2 Krønikebok 18:8
Så kalte Israels konge en av sine tjenere og sa: «Hent raskt Mika, sønn av Jimla.»
Så kalte Israels konge en av sine tjenere og sa: «Hent raskt Mika, sønn av Jimla.»
Da kalte Israels konge på en av sine hoffmenn og sa: Hent straks Mika, sønn av Jimla.
Israels konge ropte på en offiser og sa: «Skynd deg, hent Mika, Jimlas sønn!»
Israels konge ropte på en hoffmann og sa: Skynd deg og hent Mika, Jimlas sønn.
Så kalte Israels konge på en hoffmann og sa: 'Hent raskt Mika, sønn av Jimla.'
Og kongen av Israel kalte på en av sine offiserer og sa: «Hent raskt Mikaiah, Imlas sønn!»
Da kalte Israels konge på en hoffmann og sa: Hent raskt Mika, Jimlas sønn.
Så kalte Israels konge på en av sine embetsmenn og sa: 'Bruk tid på å få hit Mika, sønn av Jimla.'
Da kalte Israels konge på en av sine tjenere og sa: Hent straks Mika, sønn av Jimla.
Israels konge befalte en av sine offiserer: «Hent raskt Mikaia, Imlas sønn.»
Da kalte Israels konge på en av sine tjenere og sa: Hent straks Mika, sønn av Jimla.
Så kalte Israels konge på en av hoffmennene sine og sa: «Skynd deg og hent Mika, sønn av Jimla.»
So the king of Israel called one of his officials and said, 'Quickly bring Micaiah son of Imlah.'
Så kalte Israels konge på en hoffmann og sa: 'Skynd deg og hent Mika, Imlas sønn!'
Da kaldte Israels Konge ad en Kammertjener og sagde: Hent snart Michæas, Jimlas Søn.
And the king of Israel called for one of his officers, and said, Fetch quickly Micaiah the son of Imla.
Da kalte Israels konge på en av sine offiserer og sa: Hent raskt Mika, sønn av Jimla.
And the king of Israel called for an officer, and said, Bring quickly Micaiah the son of Imla.
Så kalte Israels konge en offiser og sa: Få hit Mika, sønn av Jimla, raskt.
Israels konge kalte på en offiser og sa: 'Skynd deg å hente Mika, sønn av Imla.'
Så kalte Israels konge på en offiser og sa: Hent raskt Mika, sønn av Jimla.
Så kalte Israels konge på en av sine tjenere og sa: Gå fort og hent Mika, sønn av Jimla.
Then the king{H4428} of Israel{H3478} called{H7121} an{H259} officer,{H5631} and said,{H559} Fetch quickly{H4116} Micaiah{H4319} the son{H1121} of Imla.{H3229}
And the king{H4428} of Israel{H3478} called{H7121}{(H8799)} for one{H259} of his officers{H5631}, and said{H559}{(H8799)}, Fetch quickly{H4116}{(H8761)} Micaiah{H4319} the son{H1121} of Imla{H3229}.
And the kynge of Israel called one of his chamberlaynes, & sayde: Brynge hither soone Micheas the sonne of Iemla.
And the King of Israel called an eunuche, & said, Call quickly Michaiah the sonne of Imla.
And the king of Israel called one of his chamberlaynes, and sayde: Fetch hyther quickly Michea the sonne of Iemla.
And the king of Israel called for one [of his] officers, and said, Fetch quickly Micaiah the son of Imla.
Then the king of Israel called an officer, and said, Get quickly Micaiah the son of Imla.
And the king of Israel calleth unto a certain officer, and saith, `Hasten Micaiah son of Imlah.'
Then the king of Israel called an officer, and said, Fetch quickly Micaiah the son of Imla.
Then the king of Israel called an officer, and said, Fetch quickly Micaiah the son of Imla.
Then the king of Israel sent for one of his unsexed servants and said, Go quickly and come back with Micaiah, the son of Imla.
Then the king of Israel called an officer, and said, "Get Micaiah the son of Imla quickly."
The king of Israel summoned an officer and said,“Quickly bring Micaiah son of Imlah.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
5 Josjafat sa videre til Israels konge: «Spør i dag etter Herrens ord, jeg ber deg.»
6 Da samlet Israels konge profetene, omkring fire hundre menn, og sa til dem: «Skal jeg dra for å kjempe mot Ramot i Gilead, eller skal jeg la det være?» De svarte: «Dra opp, for Herren skal gi det i kongens hånd.»
7 Men Josjafat spurte: «Er det ikke en annen Herrens profet her som vi kan spørre til råds?»
8 Israels konge sa til Josjafat: «Det er ennå én mann, Mika, sønn av Jimla, som vi kan spørre Herren til råds gjennom. Men jeg hater ham, for han profeterer aldri noe godt om meg, bare ondt.» Josjafat sa: «La ikke kongen si slik.»
9 Israels konge kalte på en embedsmann og sa: «Skynd deg og hent Mika, sønn av Jimla.»
10 Israels konge og Josjafat, Juda-s konge, satt hver på sin trone, kledd i sine kongedrakter, ved inngangen til Samarias port, og alle profetene profeterte foran dem.
4 Men Josafat sa til Israels konge: «Spør jeg deg, om Herrens ord i dag.»
5 Så samlet Israels konge profetene, fire hundre menn, og sa til dem: «Skal vi dra til Ramot i Gilead for å kjempe, eller skal jeg la være?» Og de sa: «Dra opp; for Gud vil overgi det i kongens hånd.»
6 Men Josafat sa: «Er det ikke her en annen profet for Herren, så vi kan spørre ham også?»
7 Og Israels konge sa til Josafat: «Det er enda en mann ved hvem vi kan spørre Herren: men jeg hater ham; for han profeterer aldri godt om meg, men alltid ondt. Dette er Mika, sønn av Jimla.» Og Josafat sa: «La ikke kongen si slik.»
23 Da nærmet Sidkia, sønn av Kenaana, seg og slo Mika på kinnet og sa: «Hvilken vei gikk Herrens ånd fra meg for å tale til deg?»
24 Og Mika sa: «Se, du skal se på den dagen når du går inn i et indre kammer for å skjule deg.»
25 Israels konge sa: «Ta Mika og før ham tilbake til Amon, byens høvding, og til Joas, kongens sønn;
26 og si: Så sier kongen: Sett denne mannen i fengsel, og gi ham brød og vann i nød inntil jeg kommer tilbake i fred.»
27 Og Mika sa: «Hvis du kommer tilbake i fred, har Herren ikke talt ved meg.» Og han sa: «Hør, alle folk.»
28 Så dro Israels konge og Josafat, Judas konge, opp til Ramot i Gilead.
24 Sakarja, Kenaanas sønn, nærmet seg og slo Mika på kinnet og sa: «På hvilken vei gikk Herrens Ånd fra meg for å tale med deg?»
25 Mika svarte: «Du skal se det på den dagen når du går inn i et innerste rom for å gjemme deg.»
26 Israels konge sa: «Ta Mika og før ham tilbake til Amon, byens høvding, og til kongesønnen Joasj.
27 Si: Så sier kongen: Sett denne mannen i fengsel og gi ham lite brød og lite vann inntil jeg kommer tilbake i fred.»
28 Mika sa: «Hvis du i det hele tatt kommer tilbake i fred, har Herren ikke talt ved meg.» Han sa: «Hør, alle folkeslag!»
29 Israels konge og Josjafat, Juda-s konge, dro opp til Ra’mot i Gilead.
12 Alle profetene profeterte det samme og sa: «Dra opp til Ramot i Gilead og ha framgang, for Herren skal gi det i kongens hånd.»
13 Sendebudet som gikk for å hente Mika, talte til ham og sa: «Se nå, profetenes ord er ett og det samme godt for kongen. La derfor ditt ord være som en av dem, og tal det gode.»
14 Mika svarte: «Så sant Herren lever, det Herren sier til meg, det vil jeg tale.»
15 Da han kom til kongen, sa kongen til ham: «Mika, skal vi dra for å kjempe mot Ramot i Gilead, eller skal vi la det være?» Han svarte: «Dra opp og ha framgang, for Herren skal gi det i kongens hånd.»
16 Men kongen sa til ham: «Hvor mange ganger skal jeg inntrengende be deg om bare å tale sannhet til meg i Herrens navn?»
17 Mika svarte: «Jeg så hele Israel spredt utover fjellene, som sauer uten gjeter, og Herren sa: Disse har ingen herre. La hver mann vende hjem i fred.»
18 Israels konge sa til Josjafat: «Sa jeg ikke til deg at han aldri profeterer noe godt om meg, bare ondt?»
19 Mika sa: «Hør derfor Herrens ord: Jeg så Herren sitte på sin trone, og hele himmelens hærskare sto ved siden av ham, på hans høyre hånd og på hans venstre.
11 Og alle profetene profeterte det samme og sa: «Dra opp til Ramot i Gilead og ha fremgang; for Herren skal gi det i kongens hånd.»
12 Men budbringeren som gikk for å hente Mika, talte til ham og sa: «Se, profetenes ord er med én stemme godt for kongen; la derfor ditt ord, jeg ber deg, være som en av deres, og tal godt.»
13 Og Mika sa: «Så sant Herren lever, hva min Gud sier, det skal jeg tale.»
14 Og da han kom til kongen, sa kongen til ham: «Mika, skal vi dra til Ramot i Gilead for å kjempe, eller skal jeg la være?» Og han sa: «Dra opp, og ha fremgang, og de skal bli gitt i dine hender.»
15 Kongen sa til ham: «Hvor mange ganger skal jeg be deg om å ikke si noe annet til meg enn sannheten i Herrens navn?»
17 Israels konge sa til Josafat: «Sa jeg ikke at han ikke ville profetere godt om meg, men ondt?»
18 Igjen sa han: «Derfor hør Herrens ord: Jeg så Herren sitte på sin trone, og hele himmelens hær sto på hans høyre hånd og på hans venstre.»
19 Og Herren sa: «Hvem skal lokke Akab, Israels konge, så han går opp og faller i Ramot i Gilead?» Og én talte på denne måten, og en annen på den måten.
9 Og Israels konge og Josafat, Judas konge, satt hver på sin trone, iført sine drakter, og de satt på den åpne plassen ved inngangen til porten i Samaria; og alle profetene profeterte foran dem.
10 Da sa Israels konge: "Å, at Herren har kalt disse tre kongene sammen for å gi dem over i Moabs hånd!"
11 Men Josjafat sa: "Er det ikke her en profet for Herren, slik at vi kan spørre Herren gjennom ham?" En av Israels konges tjenere svarte: "Her er Elisa, Sjafats sønn, som helte vann over Elias' hender."
12 Josjafat sa: "Herrens ord er med ham." Så dro Israels konge, Josjafat og Edoms konge ned til ham.
13 Elisa sa til Israels konge: "Hva har jeg med deg å gjøre? Gå til dine fars profeter og til dine mors profeter!" Men Israels konge sa til ham: "Nei, for Herren har kalt disse tre kongene sammen for å gi dem over i Moabs hånd."
7 Da kalte kongen av Israel alle de eldste i landet og sa: Vær oppmerksom og se hvordan han søker å skade oss; for han har sendt til meg for mine koner, mine barn, mitt sølv, og mitt gull, og jeg nektet ham ikke.
20 Så sendte Akab bud til alle Israels barn og samlet profetene på Karmelfjellet.
11 Dette gjorde kongen av Syria svært urolig, og han kalte sine tjenere til seg og sa: Vil dere ikke si meg hvem av oss som holder med Israels konge?
8 Men da Elisa, Guds mann, hørte at Israels konge hadde revet sine klær, sendte han bud til kongen og sa: "Hvorfor har du revet dine klær? La ham komme til meg, så han skal vite at det er en profet i Israel."
18 Men til Juda-kongen som har sendt dere for å spørre Herren, skal dere si dette: Så sier Herren, Israels Gud, angående ordene du har hørt:
11 Mikaja, sønn av Gemarja, sønn av Sjafan, hørte alle Herrens ord fra boken.
30 Men kongen i Syria hadde befalt høvdingene over vognene som var med ham og sagt: «Kjemp ikke mot folk av lav rang eller høy, men bare mot Israels konge.»