2 Krønikebok 34:19

Moderne oversettelse av Bibelen fra 1611 KJV med hebraisk kontekst

Da kongen hørte ordene fra lovboken, flerret han klærne sine.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Jos 7:6 : 6 Josva rev sine klær, falt ned på sitt ansikt foran Herrens ark til kvelds, han og Israels eldste, og de strødde støv på sine hoder.
  • 2 Kong 19:1 : 1 Da kong Hiskia hørte dette, rev han i stykker klærne sine, kledde seg i sekkestrie og gikk inn i Herrens hus.
  • 2 Kong 22:11 : 11 Da kongen hørte ordene i lovboken, rev han i stykker klærne sine.
  • 2 Kong 22:19 : 19 Fordi ditt hjerte var ydmykt, og du bøyde deg for Herren da du hørte det jeg talte mot dette stedet og dets innbyggere, at de skulle bli en ødeleggelse og en forbannelse, og du rev i stykker klærne dine og gråt for meg, derfor har jeg også hørt deg, sier Herren.
  • Jer 36:22-24 : 22 Kongen satt i vinterhuset i den niende måneden, og det var en ild som brant på ildstedet foran ham. 23 Og det skjedde, når Jehudi hadde lest tre eller fire blad, at han kuttet den med en skrivernes kniv og kastet den i ildstedets ild, til hele bokrullen var fortært av ilden på ildstedet. 24 Men de var ikke redde, heller ikke rev de sine klesplagg, verken kongen eller noen av hans tjenere som hørte alle disse ordene.
  • Joel 2:13 : 13 Riv i stykker deres hjerter, ikke klærne deres, og vend tilbake til Herren deres Gud. For han er nådig og barmhjertig, sen til vrede og rik på kjærlighet, og han angrer det onde.
  • 5 Mos 28:3-9 : 3 Velsignet skal du være i byen, og velsignet skal du være på marken. 4 Velsignet skal være din kroppens frukt, din jords frukt, ditt buskapens frukt, dine kyr avkom, og dine fåreflokker. 5 Velsignet skal være din kurv og ditt forråd. 6 Velsignet skal du være når du går inn, og velsignet skal du være når du går ut. 7 Herren skal la dine fiender som reiser seg mot deg bli slått for ditt ansikt; de skal komme mot deg på én vei, og flykte foran deg på syv veier. 8 Herren vil befale velsignelsen over deg i dine lagerhus, og i alt du setter din hånd til, og han vil velsigne deg i det landet som Herren din Gud gir deg. 9 Herren vil oppreise deg som et hellig folk for seg selv, slik han har sverget til deg, hvis du holder Herrens din Guds bud og vandrer på hans veier. 10 Og alle jordens folk skal se at du er kalt ved Herrens navn, og de skal frykte deg. 11 Og Herren vil la dine eiendeler øke, frukten av din kropp, frukten av din buskap og frukten av din jord, i det landet som Herren sverget til dine fedre å gi deg. 12 Herren vil åpne sitt gode skattkammer for deg, himmelen, for å gi regn til ditt land i sin sesong, og velsigne alt ditt håndverk, og du skal låne ut til mange nasjoner, men du skal ikke låne selv. 13 Og Herren vil sette deg til hodet og ikke til halen, og du skal bare være over og aldri under, hvis du lyder Herrens, din Guds, bud, som jeg befaler deg i dag, for å holde og gjøre dem. 14 Du skal ikke vike av fra noen av de ord som jeg befaler deg i dag, verken til høyre eller til venstre, for å følge andre guder for å tjene dem. 15 Men det skal skje, hvis du ikke lytter til Herren din Guds røst, og ikke holder og gjør alle hans bud og forskrifter som jeg befaler deg i dag, at alle disse forbannelsene vil komme over deg og nå deg. 16 Forbannet skal du være i byen, og forbannet skal du være på marken. 17 Forbannet skal være din kurv og ditt forråd. 18 Forbannet skal være din kroppens frukt, din jords frukt, ditt buskapens frukt og dine fåreflokker. 19 Forbannet skal du være når du går inn, og forbannet skal du være når du går ut. 20 Herren vil sende forbannelser, forvirring og tilrettevisning over alt det du gjør, til du blir ødelagt og går fortapt, på grunn av dine onde gjerninger hvorved du forlot meg. 21 Herren vil la pesten klistre seg til deg, til den har fortært deg fra jorden som du går for å ta i eie. 22 Herren vil slå deg med svinn, feber, betennelse, intens varme, sverd, tørke, mugg og meldugg; og de skal forfølge deg til du går til grunne. 23 Himmelen over hodet ditt skal være som kobber, og jorden under deg som jern. 24 Herren vil gjøre regnet over ditt land til pulver og støv; fra himmelen skal det komme ned over deg, til du blir ødelagt. 25 Herren vil la deg bli slått foran dine fiender; du skal gå ut én vei mot dem, og flykte syv veier foran dem: og du skal bli en skrekk for alle rikene på jorden. 26 Ditt kadaver skal bli mat for alle himmelens fugler og jordens dyr, og ingen skal skremme dem bort. 27 Herren vil ramme deg med Egypts byller, med byller, skurv og kløe som ikke vil bli helbredet. 28 Herren vil slå deg med galskap, blindhet og hjerteforvirring. 29 Du skal famle i middagen, som en blind famler i mørket, og du skal ikke lykkes på dine veier; og du skal bare bli undertrykt og utplyndret for evig, og ingen skal redde deg. 30 Du skal forlove deg med en kvinne, og en annen mann skal ligge med henne: du skal bygge et hus, men ikke bo i det: du skal plante en vingård, men ikke høste dens druer. 31 Din okse skal slaktes foran øynene dine, og du skal ikke spise av den; din esel skal tas bort med makt foran ansiktet ditt, og ikke komme tilbake til deg; dine sauer skal gis til dine fiender, og ingen skal redde dem. 32 Dine sønner og døtre skal gis til et annet folk, og dine øyne skal se og svinne bort av lengsel etter dem hele dagen: og det skal ikke være styrke i din hånd. 33 Frukten av ditt land og alt ditt arbeid skal et folk du ikke kjenner, spise opp; og du skal bli undertrykt og knust alltid. 34 Og du skal bli vanvittig av synet av dine øyne som du skal se. 35 Herren vil slå deg på knærne og på beina med en smertefull byll som ikke kan helbredes fra fotsålen til toppen av hodet. 36 Herren vil bringe deg og din konge som du setter over deg, til et folk som verken du eller dine fedre har kjent, og der skal du tjene andre guder, tre og stein. 37 Og du skal bli til et skrekkeksempel, et ordspråk og en ironi blant alle folkene hvor Herren fører deg. 38 Du skal bringe ut mye såkorn på åkeren, men samle lite inn, for gresshopper vil fortære det. 39 Du skal plante vingårder og dyrke dem, men du skal verken drikke vinen eller samle druene; for ormene vil spise dem. 40 Du skal ha oliventrær på alle dine grenser, men du skal ikke smøre deg med oljen hos ditt eget tre, for oliventreet ditt skal miste sin frukt. 41 Du skal føde sønner og døtre, men de skal ikke være hos deg; for de vil gå i fangenskap. 42 Alle dine trær og markens frukt skal gresshopper fortære. 43 Den fremmede som er blant deg skal stige høyt over deg, og du skal synke langt ned. 44 Han skal låne ut til deg, og du skal ikke låne ut til ham: han skal være hodet, og du skal være halen. 45 Dessuten skal alle disse forbannelsene komme over deg, forfølge deg og nå deg, inntil du blir ødelagt; fordi du ikke lyttet til Herrens, din Guds, røst, for å holde hans bud og forskrifter som han befalte deg. 46 Og de skal være et tegn og et under på deg og på ditt avkom for alltid. 47 Fordi du ikke tjente Herren din Gud med glede og et fornøyd hjerte når alle ting var i overflod. 48 Så skal du tjene dine fiender som Herren sender mot deg, i hunger, og tørst, og nakenhet, og i mangel av alt; og han skal legge et jernåk på din nakke, til han har ødelagt deg. 49 Herren vil føre en nasjon fra langt borte over deg, fra jordens ende, like raskt som ørnen flyr; en nasjon hvis språk du ikke forstår; 50 en nasjon med et fryktelig ansikt, som ikke respekterer de gamle, eller viser nåde til de unge. 51 Den skal spise frukten av ditt buskap og frukten av din jord, til du blir ødelagt: den skal ikke la deg ha noe korn, vin eller olje, eller avkom av dine storfe eller flokkene dine, til den har ødelagt deg. 52 Og den skal beleire deg i alle dine byer, inntil dine høye og sterke murer som du har stolt på, faller ned over hele landet: og den skal beleire deg i alle dine byer i hele landet som Herren din Gud har gitt deg. 53 Og du skal spise frukten av din egen kroppens, kjøttet av dine sønner og døtre, som Herren din Gud har gitt deg, i beleiringen og presset din fiende setter deg under. 54 Den mannen blant deg som er øm og veldig delikat, hans øyne skal være onde mot sin bror, mot sin kone som ligger ved hans bryst, og mot restene av barna sine som han har igjen. 55 Så han vil ikke gi noen av dem av kjøttet av sine barn som han skal spise: fordi ingenting er igjen ham i beleiringen og nøden som din fiende vil legge på deg i alle dine byer. 56 Den ømme og delikate kvinnen blant deg, som ikke ville våge å sette fotsålen sin på bakken av sedvanlighet og ømhet, hennes øyne skal være onde mot mannen i hennes bryst, hennes sønn, og hennes datter, 57 og mot fosteret som kommer fra hennes liv, og mot barna som hun skal bære: for hun skal spise dem hemmelig for mangel på alt i beleiringen og trangen som din fiende vil legge på deg i dine porter. 58 Hvis du ikke ivaretar å gjøre alle lovens ord som er skrevet i denne boken, så du kan frykte dette herlige og fryktelige navnet, Herren din Gud; 59 da vil Herren pålegge deg slående plager, og på ditt avkom forutsigbare plager, store og vedvarende plager, og onde sykdommer som varer ved. 60 Han vil også bringe over deg alle Egyptens sykdommer som du fryktet for, og de vil klistre seg til deg. 61 Også hver sykdom og hver plage som ikke er skrevet i denne lovens bok, vil Herren bringe over deg til du blir ødelagt. 62 Og dere skal bli igjen som få, hvor dere engang var som stjernene på himmelen for mangfold; fordi du ikke adlydde Herrens, din Guds, røst. 63 Og det skal skje, som Herren gledet seg over dere for å gjøre dere godt, og å mangfoldiggjøre dere; så vil Herren glede seg over å ødelegge dere og bringe dere til intet; og dere skal bli revet bort fra landet hvor dere går for å erverve det. 64 Og Herren skal spre dere blant alle folkeslag, fra den ene enden av jorden til den andre; og der skal du tjene andre guder som verken du eller dine fedre har kjent, tre og stein. 65 Og blant disse nasjonene skal du ikke finne hvile, ei heller skal dine fotsåler finne fred: men Herren skal gi deg et skjelvende hjerte, sviktende øyne, og tynget sinn. 66 Og ditt liv skal henge foran deg, og du skal frykte dag og natt, og ha ingen sikkerhet for ditt liv. 67 Om morgenen skal du si: 'Var det bare kveld!' og om kvelden skal du si: 'Var det bare morgen!' for frykten i ditt hjerte, og for synet av dine øyne som du skal se. 68 Og Herren skal føre deg tilbake til Egypt med skip, langs veien som jeg sa til deg: Du skal aldri se det igjen, og der skal du selge deg selv som slaver til dine fiender, og ingen skal kjøpe deg.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 96%

    8Hilkia, øverstepresten, sa til Sjafan, skriveren: «Jeg har funnet lovboken i Herrens hus.» Og Hilkia ga boken til Sjafan, og han leste den.

    9Sjafan, skriveren, kom til kongen og ga kongen beskjed igjen, og sa: «Dine tjenere har samlet inn pengene som ble funnet i huset, og har gitt dem til dem som utfører arbeidet, de som har tilsyn med Herrens hus.»

    10Sjafan, skriveren, viste kongen det og sa: «Hilkia, presten, har gitt meg en bok.» Og Sjafan leste den for kongen.

    11Da kongen hørte ordene i lovboken, rev han i stykker klærne sine.

    12Kongen befalte Hilkia, presten, og Ahikam, sønn av Sjafan, og Akbor, sønn av Mika, og Sjafan, skriveren, og Asaia, en kongens tjener, og sa:

    13«Gå og spør Herren for meg, for folket og for hele Juda, angående ordene i denne boka som er funnet. For stor er Herrens vrede som er tent mot oss, fordi våre fedre ikke har lyttet til ordene i denne boka, for å gjøre etter alt som er skrevet om oss.»

  • 18Sjafan, skriveren, fortalte kongen videre: «Hilkia, presten, har gitt meg en bok.» Og Sjafan leste fra den for kongen.

  • 83%

    1Da kong Hiskia hørte dette, rev han i stykker klærne sine, kledde seg i sekkestrie og gikk inn i Herrens hus.

    2Han sendte Eliakim, som hadde ansvar for palasset, og statsskriveren Sjebna, og de eldste av prestene, kledd i sekkestrie, til profeten Jesaja, sønn av Amos.

  • 1Da kong Hiskia hørte det, flerret han klærne sine, kledte seg i sekkestrie og gikk inn i Herrens hus.

  • 30Da kongen hørte kvinnens ord, rev han sine klær. Mens han gikk på muren, så folket, og se, han hadde sekkestrie på kroppen innvendig.

  • 20Kongen ga ordre til Hilkia, Ahikam, Sjafans sønn, Abdon, sønn av Mika, Sjafan, skriveren, og Asaja, kongens tjener, og sa:

    21«Gå og spør Herren for meg og for dem som er igjen i Israel og Juda, om ordene i boken som er funnet. For Herrens vrede som er utøst over oss, er stor fordi våre fedre ikke har holdt Herrens ord, og ikke har handlet etter alt det som står skrevet i denne boken.»

  • 31Kongen reiste seg, rev i stykker klærne sine, og kastet seg på jorden; og alle hans tjenere stod omkring med klærne sine revet.

  • 77%

    7Da Israels konge leste brevet, rev han sine klær og sa: "Er jeg Gud, som kan drepe og gi liv, siden denne mannen sender til meg for å helbrede en mann fra hans spedalskhet? Vurder og se hvordan han søker en strid med meg."

    8Men da Elisa, Guds mann, hørte at Israels konge hadde revet sine klær, sendte han bud til kongen og sa: "Hvorfor har du revet dine klær? La ham komme til meg, så han skal vite at det er en profet i Israel."

  • 76%

    18Men til Juda-kongen som har sendt dere for å spørre Herren, skal dere si dette: Så sier Herren, Israels Gud, angående ordene du har hørt:

    19Fordi ditt hjerte var ydmykt, og du bøyde deg for Herren da du hørte det jeg talte mot dette stedet og dets innbyggere, at de skulle bli en ødeleggelse og en forbannelse, og du rev i stykker klærne dine og gråt for meg, derfor har jeg også hørt deg, sier Herren.

  • 26Men til Judas konge, som sendte dere for å spørre Herren, skal dere si: ‘Så sier Herren, Israels Gud, om ordene du har hørt:’

    27Fordi ditt hjerte var mykt, og du ydmyket deg for Gud da du hørte hans ord mot dette stedet og dets innbyggere, og du ydmyket deg for meg, flerret klærne dine og gråt for meg, har også jeg hørt deg, sier Herren.

  • 29Kongen sendte bud og samlet alle de eldste av Juda og Jerusalem.

    30Kongen gikk opp til Herrens hus, med alle menn fra Juda, innbyggerne i Jerusalem, prestene, levittene, hele folket, både store og små. Han leste for dem alle ordene fra paktsboken som ble funnet i Herrens hus.

    31Kongen sto på sin plass og sluttet en pakt for Herrens ansikt om å følge Herren, holde hans bud, vitnesbyrd og forskrifter av hele sitt hjerte og hele sin sjel, for å utføre ordene i pakten som er skrevet i denne boken.

  • 75%

    23Og det skjedde, når Jehudi hadde lest tre eller fire blad, at han kuttet den med en skrivernes kniv og kastet den i ildstedets ild, til hele bokrullen var fortært av ilden på ildstedet.

    24Men de var ikke redde, heller ikke rev de sine klesplagg, verken kongen eller noen av hans tjenere som hørte alle disse ordene.

  • 27Da Akab hørte disse ord, flerret han klærne sine, kledde seg i sekk og fastet. Han lå i sekk og gikk omkring nedslått.

  • 22Da kom Eljakim, sønn av Hilkia, som var over husholdningen, og Sjebna, skriveren, og Joah, sønn av Asaf, minnet, til Hiskia med klærne sine revet, og fortalte ham ordene til Rabshake.

  • 3Da jeg hørte dette, rev jeg i stykker min kappe og min drakt, og jeg rev hår av hodet og skjegget mitt og satte meg i forferdelse.

  • 11Da grep David fatt i sine klær og flerret dem; og det samme gjorde alle mennene som var med ham.

  • 14Da de tok ut pengene som var brakt inn i Herrens hus, fant Hilkia, presten, lovboken som var gitt ved Moses.

    15Hilkia svarte og sa til Sjafan, skriveren: «Jeg har funnet lovboken i Herrens hus.» Og Hilkia ga boken til Sjafan.

    16Sjafan bar boken til kongen og ga en redegjørelse for ham: «Alt det som ble overgitt til dine tjenere, er blitt utført.»

  • 37Da kom Eljakim, sønn av Hilkia, som var over huset, og Sjebna, skriveren, og Joah, sønn av Asaf, historienskriveren, til Hiskia med klærne sine revet i stykker, og de fortalte ham ordene til Rabsjakeh.

  • 73%

    20Så kom de inn til kongen i forgården, men bokrullen la de i rommet til Elisjama skriveren, og fortalte alle ordene for kongens ører.

    21Kongen sendte da Jehudi for å hente bokrullen, og han tok den fra rommet til Elisjama skriveren. Jehudi leste den for kongens ører og for alle lederne som sto ved siden av kongen.

  • 30Akia tok tak i den nye kappen han hadde på seg og rev den i tolv stykker.

  • 72%

    1Kongen sendte bud, og alle de eldste av Juda og Jerusalem ble samlet hos ham.

    2Kongen gikk opp til Herrens hus, og alle mennene i Juda, alle innbyggerne i Jerusalem, prestene, profetene og hele folket, både store og små, fulgte med ham. Han leste for dem alle ordene i paktens bok som var funnet i Herrens hus.

  • Est 4:1-2
    2 vers
    72%

    1Da Mordekai fikk vite alt som hadde skjedd, rev han i stykker klærne sine, kledde seg i sekkestrie og aske, og gikk ut midt i byen og ropte høyt og bittert.

    2Han kom helt til foran kongens port, for ingen kunne gå inn i kongens port iført sekkestrie.

  • 27Da Samuel snudde seg for å gå bort, grep han kinnet på Samuel's kappe, og det revnet.

  • 6Ordet nådde kongen av Ninive, og han reiste seg fra sin trone, tok av seg sin kappe, dekket seg med sekkestrie og satte seg i aske.

  • 16Så sier Herren: Se, jeg vil bringe ulykke over dette stedet og over innbyggerne i det, i samsvar med alle ordene i boka som Juda kongen har lest.

  • 18Når han sitter på tronen i sitt rike, skal han skrive en kopi av denne loven i en bok fra det som er foran prestene, levittene:

  • 3Det skjedde i det attende året av kong Josjias regjering at kongen sendte Sjafan, sønn av Asalja, sønn av Mesjullam, skriveren, til Herrens hus og sa:

  • 29Ruben vendte tilbake til brønnen, og se, Josef var ikke i brønnen; og han rev sine klær.

  • 14Da hun så dit, sto kongen ved søylen, som det var skikken. Høvdingene og trompetblåserne sto ved kongen, og hele folket i landet gledet seg og blåste i trompeter. Atalja rev klærne sine og ropte: «Forræderi! Forræderi!»

  • 4Da jeg hørte disse ordene, satte jeg meg ned og gråt, sørget i flere dager, fastet og ba for himmelens Gud.

  • 14Hiskia tok imot brevet fra budbærerne og leste det. Da gikk han opp til Herrens hus og bredte det ut for Herrens ansikt.

  • 13Da rev de klærne sine, lastet hver mann sitt esel og vendte tilbake til byen.