Josjia var åtte år gammel da han ble konge, og han regjerte i Jerusalem i trettien år.

Han gjorde det som var rett i Herrens øyne. Han vandret på sin far Davids veier og vek ikke av, verken til høyre eller venstre.

I det åttende året av hans kongedømme, mens han ennå var ung, begynte han å søke sin far Davids Gud. I det tolvte året begynte han å rense Juda og Jerusalem for offerhaugene, Asjera-pælene og de utskårne og støpte bildene.

Foran ham rev de ned Baals altere; solstøttene som sto over dem, hogg han ned. Asjera-pælene, de utskårne og de støpte bildene slo han i stykker og knuste til støv, og han strødde det på gravene til dem som hadde ofret til dem.

Han brente prestenes knokler på deres altere, og han renset Juda og Jerusalem.

Han gjorde det samme i byene i Manasse, Efraim og Simeon, helt til Naftali, i deres ruiner rundt omkring.

Han brøt ned alterene, knuste Asjera-pælene og de utskårne bildene til støv, og alle solstøttene hogg han ned i hele Israels land. Deretter vendte han tilbake til Jerusalem.

I det attende året av hans kongedømme, etter at han hadde renset landet og tempelet, sendte han Sjafan, sønn av Asalja, og Maaseja, byens høvding, og Joah, sønn av Joahas, riksskriveren, for å sette i stand Herrens, hans Guds, hus.

De kom til øverstepresten Hilkia og overleverte pengene som var brakt til Guds hus, som levittene, dørvokterne, hadde samlet inn fra Manasse og Efraim og fra hele resten av Israel, og fra hele Juda og Benjamin. Så vendte de tilbake til Jerusalem.

De overlot dem til arbeidslederne som var satt over arbeidet i Herrens hus. Disse ga dem videre til dem som utførte arbeidet i Herrens hus, for å reparere og styrke huset.

De ga dem til håndverkerne og til bygningsmennene for å kjøpe huggen stein og tømmer til sammenføyninger og til bjelker, for de bygningene som Judas konger hadde ødelagt.

Mennene utførte arbeidet trofast. Over dem hadde Jahat og Obadja, levitter av Meraris sønner, og Sakarja og Mesjullam av kehatittenes sønner tilsyn. Levittene var også kyndige i musikkinstrumenter.

De hadde oppsyn med bærerne og ledet alle som utførte arbeid av forskjellig slag. Blant levittene var det også skrivere, tilsynsmenn og dørvoktere.

Mens de tok ut pengene som var brakt inn i Herrens hus, fant presten Hilkia boken med Herrens lov, gitt ved Moses.

Hilkia sa til skriveren Sjafan: Jeg har funnet lovboken i Herrens hus. Og Hilkia ga boken til Sjafan.

Sjafan bar boken til kongen og kom dessuten tilbake med melding til kongen og sa: Alt som er overgitt dine tjenere, gjør de.

De har tømt ut pengene som ble funnet i Herrens hus og overgitt dem til tilsynsmennene og til arbeiderne.

Skriveren Sjafan fortalte kongen: Presten Hilkia har gitt meg en bok. Og Sjafan leste opp i den for kongen.

Da kongen hørte ordene i loven, rev han klærne sine.

Kongen ga påbud til Hilkia, Akikam, sønn av Sjafan, og Abdon, sønn av Mika, og til skriveren Sjafan og kongens tjener Asaja, og sa:

Gå og søk Herren for meg og for den som er igjen i Israel og i Juda, om ordene i denne boken som er funnet. For stor er Herrens vrede som er utrøst over oss, fordi våre fedre ikke har holdt Herrens ord og ikke har gjort alt som er skrevet i denne boken.

Da gikk Hilkia og de som kongen hadde sendt, til profetinnen Hulda, hustruen til Sjallum, sønn av Tokhat, sønn av Hasra, vokteren over kleskammeret. Hun bodde i Jerusalem, i den nye bydelen. De talte til henne slik.

Hun sa til dem: Så sier Herren, Israels Gud: Si til mannen som sendte dere til meg:

Så sier Herren: Se, jeg fører ulykke over dette stedet og over dets innbyggere, alle de forbannelsene som er skrevet i den boken som er blitt lest for Judas konge.

Fordi de har forlatt meg og brent røkelse for andre guder for å vekke min harme med alle sine henders gjerninger, skal min vrede bli utøst over dette stedet og den skal ikke slokne.

Men til Judas konge, som sendte dere for å spørre Herren, skal dere si: Så sier Herren, Israels Gud, om de ord du har hørt:

Fordi ditt hjerte var ydmykt, og du ydmyket deg for Gud da du hørte hans ord mot dette stedet og mot dets innbyggere, og du ydmyket deg for mitt ansikt, rev klærne dine og gråt for meg, så har også jeg hørt deg, sier Herren.

Se, jeg vil samle deg til dine fedre, og du skal bli lagt i din grav i fred. Dine øyne skal ikke se all den ulykken som jeg fører over dette stedet og dets innbyggere. De gav kongen dette svaret.

Da sendte kongen bud og samlet alle de eldste i Juda og Jerusalem.

Kongen gikk opp til Herrens hus sammen med alle Judas menn og Jerusalems innbyggere, prestene og levittene og hele folket, både stor og liten. Han leste for dem alt som sto i paktboken som var blitt funnet i Herrens hus.

Kongen sto på sin plass og sluttet pakten for Herrens ansikt: å følge Herren og holde hans bud, vitnesbyrd og forskrifter av hele sitt hjerte og hele sin sjel, for å gjøre ordene i denne pakt, slik de er skrevet i denne boken.

Han forpliktet alle som fantes i Jerusalem og Benjamin. Jerusalems innbyggere holdt seg til pakten med Gud, deres fedres Gud.

Josjia fjernet alle styggedommene i alle landene som tilhørte Israels folk. Han fikk alle som ble funnet i Israel, til å tjene Herren, sin Gud. Hele hans levetid vek de ikke fra Herren, sine fedres Gud.