2 Krønikebok 34:19
Da kongen hørte ordene fra lovboken, flerret han klærne sine.
Da kongen hørte ordene fra lovboken, flerret han klærne sine.
Da kongen hørte ordene i loven, flengte han klærne sine.
Da kongen hørte ordene i lovboken, rev han klærne sine.
Da kongen hørte ordene i loven, rev han klærne sine.
Da kongen hørte lovens ord, flerret han sine klær.
Da kongen hørte ordene i loven, rev han i stykker klærne sine.
Og det skjedde, da kongen hørte lovens ord, at han rev klærne sine.
Da kongen hørte lovens ord, rev han i stykker klærne sine.
Da kongen hørte lovens ord, rev han klærne sine.
Da kongen hørte ordene fra loven, rev han i stykker klærne sine.
Da kongen hørte lovens ord, rev han sine klær i sorg.
Da kongen hørte ordene fra loven, rev han i stykker klærne sine.
Da kongen hørte lovens ord, rev han klærne sine.
When the king heard the words of the Law, he tore his clothes in distress.
Da kongen hørte lovens ord, rev han klærne sine.
Og det skede, der Kongen hørte Lovens Ord, da sønderrev han sine Klæder.
And it came to pass, when the king had heard the words of the law, that he rent his clothes.
Da kongen hørte lovens ord, rev han klærne sine i sorg.
And it happened, when the king had heard the words of the law, that he tore his clothes.
Da kongen hørte ordene i loven, rev han sine klær.
Da kongen hørte ordene i loven, flerret han klærne sine.
Da kongen hørte ordene i loven, rev han sine klær.
Da kongen hørte ordene i loven, rev han klærne sine i sorg.
And whan the kynge herde the wordes of the lawe, he rente his clothes.
And when the King had heard the wordes of the Lawe, he tare his clothes.
And it fortuned, that when the king had heard the wordes of the lawe, he tare his clothes:
And it came to pass, when the king had heard the words of the law, that he rent his clothes.
It happened, when the king had heard the words of the law, that he tore his clothes.
And it cometh to pass, at the king's hearing the words of the law, that he rendeth his garments,
And it came to pass, when the king had heard the words of the law, that he rent his clothes.
And it came to pass, when the king had heard the words of the law, that he rent his clothes.
And the king, hearing the words of the law, took his robe in his hands, violently parting it as a sign of his grief.
It happened, when the king had heard the words of the law, that he tore his clothes.
When the king heard the words of the law, he tore his clothes.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
8Hilkia, øverstepresten, sa til Sjafan, skriveren: «Jeg har funnet lovboken i Herrens hus.» Og Hilkia ga boken til Sjafan, og han leste den.
9Sjafan, skriveren, kom til kongen og ga kongen beskjed igjen, og sa: «Dine tjenere har samlet inn pengene som ble funnet i huset, og har gitt dem til dem som utfører arbeidet, de som har tilsyn med Herrens hus.»
10Sjafan, skriveren, viste kongen det og sa: «Hilkia, presten, har gitt meg en bok.» Og Sjafan leste den for kongen.
11Da kongen hørte ordene i lovboken, rev han i stykker klærne sine.
12Kongen befalte Hilkia, presten, og Ahikam, sønn av Sjafan, og Akbor, sønn av Mika, og Sjafan, skriveren, og Asaia, en kongens tjener, og sa:
13«Gå og spør Herren for meg, for folket og for hele Juda, angående ordene i denne boka som er funnet. For stor er Herrens vrede som er tent mot oss, fordi våre fedre ikke har lyttet til ordene i denne boka, for å gjøre etter alt som er skrevet om oss.»
18Sjafan, skriveren, fortalte kongen videre: «Hilkia, presten, har gitt meg en bok.» Og Sjafan leste fra den for kongen.
1Da kong Hiskia hørte dette, rev han i stykker klærne sine, kledde seg i sekkestrie og gikk inn i Herrens hus.
2Han sendte Eliakim, som hadde ansvar for palasset, og statsskriveren Sjebna, og de eldste av prestene, kledd i sekkestrie, til profeten Jesaja, sønn av Amos.
1Da kong Hiskia hørte det, flerret han klærne sine, kledte seg i sekkestrie og gikk inn i Herrens hus.
30Da kongen hørte kvinnens ord, rev han sine klær. Mens han gikk på muren, så folket, og se, han hadde sekkestrie på kroppen innvendig.
20Kongen ga ordre til Hilkia, Ahikam, Sjafans sønn, Abdon, sønn av Mika, Sjafan, skriveren, og Asaja, kongens tjener, og sa:
21«Gå og spør Herren for meg og for dem som er igjen i Israel og Juda, om ordene i boken som er funnet. For Herrens vrede som er utøst over oss, er stor fordi våre fedre ikke har holdt Herrens ord, og ikke har handlet etter alt det som står skrevet i denne boken.»
31Kongen reiste seg, rev i stykker klærne sine, og kastet seg på jorden; og alle hans tjenere stod omkring med klærne sine revet.
7Da Israels konge leste brevet, rev han sine klær og sa: "Er jeg Gud, som kan drepe og gi liv, siden denne mannen sender til meg for å helbrede en mann fra hans spedalskhet? Vurder og se hvordan han søker en strid med meg."
8Men da Elisa, Guds mann, hørte at Israels konge hadde revet sine klær, sendte han bud til kongen og sa: "Hvorfor har du revet dine klær? La ham komme til meg, så han skal vite at det er en profet i Israel."
18Men til Juda-kongen som har sendt dere for å spørre Herren, skal dere si dette: Så sier Herren, Israels Gud, angående ordene du har hørt:
19Fordi ditt hjerte var ydmykt, og du bøyde deg for Herren da du hørte det jeg talte mot dette stedet og dets innbyggere, at de skulle bli en ødeleggelse og en forbannelse, og du rev i stykker klærne dine og gråt for meg, derfor har jeg også hørt deg, sier Herren.
26Men til Judas konge, som sendte dere for å spørre Herren, skal dere si: ‘Så sier Herren, Israels Gud, om ordene du har hørt:’
27Fordi ditt hjerte var mykt, og du ydmyket deg for Gud da du hørte hans ord mot dette stedet og dets innbyggere, og du ydmyket deg for meg, flerret klærne dine og gråt for meg, har også jeg hørt deg, sier Herren.
29Kongen sendte bud og samlet alle de eldste av Juda og Jerusalem.
30Kongen gikk opp til Herrens hus, med alle menn fra Juda, innbyggerne i Jerusalem, prestene, levittene, hele folket, både store og små. Han leste for dem alle ordene fra paktsboken som ble funnet i Herrens hus.
31Kongen sto på sin plass og sluttet en pakt for Herrens ansikt om å følge Herren, holde hans bud, vitnesbyrd og forskrifter av hele sitt hjerte og hele sin sjel, for å utføre ordene i pakten som er skrevet i denne boken.
23Og det skjedde, når Jehudi hadde lest tre eller fire blad, at han kuttet den med en skrivernes kniv og kastet den i ildstedets ild, til hele bokrullen var fortært av ilden på ildstedet.
24Men de var ikke redde, heller ikke rev de sine klesplagg, verken kongen eller noen av hans tjenere som hørte alle disse ordene.
27Da Akab hørte disse ord, flerret han klærne sine, kledde seg i sekk og fastet. Han lå i sekk og gikk omkring nedslått.
22Da kom Eljakim, sønn av Hilkia, som var over husholdningen, og Sjebna, skriveren, og Joah, sønn av Asaf, minnet, til Hiskia med klærne sine revet, og fortalte ham ordene til Rabshake.
3Da jeg hørte dette, rev jeg i stykker min kappe og min drakt, og jeg rev hår av hodet og skjegget mitt og satte meg i forferdelse.
11Da grep David fatt i sine klær og flerret dem; og det samme gjorde alle mennene som var med ham.
14Da de tok ut pengene som var brakt inn i Herrens hus, fant Hilkia, presten, lovboken som var gitt ved Moses.
15Hilkia svarte og sa til Sjafan, skriveren: «Jeg har funnet lovboken i Herrens hus.» Og Hilkia ga boken til Sjafan.
16Sjafan bar boken til kongen og ga en redegjørelse for ham: «Alt det som ble overgitt til dine tjenere, er blitt utført.»
37Da kom Eljakim, sønn av Hilkia, som var over huset, og Sjebna, skriveren, og Joah, sønn av Asaf, historienskriveren, til Hiskia med klærne sine revet i stykker, og de fortalte ham ordene til Rabsjakeh.
20Så kom de inn til kongen i forgården, men bokrullen la de i rommet til Elisjama skriveren, og fortalte alle ordene for kongens ører.
21Kongen sendte da Jehudi for å hente bokrullen, og han tok den fra rommet til Elisjama skriveren. Jehudi leste den for kongens ører og for alle lederne som sto ved siden av kongen.
30Akia tok tak i den nye kappen han hadde på seg og rev den i tolv stykker.
1Kongen sendte bud, og alle de eldste av Juda og Jerusalem ble samlet hos ham.
2Kongen gikk opp til Herrens hus, og alle mennene i Juda, alle innbyggerne i Jerusalem, prestene, profetene og hele folket, både store og små, fulgte med ham. Han leste for dem alle ordene i paktens bok som var funnet i Herrens hus.
1Da Mordekai fikk vite alt som hadde skjedd, rev han i stykker klærne sine, kledde seg i sekkestrie og aske, og gikk ut midt i byen og ropte høyt og bittert.
2Han kom helt til foran kongens port, for ingen kunne gå inn i kongens port iført sekkestrie.
27Da Samuel snudde seg for å gå bort, grep han kinnet på Samuel's kappe, og det revnet.
6Ordet nådde kongen av Ninive, og han reiste seg fra sin trone, tok av seg sin kappe, dekket seg med sekkestrie og satte seg i aske.
16Så sier Herren: Se, jeg vil bringe ulykke over dette stedet og over innbyggerne i det, i samsvar med alle ordene i boka som Juda kongen har lest.
18Når han sitter på tronen i sitt rike, skal han skrive en kopi av denne loven i en bok fra det som er foran prestene, levittene:
3Det skjedde i det attende året av kong Josjias regjering at kongen sendte Sjafan, sønn av Asalja, sønn av Mesjullam, skriveren, til Herrens hus og sa:
29Ruben vendte tilbake til brønnen, og se, Josef var ikke i brønnen; og han rev sine klær.
14Da hun så dit, sto kongen ved søylen, som det var skikken. Høvdingene og trompetblåserne sto ved kongen, og hele folket i landet gledet seg og blåste i trompeter. Atalja rev klærne sine og ropte: «Forræderi! Forræderi!»
4Da jeg hørte disse ordene, satte jeg meg ned og gråt, sørget i flere dager, fastet og ba for himmelens Gud.
14Hiskia tok imot brevet fra budbærerne og leste det. Da gikk han opp til Herrens hus og bredte det ut for Herrens ansikt.
13Da rev de klærne sine, lastet hver mann sitt esel og vendte tilbake til byen.