1 Kongebok 20:41
Han skyndte seg og tok asket bort fra sitt ansikt; og Israels konge kjente ham og skjønte at han var av profetene.
Han skyndte seg og tok asket bort fra sitt ansikt; og Israels konge kjente ham og skjønte at han var av profetene.
Straks fjernet han asken fra ansiktet, og Israels konge kjente igjen at han var en av profetene.
Straks tok han bindet av øynene, og Israels konge kjente ham igjen som en av profetene.
Han skyndte seg og tok bindet bort fra øynene, og Israels konge kjente ham igjen som en av profetene.
Så skyndte han seg og tok båndet bort fra øynene, og Israels konge kjente ham igjen som en av profetene.
Og han hastet og tok asken bort fra ansiktet; og kongen av Israel oppdaget at han var en av profetene.
Da skyndte profeten seg å ta bindet fra øynene, og Israels konge kjente ham igjen som en profet.
Da fjernet han raskt skjerfet fra øynene, og Israels konge kjente ham igjen som en av profetene.
Da skyndte profeten seg og tok asken bort fra ansiktet sitt, og Israels konge kjente ham som en av profetene.
Han hastet å fjerne asken fra ansiktet, og Israels konge gjenkjente at han var en av profetene.
Da skyndte profeten seg og tok asken bort fra ansiktet sitt, og Israels konge kjente ham som en av profetene.
Så hastet han til å fjerne båndet fra øynene, og Israels konge kjente ham igjen som en av profetene.
Then the prophet quickly removed the bandage from his eyes, and the king of Israel recognized him as one of the prophets.
Straks fjernet profeten båndet fra øynene, og Israels konge kjente ham igjen som en av profetene.
Da skyndte han sig og tog Klædet bort fra sine Øine, og Israels Konge kjendte ham, at han var af Propheterne.
And he hasted, and took the ashes away from his face; and the king of Israel discerned him that he was of the prophets.
Da skyndte han seg og tok bort asken fra ansiktet sitt, og Israels konge gjenkjente at han var en av profetene.
And he hastened, and took the ashes away from his face; and the king of Israel recognized him that he was of the prophets.
Han skyndte seg, og tok bandasjen bort fra øynene; og Israels konge kjente igjen at han var en av profetene.
Straks skyndte han seg og fjernet asken fra øynene, og Israels konge kjente igjen at han var en av profetene.
Han skyndte seg å fjerne bindet fra øynene; og Israels konge kjente ham igjen som en av profetene.
På flekken dro han hodeplagget fra øynene, og Israels konge kjente ham igjen som en av profetene.
And he hasted,{H4116} and took the headband{H666} away{H5493} from his eyes;{H5869} and the king{H4428} of Israel{H3478} discerned{H5234} him that he was of the prophets.{H5030}
And he hasted{H4116}{(H8762)}, and took the ashes{H666} away{H5493}{(H8686)} from his face{H5869}; and the king{H4428} of Israel{H3478} discerned{H5234}{(H8686)} him that he was of the prophets{H5030}.
Then put he the a?shes from his face in all the haist. And the kynge of Israel knewe him, that he was one of the prophetes.
And hee hasted, and tooke the ashes away from his face: and the King of Israel knewe him that he was of the Prophets:
And he hasted, & toke the ashes away from his face, and the king of Israel knewe him, that he was of ye prophetes.
And he hasted, and took the ashes away from his face; and the king of Israel discerned him that he [was] of the prophets.
He hurried, and took the headband away from his eyes; and the king of Israel discerned him that he was of the prophets.
And he hasteth and turneth aside the ashes from off his eyes, and the king of Israel discerneth him, that he `is' of the prophets,
And he hasted, and took the headband away from his eyes; and the king of israel discerned him that he was of the prophets.
And he hasted, and took the headband away from his eyes; and the king of Israel discerned him that he was of the prophets.
Then he quickly took the head-band from his eyes; and the king of Israel saw that he was one of the prophets.
He hurried, and took the headband away from his eyes; and the king of Israel recognized that he was of the prophets.
The prophet quickly removed the bandage from his eyes and the king of Israel recognized he was one of the prophets.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
37 Så fant han en annen mann og sa: Slå meg, jeg ber deg. Og mannen slo ham og skadet ham.
38 Profeten dro, og ventet på kongen ved veien, og forkledte seg med aske over ansiktet.
39 Da kongen passerte, ropte han til kongen og sa: Din tjener gikk ut i slaget, og se, en mann vendte seg og brakte en annen mann til meg og sa: Pass på denne mannen; hvis han mangler på noe vis, skal ditt liv være for hans liv, eller du skal betale en talent sølv.
40 Men mens din tjener var opptatt her og der, var han borte. Israels konge sa til ham: Så er din dom; du har bestemt det.
42 Profeten sa til ham: Så sier Herren: Fordi du har latt gå av din hånd en mann jeg hadde bestemt til undergang, skal ditt liv være for hans liv, og ditt folk for hans folk.
43 Israels konge dro hjem, tungt og misfornøyd, og kom til Samaria.
13 En profet kom til Ahab, Israels konge, og sa: Så sier Herren: Har du sett hele denne store folkemengde? Jeg vil gi dem i din hånd i dag; og du skal kjenne at jeg er Herren.
29 Israels konge og Josjafat, Juda-s konge, dro opp til Ra’mot i Gilead.
30 Israels konge sa til Josjafat: «Jeg vil kle meg ut og gå i kamp, men ta du på dine kongedrakter.» Og Israels konge kledde seg ut og gikk inn i kampen.
28 Så dro Israels konge og Josafat, Judas konge, opp til Ramot i Gilead.
29 Og Israels konge sa til Josafat: «Jeg vil forkle meg og gå til kamp; men du ta på deg dine drakter.» Så forkledde Israels konge seg, og de dro til kamp.
8 Men da Elisa, Guds mann, hørte at Israels konge hadde revet sine klær, sendte han bud til kongen og sa: "Hvorfor har du revet dine klær? La ham komme til meg, så han skal vite at det er en profet i Israel."
14 Da dro han fra Elisa og kom til sin Herre, som spurte ham: Hva sa Elisa til deg? Han svarte: Han sa til meg at du skal bli frisk.
15 Den neste dag tok han et teppe, dyppet det i vann og bredte det over ansiktet hans, så han døde. Og Hasael ble konge i hans sted.
32 Da vognførerne så Josjafat, sa de: «Dette må være Israels konge.» De snudde seg for å kjempe mot ham, men Josjafat ropte ut.
33 Da vognførerne oppdaget at det ikke var Israels konge, vendte de seg bort fra ham.
11 Dette gjorde kongen av Syria svært urolig, og han kalte sine tjenere til seg og sa: Vil dere ikke si meg hvem av oss som holder med Israels konge?
12 En av tjenerne hans sa: Ingen, min herre, konge. Men Elisa, profeten som er i Israel, forteller Israels konge hva du sier i din soveplass.
13 Og han sa: Gå og se hvor han er, så jeg kan sende folk for å ta ham. Og det ble meldt ham slik: Se, han er i Dotan.
31 Hans tjenere sa til ham: Se nå, vi har hørt at kongene av Israels hus er barmhjertige konger; la oss, ber vi deg, ta sekkestrier på våre hofter og tau på våre hoder, og gå ut til Israels konge, kanskje vil han spare ditt liv.
32 Så bandt de sekkestrier om sine hofter og tau om hodene sine, og kom til Israels konge og sa: Din tjener Benhadad sier: Jeg ber deg, la min sjel leve. Og han sa: Lever han ennå? Han er min bror.
33 Mennene tok ham ivrig på ordet og sa raskt: Din bror Benhadad. Da sa han: Gå og hent ham. Så kom Benhadad ut til ham; og han fikk ham opp i vognen.
32 For det skjedde, da høvdingene over vognene oppdaget at det ikke var Israels konge, vendte de tilbake fra å forfølge ham.
7 Mens Obadja var på vei, møtte Elia ham. Han kjente ham igjen og falt på sitt ansikt og sa: Er det deg, min herre Elia?
11 Men Josjafat sa: "Er det ikke her en profet for Herren, slik at vi kan spørre Herren gjennom ham?" En av Israels konges tjenere svarte: "Her er Elisa, Sjafats sønn, som helte vann over Elias' hender."
4 Den unge mannen, profetsønnen, dro til Ramot-Gilead.
9 Israels konge kalte på en embedsmann og sa: «Skynd deg og hent Mika, sønn av Jimla.»
10 Israels konge og Josjafat, Juda-s konge, satt hver på sin trone, kledd i sine kongedrakter, ved inngangen til Samarias port, og alle profetene profeterte foran dem.
6 Da samlet Israels konge profetene, omkring fire hundre menn, og sa til dem: «Skal jeg dra for å kjempe mot Ramot i Gilead, eller skal jeg la det være?» De svarte: «Dra opp, for Herren skal gi det i kongens hånd.»
31 Da sa han: Måtte Gud gjøre så og enda mer med meg om hodet til Elisa, Saphats sønn, står på ham i dag.
32 Elisa satt i sitt hus, og de eldste satt hos ham. Kongen hadde sendt en mann foran seg, men før budbringeren kom til ham, sa han til de eldste: Ser dere hvordan denne morderens sønn har sendt for å ta mitt hode? Når budbringeren kommer, lukk døren og hold ham tilbake ved døren. Er ikke lyden av hans herres føtter bak ham?
7 Da kalte kongen av Israel alle de eldste i landet og sa: Vær oppmerksom og se hvordan han søker å skade oss; for han har sendt til meg for mine koner, mine barn, mitt sølv, og mitt gull, og jeg nektet ham ikke.
7 Han spurte dem: Hvordan så denne mannen ut som kom opp og møtte dere og sa disse ordene til dere?
11 Kongen av Israel svarte og sa: Si til ham, La ikke den som spenner på sitt rustning rose seg som den som tar den av.
11 Og nå sier du: Gå, fortell din herre: Se, Elia er her.
9 Så sendte kongen en høvedsmann over femti med hans femti menn til ham. Han gikk opp til Elia, som satt på toppen av en ås, og sa til ham: Du gudsmann, kongen har sagt: Kom ned!
15 Herren sa til ham: «Gå tilbake på din vei til Damaskus' ørken, og når du kommer dit, salve Hazael til konge over Syria.
21 Da Israels konge så dem, sa han til Elisa: Min far, skal jeg slå dem ihjel? Skal jeg slå dem ihjel?
17 Israels konge sa til Josafat: «Sa jeg ikke at han ikke ville profetere godt om meg, men ondt?»
8 Så kalte Israels konge en av sine tjenere og sa: «Hent raskt Mika, sønn av Jimla.»
9 Og Israels konge og Josafat, Judas konge, satt hver på sin trone, iført sine drakter, og de satt på den åpne plassen ved inngangen til porten i Samaria; og alle profetene profeterte foran dem.
11 Og han stirret på ham til skam, mens Guds mann gråt.
13 Elisa sa til Israels konge: "Hva har jeg med deg å gjøre? Gå til dine fars profeter og til dine mors profeter!" Men Israels konge sa til ham: "Nei, for Herren har kalt disse tre kongene sammen for å gi dem over i Moabs hånd."
5 Så samlet Israels konge profetene, fire hundre menn, og sa til dem: «Skal vi dra til Ramot i Gilead for å kjempe, eller skal jeg la være?» Og de sa: «Dra opp; for Gud vil overgi det i kongens hånd.»
14 Han dro etter Guds mann og fant ham sittende under en eik og sa til ham: Er du Guds mann som kom fra Juda? Og han svarte: Jeg er.
21 Kongen av Israel gikk ut, og slo hester og vogner, og slo syrerne med et stort slag.
18 «Stå opp, gå ned for å møte Akab, Israels konge, som er i Samaria. Se, han er i Naboths vingård, hvor han har gått ned for å ta den i eie.
18 Israels konge sa til Josjafat: «Sa jeg ikke til deg at han aldri profeterer noe godt om meg, bare ondt?»
6 Så reiste han seg, gikk inn i huset, og oljen ble helt over hodet hans. Han sa til ham: Så sier Herren, Israels Gud: Jeg har salvet deg til konge over Herrens folk, over Israel.
15 Da profetsønnene i Jeriko så ham på avstand, sa de: "Elias' ånd hviler på Elisja." Og de kom for å møte ham og bøyde seg til jorden for ham.