Manasse blir konge og gjør det som er ondt
Manasse var tolv år gammel da han ble konge, og han regjerte i Jerusalem i femtifem år.
Men han gjorde det som var ondt i Herrens øyne, etter de folkenes vederstyggeligheter som Herren hadde drevet bort for Israels barn.
Idoldyrkelse, trolldom og vanhelligelse av tempelet under Manasse
For han bygde opp igjen offerhaugene som hans far Hiskia hadde revet ned, han reiste altere for Ba’alene, anla lunder og tilba hele himmelens hær og tjente dem.
Han bygde også altere i Herrens hus, om det Herren hadde sagt: I Jerusalem skal mitt navn være til evig tid.
Og han bygde altere for hele himmelens hær i de to forgårdene til Herrens hus.
Han lot også sine barn gå gjennom ilden i Hinnoms dal; han drev med varsler og tegntydning, utøvet trolldom, søkte råd hos ånder som taler fra de døde og hos trollmenn. Han gjorde mye ondt i Herrens øyne og vakte hans vrede.
Han satte det utskårne bildet, avguden han hadde laget, i Guds hus, om det Gud hadde sagt til David og hans sønn Salomo: I dette huset og i Jerusalem, som jeg har valgt ut blant alle Israels stammer, vil jeg sette mitt navn til evig tid.
Jeg vil heller ikke mer la Israel flyttes bort fra det landet jeg har gitt deres fedre, så sant de passer på å gjøre alt jeg har befalt dem, etter hele loven og forskriftene og ordningene som ble gitt ved Moses’ hånd.
Slik forledet Manasse Juda og Jerusalems innbyggere til å fare vill og gjøre verre enn de hedningefolkene som Herren hadde utryddet for Israels barn.
Guds advarsel, Manasses fangenskap, bønn og gjenopprettelse
Herren talte til Manasse og til folket hans, men de ville ikke høre.
Da lot Herren Assyrias konges hærførere komme over dem. De grep Manasse med kroker, bandt ham med lenker og førte ham til Babylon.
Da han var i nød, ba han inderlig til Herren, sin Gud, og ydmyket seg dypt for sine fedres Gud,
og han ba til ham. Da lot Herren seg bevege, hørte hans bønn og førte ham tilbake til Jerusalem og til hans kongedømme. Da skjønte Manasse at Herren er Gud.
Reformer etter hjemkomsten: forsvar, renselse og gjenopprettet gudstjeneste
Etter dette bygde han en mur utenfor Davidsbyen, på vestsiden av Gihon, i dalen, helt til inngangen ved Fiskporten; han omsluttet Ofel og gjorde muren svært høy. Han satte også krigshøvedsmenn i alle de befestede byene i Juda.
Han fjernet de fremmede gudene og avgudsbildet fra Herrens hus, og alle alterene som han hadde bygd på Tempelberget og i Jerusalem, og han kastet dem ut av byen.
Han satte i stand Herrens alter og ofret på det fredsoffer og takkoffer, og han bød Juda å tjene Herren, Israels Gud.
Likevel ofret folket fortsatt på offerhaugene, men bare til Herren, sin Gud.
Opptegnelser om Manasse, hans bønn, død og begravelse
Det som ellers er å si om Manasse, hans bønn til sin Gud og seernes ord, de som talte til ham i Herren, Israels Guds navn, se, det er skrevet i Israels kongers bok.
Hans bønn også, og hvordan Gud lot seg bevege av ham, og all hans synd og troløshet, og stedene der han, før han ble ydmyket, bygde offerhauger og reiste lunder og utskårne bilder – se, det er skrevet i seernes beretninger.
Så døde Manasse og ble lagt til hvile hos fedrene sine, og de begravde ham i hans eget hus. Amon, hans sønn, ble konge etter ham.
Amons onde styre, drapet på ham og folkets reaksjon
Amon var tjueto år gammel da han ble konge, og han regjerte i Jerusalem i to år.
Han gjorde det som var ondt i Herrens øyne, slik hans far Manasse hadde gjort. For Amon ofret til alle de utskårne bildene som hans far Manasse hadde laget, og tjente dem.
Men han ydmyket seg ikke for Herren, slik hans far Manasse hadde ydmyket seg; Amon forbrøt seg tvert imot mer og mer.
Tjenerne hans sammensverget seg mot ham og drepte ham i hans eget hus.
Men folket i landet drepte alle som hadde sammensverget seg mot kong Amon, og folket i landet gjorde hans sønn Josjia til konge etter ham.