Rehabeam dro til Sikem, for hele Israel var kommet til Sikem for å gjøre ham til konge.

Da Jeroboam, Nebats sønn, som ennå var i Egypt, fikk høre det – for han hadde flyktet fra kong Salomos ansikt og bodde i Egypt –

sendte de bud og kalte ham hjem. Jeroboam og hele Israels forsamling kom og talte til Rehabeam:

Din far gjorde vårt åk tungt. Gjør nå den harde tjenesten til din far og det tunge åket han la på oss, lettere, så skal vi tjene deg.

Han sa til dem: Gå bort i tre dager, og kom så tilbake til meg. Og folket gikk sin vei.

Kong Rehabeam rådførte seg med de gamle som hadde stått i tjeneste hos hans far Salomo mens han levde, og sa: Hva råder dere meg til å svare dette folket?

De sa til ham: Hvis du i dag vil være en tjener for dette folket og tjene dem og svare dem med gode ord, da vil de være dine tjenere for alltid.

Men han avviste rådet fra de gamle, som de hadde gitt ham, og rådførte seg med de unge som var vokst opp med ham og stod i hans tjeneste.

Han sa til dem: Hvilket råd gir dere, så vi kan svare dette folket som har sagt til meg: Gjør åket som din far la på oss, lettere?

De unge som var vokst opp med ham, sa til ham: Slik skal du tale til dette folket som sa til deg: Din far gjorde vårt åk tungt, men gjør du det lettere for oss. Slik skal du si til dem: Min lillefinger er tykkere enn min fars hofter.

Har min far lagt et tungt åk på dere, så vil jeg legge mer til deres åk. Min far tuktet dere med pisker, men jeg vil tukte dere med skorpioner.

Den tredje dagen kom Jeroboam og hele folket til Rehabeam, slik kongen hadde bestemt og sagt: Kom tilbake til meg den tredje dagen.

Kongen svarte folket hardt og avviste de gamles råd som de hadde gitt ham.

Han talte til dem etter de unges råd og sa: Min far gjorde deres åk tungt, og jeg vil legge til deres åk. Min far tuktet dere med pisker, men jeg vil tukte dere med skorpioner.

Kongen ville ikke høre på folket; for dette kom fra Herren, for at han skulle oppfylle det ordet han hadde talt ved Ahia fra Sjilo til Jeroboam, Nebats sønn.

Da hele Israel så at kongen ikke ville høre på dem, svarte folket kongen: Hva del har vi i David? Vi har ikke arvelodd hos Isais sønn. Til teltene, Israel! Se nå selv til ditt hus, David! Og Israel dro til teltene sine.

Men over de israelittene som bodde i Judas byer, hersket Rehabeam.

Så sendte kong Rehabeam Adoram, som hadde tilsyn med arbeidstjenesten. Men hele Israel steinet ham til døde. Da skyndte kong Rehabeam seg opp i vognen sin for å flykte til Jerusalem.

Slik gjorde Israel opprør mot Davids hus til denne dag.

Da hele Israel hørte at Jeroboam var kommet tilbake, sendte de bud og kalte ham til forsamlingen og gjorde ham til konge over hele Israel. Ingen fulgte Davids hus, bare Judas stamme.

Da Rehabeam kom til Jerusalem, samlet han hele Judas hus, sammen med Benjamins stamme, hundre og åtti tusen utvalgte krigere, for å kjempe mot Israels hus og vinne kongedømmet tilbake til Rehabeam, Salomos sønn.

Men Herrens ord kom til Guds mann Sjemaja og sa:

Si til Rehabeam, Salomos sønn, Judas konge, og til hele Judas og Benjamins hus og til resten av folket:

Så sier Herren: Dere skal ikke dra opp og ikke kjempe mot deres brødre, Israels barn. Hver mann skal vende hjem, for dette er kommet fra meg. De adlød derfor Herrens ord og vendte hjem igjen, slik Herrens ord hadde sagt.

Jeroboam bygde opp Sikem i Efraims fjellland og bosatte seg der. Derfra dro han ut og bygde Penuel.

Jeroboam tenkte ved seg selv: Nå vil kongedømmet vende tilbake til Davids hus.

Dersom dette folket drar opp for å bære fram offer i Herrens hus i Jerusalem, vil dette folkets hjerte vende tilbake til sin herre, til Rehabeam, Judas konge. Da vil de drepe meg og vende tilbake til Rehabeam, Judas konge.

Kongen rådførte seg og laget to gullkalver. Han sa til folket: Det er for langt for dere å dra opp til Jerusalem. Se, her er dine guder, Israel, som førte deg opp fra landet Egypt.

Den ene satte han i Betel, og den andre satte han i Dan.

Dette ble til synd, for folket gikk for å tilbe ved den ene; ja, helt til Dan.

Han bygde et hus på høydene og innsatte prester av hvem som helst i folket, som ikke var av Levis sønner.

Jeroboam fastsatte en fest i den åttende måneden, på den femtende dagen i måneden, lik den festen som er i Juda, og han ofret på alteret. Slik gjorde han i Betel: han ofret til kalvene som han hadde laget, og i Betel lot han prestene for høydene som han hadde innsatt, gjøre tjeneste.

Han bar altså fram offer på alteret han hadde laget i Betel den femtende dagen i den åttende måneden, ja, i den måneden han selv hadde funnet på. Han fastsatte en fest for Israels barn, og han ofret på alteret og brente røkelse.