofter og tau om hodene sine, og kom til Israels konge og sa: Din tjener Benhadad sier: Jeg ber deg, la min sjel leve. Og han sa: Lever han ennå? Han er min bror.
11Og han stirret på ham til skam, mens Guds mann gråt.
3Men Herrens engel sa til Elia fra Tisjbe: Reis deg, gå opp og møt kongens budbringere fra Samaria og si til dem: Er det fordi det ikke finnes noen Gud i Israel at dere går for å spørre Baalzebub, guden i Ekron?
11Da grep David fatt i sine klær og flerret dem; og det samme gjorde alle mennene som var med ham.
27Da Samuel snudde seg for å gå bort, grep han kinnet på Samuel's kappe, og det revnet.