2 Kongebok 6:21
Da Israels konge så dem, sa han til Elisa: Min far, skal jeg slå dem ihjel? Skal jeg slå dem ihjel?
Da Israels konge så dem, sa han til Elisa: Min far, skal jeg slå dem ihjel? Skal jeg slå dem ihjel?
Da Israels konge fikk se dem, sa han til Elisa: Min far, skal jeg slå dem i hjel? Skal jeg slå dem i hjel?
Da Israels konge så dem, sa han til Elisa: Min far, skal jeg slå dem ned? Skal jeg slå dem ned?
Da Israels konge så dem, sa han til Elisa: Skal jeg slå dem i hjel, far? Skal jeg slå dem i hjel?
Da Israels konge så dem, sa han til Elisha: "Skal jeg slå dem ned, far?"
Og Israels konge sa til Elisja, da han så dem: "Min far, skal jeg slå dem?"
Da Israels konge så dem, sa han til Elisa: Min far, skal jeg slå dem ned?
Da kongen i Israel så dem, sa han til Elisja: 'Skal jeg hugge dem ned, far?'
Da Israels konge så dem, sa han til Elisja: Min far, skal jeg slå dem? Skal jeg slå dem?
Da Israels konge så dem, sa han til Elisja: Min far, skal jeg slå dem? Skal jeg slå dem?
Da Israels konge så dem, sa han til Elisja: 'Skal jeg slå dem ned, min far?'
When the king of Israel saw them, he said to Elisha, "My father, should I kill them? Should I kill them?"
Da Israels konge så dem, sa han til Elisja: "Skal jeg slå dem ned, min far? Skal jeg slå dem ned?"
Og Israels Konge sagde til Elisa, der han saae dem: Min Fader, maa jeg slaae, maa jeg slaae (dem)?
And the king of Israel said unto Elisha, when he saw them, My father, shall I smite them? shall I smite them?
Da Israels konge så dem, sa han til Elisa: Min far, skal jeg slå dem ned? Skal jeg slå dem ned?
And the king of Israel said to Elisha, when he saw them, My father, shall I strike them? shall I strike them?
Israels konge sa til Elisja da han så dem: Min far, skal jeg slå dem? Skal jeg slå dem?
Da Israels konge så dem, sa han til Elisja: «Skal jeg slå dem ned, far?»
Da Israels konge så dem, sa han til Elisa: Min far, skal jeg drepe dem?
And the king{H4428} of Israel{H3478} said{H559} unto Elisha,{H477} when he saw{H7200} them, My father,{H1} shall I smite{H5221} them? shall I smite{H5221} them?
And the king{H4428} of Israel{H3478} said{H559}{(H8799)} unto Elisha{H477}, when he saw{H7200}{(H8800)} them, My father{H1}, shall I smite{H5221}{(H8686)} them? shall I smite{H5221}{(H8686)} them?
And whan the kynge of Israel sawe them, he saide vnto Eliseus: My father, shal I smyte the?
And the King of Israel sayde vnto Elisha when he sawe them, My father, shall I smite them, shall I smite them?
And the king of Israel sayde vnto Elisa when he sawe them: My father, shall I smyte them, shall I smyte them?
And the king of Israel said unto Elisha, when he saw them, My father, shall I smite [them]? shall I smite [them]?
The king of Israel said to Elisha, when he saw them, My father, shall I strike them? shall I strike them?
And the king of Israel saith unto Elisha, at his seeing them, `Do I smite -- do I smite -- my father?'
And the king of Israel said unto Elisha, when he saw them, My father, shall I smite them? shall I smite them?
And the king of Israel said unto Elisha, when he saw them, My father, shall I smite them? shall I smite them?
And the king of Israel, when he saw them, said to Elisha, My father, am I to put them to the sword?
The king of Israel said to Elisha, when he saw them, "My father, shall I strike them? Shall I strike them?"
When the king of Israel saw them, he asked Elisha,“Should I strike them down, my master?”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
22 Men han svarte: Du skal ikke slå dem ihjel. Vil du slå dem ihjel som du har tatt til fange med ditt sverd og din bue? Sett mat og vann foran dem, så de kan spise og drikke, og gå til sin herre.
23 Så gjorde han i stand stor proviant for dem. Og da de hadde spist og drukket, sendte han dem bort, og de dro til sin herre. Så kom syrerne ikke mer inn i Israels land.
17 Og Elisa ba og sa: Herre, jeg ber deg, åpne øynene hans, så han kan se. Og Herren åpnet den unges øyne, og han så, og se, fjellet var fullt av hester og ildvogner rundt omkring Elisa.
18 Da de kom ned til ham, ba Elisa til Herren og sa: Slå dette folket med blindhet. Og etter Elias' ord slo han dem med blindhet.
19 Elisa sa til dem: Dette er ikke veien og ikke byen. Følg meg, så jeg kan føre dere til mannen dere leter etter. Men han førte dem til Samaria.
20 Da de kom til Samaria, sa Elisa: Herre, åpne øynene til disse mennene, så de kan se. Og Herren åpnet deres øyne, og de så, og se, de var midt i Samaria.
10 Da sa Israels konge: "Å, at Herren har kalt disse tre kongene sammen for å gi dem over i Moabs hånd!"
11 Men Josjafat sa: "Er det ikke her en profet for Herren, slik at vi kan spørre Herren gjennom ham?" En av Israels konges tjenere svarte: "Her er Elisa, Sjafats sønn, som helte vann over Elias' hender."
12 Josjafat sa: "Herrens ord er med ham." Så dro Israels konge, Josjafat og Edoms konge ned til ham.
13 Elisa sa til Israels konge: "Hva har jeg med deg å gjøre? Gå til dine fars profeter og til dine mors profeter!" Men Israels konge sa til ham: "Nei, for Herren har kalt disse tre kongene sammen for å gi dem over i Moabs hånd."
14 Elisa sa: "Så sant Herren, hærskarenes Gud, lever, for hvem jeg står, var det ikke fordi jeg aktet Josjafat, Judas konge, ville jeg ikke engang se på deg eller legge merke til deg.
11 Dette gjorde kongen av Syria svært urolig, og han kalte sine tjenere til seg og sa: Vil dere ikke si meg hvem av oss som holder med Israels konge?
12 En av tjenerne hans sa: Ingen, min herre, konge. Men Elisa, profeten som er i Israel, forteller Israels konge hva du sier i din soveplass.
13 Og han sa: Gå og se hvor han er, så jeg kan sende folk for å ta ham. Og det ble meldt ham slik: Se, han er i Dotan.
31 Da sa han: Måtte Gud gjøre så og enda mer med meg om hodet til Elisa, Saphats sønn, står på ham i dag.
32 Elisa satt i sitt hus, og de eldste satt hos ham. Kongen hadde sendt en mann foran seg, men før budbringeren kom til ham, sa han til de eldste: Ser dere hvordan denne morderens sønn har sendt for å ta mitt hode? Når budbringeren kommer, lukk døren og hold ham tilbake ved døren. Er ikke lyden av hans herres føtter bak ham?
21 Kongen av Israel gikk ut, og slo hester og vogner, og slo syrerne med et stort slag.
9 Og han sa: Hva har jeg syndet, at du vil overgi din tjener i Akabs hånd for å bli drept?
14 Elisha ble syk i sin sykdom og døde. Og Joash, kongen av Israel, kom ned til ham og gråt over hans ansikt, og sa: «Min far, min far, Israels vogner og ryttere!»
15 Elisha sa til ham: «Ta bue og piler.» Og han tok en bue og piler.
16 Han sa til kongen av Israel: «Legg din hånd på buen.» Og han la sin hånd på den, og Elisha la sine hender på kongens hender.
17 Han sa: «Åpne vinduet mot øst.» Og han åpnet det. Så sa Elisha: «Skyt.» Og han skjøt. Og han sa: «Herrens frelsespil, pilen for frelse fra Syria; for du skal slå syrerne i Afek til du har gjort ende på dem.»
18 Så sa han: «Ta pilene.» Og han tok dem. Og han sa til kongen av Israel: «Slå på bakken.» Og han slo tre ganger, og stoppet.
19 Da ble Guds mann vred på ham, og sa: «Du burde ha slått fem eller seks ganger; da skulle du ha slått Syria til du hadde utslettet det. Nå skal du slå Syria bare tre ganger.»
6 Da samlet Israels konge profetene, omkring fire hundre menn, og sa til dem: «Skal jeg dra for å kjempe mot Ramot i Gilead, eller skal jeg la det være?» De svarte: «Dra opp, for Herren skal gi det i kongens hånd.»
7 Da Israels konge leste brevet, rev han sine klær og sa: "Er jeg Gud, som kan drepe og gi liv, siden denne mannen sender til meg for å helbrede en mann fra hans spedalskhet? Vurder og se hvordan han søker en strid med meg."
30 Men kongen i Syria hadde befalt høvdingene over vognene som var med ham og sagt: «Kjemp ikke mot folk av lav rang eller høy, men bare mot Israels konge.»
35 En mann fra profetenes sønner sa til sin nabo ved Herrens ord: Slå meg, jeg ber deg. Men mannen nektet å slå ham.
13 En profet kom til Ahab, Israels konge, og sa: Så sier Herren: Har du sett hele denne store folkemengde? Jeg vil gi dem i din hånd i dag; og du skal kjenne at jeg er Herren.
8 Siden kriget kongen av Syria mot Israel, og han rådførte seg med sine tjenere og sa: På det og det stedet skal leiren min stå.
12 Og kongen reiste seg om natten og sa til sine tjenere: La meg fortelle dere hva syrerne har gjort mot oss. De vet at vi er sultne, derfor har de gått ut av leiren for å skjule seg på marken og si: Når de kommer ut av byen, vil vi fange dem levende og komme inn i byen.
31 Men kongen av Syria hadde beordret de trettito vognførerne sine og sagt: «Kjemp ikke med små eller store, men bare med Israels konge.»
32 Da vognførerne så Josjafat, sa de: «Dette må være Israels konge.» De snudde seg for å kjempe mot ham, men Josjafat ropte ut.
42 Profeten sa til ham: Så sier Herren: Fordi du har latt gå av din hånd en mann jeg hadde bestemt til undergang, skal ditt liv være for hans liv, og ditt folk for hans folk.
12 Da sa Hasael: Hvorfor gråter min herre? Han svarte: Fordi jeg vet det onde du vil gjøre mot Israels barn: deres festninger vil du sette i brann, de unge menn vil du drepe med sverd, deres småbarn vil du knuse og de gravide kvinner vil du skjære opp.
13 Hasael sa: Men hva er din tjener, en hund, så han skulle gjøre denne store ting? Elisha svarte: Herren har vist meg at du vil bli konge over Syria.
14 Da dro han fra Elisa og kom til sin Herre, som spurte ham: Hva sa Elisa til deg? Han svarte: Han sa til meg at du skal bli frisk.
14 Og nå sier du: Gå, fortell din herre: Se, Elia er her, og han vil drepe meg.
31 Hans tjenere sa til ham: Se nå, vi har hørt at kongene av Israels hus er barmhjertige konger; la oss, ber vi deg, ta sekkestrier på våre hofter og tau på våre hoder, og gå ut til Israels konge, kanskje vil han spare ditt liv.
32 Så bandt de sekkestrier om sine hofter og tau om hodene sine, og kom til Israels konge og sa: Din tjener Benhadad sier: Jeg ber deg, la min sjel leve. Og han sa: Lever han ennå? Han er min bror.
37 Så fant han en annen mann og sa: Slå meg, jeg ber deg. Og mannen slo ham og skadet ham.
3 Israels konge sa til sine tjenere: «Vet dere ikke at Ramot i Gilead tilhører oss, men vi sitter stille og tar det ikke fra Syrias konge?»
4 Han sa til Josjafat: «Vil du gå med meg for å kjempe mot Ramot i Gilead?» Josjafat svarte Israels konge: «Jeg er som du, mitt folk er som ditt folk, mine hester som dine hester.»
17 Israels konge sa til Josafat: «Sa jeg ikke at han ikke ville profetere godt om meg, men ondt?»
14 Han tok Elias' kappe som hadde falt av ham, slo på vannet og sa: "Hvor er Herren, Elias' Gud?" Da han også hadde slått på vannet, delte det seg til begge sider, og Elisja gikk over.
40 Elia sa til dem: Grip Baals profeter, la ingen av dem slippe unna. Og de grep dem, og Elia førte dem ned til bekken Kishon og drepte dem der.
28 Kongen sa til henne: Hva kan jeg gjøre for deg? Hun svarte: Denne kvinnen sa til meg: Gi din sønn, så vi kan spise ham i dag, og vi skal spise min sønn i morgen.
13 For tredje gang sendte han en høvedsmann over femti med hans femti. Denne tredje høvedsmannen gikk opp, og da han kom, falt han på kne foran Elia og bønnfalt ham og sa: Du gudsmann, la mitt liv og livet til disse femti dine tjenere være dyrebart i dine øyne.
5 Så samlet Israels konge profetene, fire hundre menn, og sa til dem: «Skal vi dra til Ramot i Gilead for å kjempe, eller skal jeg la være?» Og de sa: «Dra opp; for Gud vil overgi det i kongens hånd.»
18 Israels konge sa til Josjafat: «Sa jeg ikke til deg at han aldri profeterer noe godt om meg, bare ondt?»