Josjia var åtte år gammel da han ble konge, og han regjerte i Jerusalem i trettien år.

Han gjorde det som var rett i Herrens øyne og vandret på sin far Davids veier; han vek ikke av verken til høyre eller venstre.

I det åttende året av hans regjering, mens han ennå var ung, begynte han å søke sin far Davids Gud. I det tolvte året begynte han å rense Juda og Jerusalem for offerhaugene, lundene, de utskårne bildene og de støpte bildene.

De brøt ned Baal-altarene mens han så på; og de støttene som sto høyt over dem, hugget han ned; lundene, de utskårne bildene og de støpte bildene knuste han til støv og strødde det over gravene til dem som hadde ofret til dem.

Han brente prestenes ben på deres altere og renset Juda og Jerusalem.

Det samme gjorde han i byene i Manasse, Efraim og Simeon, helt til Naftali, med hakker overalt rundt omkring.

Da han hadde revet ned altarene og lundene, knust de utskårne bildene til pulver og hugget ned alle avgudsbilder over hele Israels land, vendte han tilbake til Jerusalem.

I det attende året av hans regjering, etter at han hadde renset landet og huset, sendte han sekretæren Sjafan, sønn av Asalja, og Maaseja, byens stattholder, og historieskriveren Joah, sønn av Joahas, for å sette i stand Herrens, hans Guds, hus.

Da de kom til øverstepresten Hilkia, overleverte de pengene som var blitt brakt til Guds hus, som levittene, portvaktene, hadde samlet inn fra Manasse og Efraim og fra hele resten av Israel og fra hele Juda og Benjamin. Så vendte de tilbake til Jerusalem.

De ga det i hendene på dem som hadde tilsyn med arbeidet ved Herrens hus, og disse ga det videre til arbeiderne som gjorde arbeidet i Herrens hus, for å sette huset i stand og reparere det.

De ga det også til håndverkerne og bygningsmennene for å kjøpe tilhugget stein og tømmer til sammenføyninger og til å bjelke opp rommene som Judas konger hadde ødelagt.

Mennene gjorde arbeidet trofast. Tilsynsmennene deres var levittene Jahat og Obadja av Meraris sønner, og Sakarja og Mesjullam av kehatittenes sønner som ledet arbeidet, og andre av levittene, alle som var kyndige i musikk.

De hadde også tilsyn med bærerne og med alle som utførte arbeidet i enhver slags tjeneste. Blant levittene var det skrivere, forvaltere og portvakter.

Mens de tok ut pengene som var blitt brakt til Herrens hus, fant presten Hilkia boken med Herrens lov, gitt ved Moses.

Hilkia sa til skriveren Sjafan: Jeg har funnet lovboken i Herrens hus. Og Hilkia ga boken til Sjafan.

Sjafan brakte boken til kongen og kom tilbake med melding til kongen og sa: Alt som dine tjenere har fått i oppdrag, blir gjort.

De har samlet pengene som ble funnet i Herrens hus, og lagt dem i hendene på tilsynsmennene og i hendene på arbeiderne.

Skriveren Sjafan fortalte også kongen: Presten Hilkia har gitt meg en bok. Og Sjafan leste fra den for kongen.

Da kongen hørte ordene i loven, flengte han klærne sine.

Kongen befalte Hilkia og Akhikam, Sjafans sønn, og Abdon, Mikas sønn, og skriveren Sjafan og Asaja, en av kongens tjenere, og sa:

Gå og spør Herren for meg og for dem som er igjen i Israel og i Juda, om ordene i boken som er funnet. For stor er Herrens vrede som er utøst over oss, fordi våre fedre ikke har holdt Herrens ord og ikke har gjort alt som står skrevet i denne boken.

Hilkia og dem kongen hadde utpekt, gikk da til profetinnen Hulda, hustru til Sjallum, sønn av Tikvat, sønn av Hasra, forvalter over kleskammeret. Hun bodde i Jerusalem, i den nye bydelen. De talte til henne om dette.

Hun sa til dem: Så sier Herren, Israels Gud: Si til mannen som sendte dere til meg:

Så sier Herren: Se, jeg vil føre ulykke over dette stedet og over dets innbyggere, alle forbannelsene som er skrevet i boken som de har lest for Judas konge.

Fordi de har forlatt meg og brent røkelse for andre guder for å vekke min vrede med alle sine henders gjerninger, derfor skal min vrede bli utøst over dette stedet og ikke slukkes.

Men når det gjelder Judas konge, som sendte dere for å spørre Herren, skal dere si til ham: Så sier Herren, Israels Gud, om de ordene du har hørt:

Fordi hjertet ditt var mykt, og du ydmyket deg for Gud da du hørte hans ord mot dette stedet og dets innbyggere, og fordi du ydmyket deg for meg, flenget klærne dine og gråt for mitt ansikt, har også jeg hørt deg, sier Herren.

Se, jeg vil samle deg til dine fedre, og du skal legges i din grav i fred. Dine øyne skal ikke få se all den ulykken som jeg vil føre over dette stedet og dets innbyggere. Så brakte de kongen svar.

Da sendte kongen bud og samlet alle de eldste i Juda og Jerusalem.

Kongen gikk opp til Herrens hus, og alle mennene i Juda, Jerusalems innbyggere, prestene og levittene og hele folket, både store og små, gikk med. Og han leste for dem alle ordene i paktens bok som var funnet i Herrens hus.

Kongen sto på sin plass og sluttet en pakt for Herrens ansikt: å følge Herren og å holde hans bud, vitnesbyrd og forskrifter av hele sitt hjerte og hele sin sjel, for å holde paktens ord som er skrevet i denne boken.

Han fikk alle som var til stede i Jerusalem og Benjamin til å forplikte seg på den. Og Jerusalems innbyggere handlet i samsvar med Guds pakt, sine fedres Gud.

Josjia fjernet alle de avskyelige tingene fra alle områdene som hørte til Israels folk, og han fikk alle som var til stede i Israel til å tjene Herren sin Gud. Så lenge han levde, vek de ikke fra å følge Herren, sine fedres Gud.