1 Kongebok 12:24
Så sier Herren: Dere skal ikke dra opp og ikke kjempe mot deres brødre, Israels barn. Vend tilbake hver mann til sitt hjem, for dette er fra meg. De lyttet til Herrens ord og vendte tilbake som Herren hadde sagt.
Så sier Herren: Dere skal ikke dra opp og ikke kjempe mot deres brødre, Israels barn. Vend tilbake hver mann til sitt hjem, for dette er fra meg. De lyttet til Herrens ord og vendte tilbake som Herren hadde sagt.
Så sier Herren: Dere skal ikke dra opp og ikke kjempe mot deres brødre, Israels barn. Hver mann skal vende hjem, for dette er kommet fra meg. De adlød derfor Herrens ord og vendte hjem igjen, slik Herrens ord hadde sagt.
Så sier Herren: Dere skal ikke dra opp og ikke kjempe mot deres brødre, israelittene. Vend tilbake, hver mann til sitt hus; for dette har skjedd ved meg. De hørte Herrens ord og vendte tilbake og dro bort, slik Herren hadde sagt.
Så sier Herren: Dere skal ikke dra opp og ikke kjempe mot deres brødre, israelittene. Vend hver mann hjem igjen, for dette er kommet fra meg. De hørte Herrens ord og vendte tilbake slik Herren hadde sagt.
Så sier HERREN: Dere skal ikke dra opp og ikke stride mot deres brodre, Israels barn. Vend tilbake, hver til sitt hus! For denne saken er kommet fra meg. De hørte på HERRENS ord og vendte tilbake og drog sin vei, slik HERREN hadde sagt.
'Så sier Herren: Dere skal ikke dra opp og kjempe mot deres brødre, Israels barn. Vend tilbake til hjemmene deres, for dette er min vilje.' Og de adlød Herrens ord og vendte tilbake som Herren hadde sagt.
Slik sier Herren: Dere skal ikke dra opp eller kjempe mot deres brødre, israelittene; vend tilbake hver enkelt til sitt hus; for dette er fra meg. De hørte derfor på Herrens ord og dro tilbake, i samsvar med det Herren hadde sagt.
Så sier Herren: Dere skal ikke dra opp og kjempe mot deres brødre, Israels barn. Vend tilbake, hver til sitt hus, for dette er kommet fra meg.' De fulgte Herrens ord og vendte tilbake som Herren hadde sagt.
‘Så sier Herren: Dere skal ikke dra opp, og dere skal ikke kjempe mot deres brødre, Israels barn. Vend hver mann tilbake til sitt hus, for dette er skjedd etter min vilje.'" Og de adlød Herrens ord og dro hjem igjen etter Herrens befaling.
Så sier Herren: Dere skal ikke dra opp og kjempe mot deres brødre, Israels barn. Hver mann skal vende tilbake til sitt hus, for dette kommer fra meg. De fulgte derfor Herrens ord og vendte tilbake, slik Herren hadde sagt.
Slik sier Herren: Dere skal ikke dra opp og kjempe mot deres brødre, Israels barn. Vend tilbake til hver deres bolig, for dette er fra meg.»
Så sier Herren: Dere skal ikke dra opp og kjempe mot deres brødre, Israels barn. Hver mann skal vende tilbake til sitt hus, for dette kommer fra meg. De fulgte derfor Herrens ord og vendte tilbake, slik Herren hadde sagt.
Så sier Herren: Dere skal ikke dra opp og føre krig mot brødrene deres, Israels barn. Vend tilbake til deres hus, for dette har skjedd av meg. Så hørte de på Herrens ord og dro hjem igjen som Herren hadde sagt.
This is what the LORD says: You shall not march up to fight against your brothers, the Israelites. Return home, for this is my doing." So they obeyed the word of the LORD and went back as the LORD had commanded.
Slik sier Herren: Dere skal ikke dra opp og kjempe mot deres brødre, Israels barn. Hver mann skal vende tilbake til sitt hus, for dette er kommet fra meg.» De lød Herrens ord og vendte om for å dra hjem igjen, slik Herren hadde sagt.
Saaledes sagde Herren: I skulle ikke drage op og ei stride mod eders Brødre, Israels Børn; vender tilbage, hver til sit Huus, thi denne Handel er skeet af mig; og de adløde Herrens Ord og vendte tilbage, at gaae bort efter Herrens Ord.
Thus saith the LORD, Ye shall not go up, nor fight against your brethren the children of Israel: return every man to his house; for this thing is from me. They hearkened therefore to the word of the LORD, and returned to depart, according to the word of the LORD.
Så sier Herren: Dere skal ikke dra opp, og dere skal ikke kjempe mot deres brødre, Israels barn. Gå tilbake hver mann til sitt eget hus, for dette er fra meg. De hørte derfor på Herrens ord og vendte tilbake, slik Herren hadde sagt.
Thus says the LORD, You shall not go up nor fight against your brethren the children of Israel. Return every man to his house, for this thing is from Me. Therefore they listened to the word of the LORD, and returned to depart, according to the word of the LORD.
Så sier Herren: Dere skal ikke dra opp og kjempe mot deres brødre, Israels barn. Vend tilbake, hver til sitt hus, for denne saken er fra meg. Så lyttet de til Herrens ord og vendte tilbake, slik Herren hadde sagt.
Så sier Herren: Dere skal ikke dra opp og kjempe mot brødrene deres, Israels barn. Vend tilbake, hver til sitt hus, for dette er fra meg.' De hørte Herrens ord, og vendte tilbake som Herren hadde sagt.
Så sier Herren: Dere skal ikke dra opp eller kjempe mot deres brødre, Israels barn. Hver mann må dra tilbake til sitt hus, for dette er fra meg. Så hørte de på Herrens ord og dro tilbake, som Herren hadde sagt.
Så sier Herren: Dere skal ikke dra ut for å kjempe mot deres brødre, Israels barn. Vend hjem, hver til sitt. Det er jeg som har styrt det slik. De adlød Herrens ord og vendte tilbake, slik Herren hadde sagt.
Thus saith Jehovah, Ye shall not go up, nor fight against your brethren the children of Israel: return every man to his house; for this thing is of me. So they hearkened unto the word of Jehovah, and returned and went their way, according to the word of Jehovah.
Thus saith the LORD, Ye shall not go up, nor fight against your brethren the children of Israel: return every man to his house; for this thing is from me. They hearkened therefore to the word of the LORD, and returned to depart, according to the word of the LORD.
Thus sayeth the LORDE: Ye shall not go vp and fighte agaynst youre brethren the children of Israel. Let euery man go home agayne, for this is my dede. And they herkened vnto the worde of the LORDE, and turned back, to go their waye, as the LORDE sayde.
Thus saith the Lord, Ye shall not go vp, nor fight against your brethren the children of Israel: returne euery man to his house: for this thing is done by me. They obeyed therefore the worde of the Lorde and returned, and departed, according to the worde of the Lorde.
Thus sayeth the Lorde, Ye shall not go vp, nor yet fight against your brethren the children of Israel: returne euery man to his house, for this thing is my doyng. They hearkened therfore to the worde of the Lorde, and returned to depart, according to the word of the Lord.
Thus saith the LORD, Ye shall not go up, nor fight against your brethren the children of Israel: return every man to his house; for this thing is from me. They hearkened therefore to the word of the LORD, and returned to depart, according to the word of the LORD.
Thus says Yahweh, You shall not go up, nor fight against your brothers the children of Israel: return every man to his house; for this thing is of me. So they listened to the word of Yahweh, and returned and went their way, according to the word of Yahweh.
Thus said Jehovah, Ye do not go up nor fight with your brethren the sons of Israel; turn back each to his house, for from Me hath this thing been;' and they hear the word of Jehovah, and turn back to go according to the word of Jehovah.
Thus saith Jehovah, Ye shall not go up, nor fight against your brethren the children of Israel: return every man to his house; for this thing is of me. So they hearkened unto the word of Jehovah, and returned and went their way, according to the word of Jehovah.
Thus saith Jehovah, Ye shall not go up, nor fight against your brethren the children of Israel: return every man to his house; for this thing is of me. So they hearkened unto the word of Jehovah, and returned and went their way, according to the word of Jehovah.
The Lord has said, You are not to go to war against your brothers, the children of Israel; go back, every man to his house, because this thing is my purpose. So they gave ear to the word of the Lord, and went back, as the Lord had said.
'Thus says Yahweh, "You shall not go up, nor fight against your brothers, the children of Israel. Everyone return to his house; for this thing is of me."'" So they listened to the word of Yahweh, and returned and went their way, according to the word of Yahweh.
‘This is what the LORD has said:“Do not attack and make war with your brothers, the Israelites. Each of you go home. Indeed this thing has happened because of me.”’” So they obeyed the LORD’s message. They went home in keeping with the LORD’s message.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1Da Rehabeam kom til Jerusalem, samlet han hundre og åtti tusen utvalgte menn fra Juda og Benjamin, alle krigere, for å føre krig mot Israel og bringe riket tilbake til Rehabeam.
2Men Herrens ord kom til Sjemaja, Guds mann, og sa:
3«Si til Rehabeam, Salomos sønn, kongen av Juda, og til hele Israel i Juda og Benjamin:
4Så sier Herren: Dere skal ikke dra opp og ikke kjempe mot deres brødre. Vend tilbake hver mann til sitt hus, for dette kommer fra meg.» Og de adlød Herrens ord og vendte tilbake fra å gå mot Jeroboam.
20Da hele Israel hørte at Jeroboam var vendt tilbake, sendte de bud etter ham og kalte ham til menigheten, og de gjorde ham til konge over hele Israel. Ingen fulgte Davids hus, unntatt Juda stamme alene.
21Da Rehabeam kom til Jerusalem, samlet han hele Judas hus med Benjamin-stammen, hundre og åtti tusen utvalgte krigere, for å kjempe mot Israels hus for å bringe kongedømmet tilbake til Rehabeam, Salomos sønn.
22Men Guds ord kom til Sjemaja, Guds mann, som sa:
23Si til Rehabeam, Salomos sønn, Judas konge, og til hele Judas og Benjamins hus og resten av folket:
15Kongen lyttet ikke til folket, for dette var en vending fra Herren, for at han skulle oppfylle sitt ord, som Herren hadde talt gjennom Ahia fra Sjilo til Jeroboam, sønn av Nebat.
16Da hele Israel så at kongen ikke lyttet til dem, svarte de kongen og sa: 'Hvilken del har vi i David? Vi har ingen arv i Isais sønn. Til teltene, Israel! Se til ditt eget hus, David!' Så dro Israel til sine telt.
17Men Israels barn som bodde i byene i Juda, ble styrt av Rehabeam.
26Jeroboam sa i sitt hjerte: Nå vil kongedømmet vende tilbake til Davids hus.
27Hvis dette folket går opp for å ofre i Herrens hus i Jerusalem, vil deres hjerte vende tilbake til deres herre Rehabeam, Juda konge, og de vil drepe meg og gå tilbake til Rehabeam, Juda konge.
42Og HERREN sa til meg: Si til dem: Gå ikke opp, og kjemp ikke, for jeg er ikke blant dere; ellers vil dere bli slått ned av deres fiender.
15Kongen lyttet ikke til folket, for det var fra Gud, for at Herren skulle oppfylle sitt ord, som han hadde talt ved Ahia fra Sjilo til Jeroboam, Nebats sønn.
16Da hele Israel så at kongen ikke ville lytte til dem, svarte folket kongen og sa: 'Hva del har vi i David? Vi har ingen arv i Isais sønn. Til teltene dine, Israel! Se nå til ditt eget hus, David!' Så dro Israel hjem til teltene sine.
12Og se, Gud selv er med oss som vår leder, og hans prester med trumpetene for å lyde alarm mot dere. O Israels barn, kjemp ikke mot Herren deres fedres Gud, for dere vil ikke ha fremgang.
7Men en Guds mann kom til ham og sa: Konge, la ikke Israels hær dra med deg, for Herren er ikke med Israel, nemlig alle Efraims barn.
16Hør nå Herrens ord: Du sier, Profeter ikke mot Israel, og gå ikke imot Isaks hus.
6Så reiste sendebudene med brevene fra kongen og hans fyrster gjennom hele Israel og Juda, etter kongens befaling, og sa: Dere Israels barn, vend om til Herren, Abrahams, Isaks og Israels Gud, så han kan vende seg til dere som har unnsluppet fra kongene av Assyrias hånd.
7Vær ikke som deres fedre og brødre, som forbrøt seg mot Herren, sine fedres Gud, og derfor lot han dem ulykke møte, slik dere ser.
5Da kom profeten Sjemaja til Rehabeam og lederne i Juda som hadde samlet seg i Jerusalem på grunn av Sjisjak, og sa til dem: Så sier Herren: Dere har forlatt meg, derfor har jeg også forlatt dere i Sjisjaks hender.
11Hør meg nå, og send fangene, som dere har tatt fra deres brødre, tilbake, for Herrens vrede er over dere.
12Da reiste noen av Efraims høvdinger seg, Azarja, Johanans sønn, Berekja, Mesjillemots sønn, Jehizkija, Shallums sønn, og Amasa, Hadlais sønn, mot de som kom fra krigen.
12Juda ble beseiret av Israel, og de flyktet hver mann til sitt telt.
16Da sa han: «Jeg så hele Israel spredt over fjellene, som sauer uten hyrde. Og Herren sa: Disse har ingen herre; la dem derfor vende tilbake, hver til sitt hus, i fred.»
26Men til Judas konge, som sendte dere for å spørre Herren, skal dere si: ‘Så sier Herren, Israels Gud, om ordene du har hørt:’
17Mika svarte: «Jeg så hele Israel spredt utover fjellene, som sauer uten gjeter, og Herren sa: Disse har ingen herre. La hver mann vende hjem i fred.»
18Men til Juda-kongen som har sendt dere for å spørre Herren, skal dere si dette: Så sier Herren, Israels Gud, angående ordene du har hørt:
12Stå derfor opp, gå til ditt hus, og når dine føtter trer inn i byen, skal gutten dø.
36Ved solnedgang gikk det ut et rop gjennom leiren: «Hver mann til sin by, hver mann til sitt land!»
6Vend om til ham som Israels barn har falt dypt bort fra.
13Så sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Gå og si til Juda-mennene og til Jerusalems innbyggere: Vil dere ikke ta til dere læresetningen og lytte til mine ord, sier Herren?
4Vær ikke som deres fedre, til hvem de tidligere profetene ropte og sa: Så sier Herren, hærskarenes Gud: Vend dere om fra deres onde veier og deres onde gjerninger! Men de ville ikke høre eller lytte til meg, sier Herren.
2Da Jeroboam, sønn av Nebat, som fortsatt var i Egypt, hørte om det – han hadde flyktet fra kong Salomo og bodde i Egypt –
3sendte de bud etter ham, og Jeroboam og hele Israels menighet kom og talte til Rehabeam og sa:
7Så sier Herren, Israels Gud: Slik skal dere si til kongen av Juda, som har sendt dere til meg for å spørre meg: Se, faraos hær, som har kommet for å hjelpe dere, skal vende tilbake til sitt eget land, Egypt.
7Når Herren så at de ydmyket seg, kom Herrens ord til Sjemaja og sa: De har ydmyket seg; derfor vil jeg ikke ødelegge dem, men jeg vil gi dem litt frelse. Min vrede skal ikke utøses over Jerusalem ved Sjisjaks hånd.
10Du har sannelig slått Edom, og ditt hjerte har blitt stolt. Nyt din herlighet og bli hjemme. Hvorfor vil du utfordre til skade, så du skulle falle, du og Juda med deg?
5De sa: Vend tilbake, hver og en av dere, fra deres onde vei og fra deres onde gjerninger, så dere kan bo i det landet som Herren har gitt dere og deres fedre, for alltid.
15Da ropte Judas menn et slagrop: og idet Judas menn ropte, skjedde det at Gud slo Jeroboam og hele Israel foran Abia og Juda.
28Mika sa: «Hvis du i det hele tatt kommer tilbake i fred, har Herren ikke talt ved meg.» Han sa: «Hør, alle folkeslag!»
8Og nå tenker dere å stå imot Herrens kongedømme i Davids sønner, og dere er en stor mengde; og med dere er de gullkalfene Jeroboam laget for dere som guder.
32For det skjedde, da høvdingene over vognene oppdaget at det ikke var Israels konge, vendte de tilbake fra å forfølge ham.
1Så sier Herren: Dra ned til kongens hus i Juda, og tal dette ord der.
11Så gå nå og snakk til mennene i Juda og innbyggerne i Jerusalem og si: Så sier Herren: Se, jeg utformer ondt mot dere, og planlegger en plan mot dere. Vend om fra deres onde veier, og gjør deres veier og gjerninger gode.
15Han sa: Lytt, hele Juda og Jerusalems innbyggere, og du, kong Josafat: Så sier Herren til dere: Frykt ikke og bli ikke forferdet på grunn av denne store folkemengden, for slaget er ikke deres, men Guds.
14Så sier Herren mot alle mine onde naboer som rører ved den arv som jeg har gitt mitt folk Israel å arve: Se, jeg vil rykke dem opp fra deres land, og rykke opp Judas hus fra dem.