Men kong Salomo elsket mange utenlandske kvinner, i tillegg til faraos datter, kvinner fra moabittene, ammonittene, edomittene, sidonierne og hetittene.

Dette var folkene som Herren hadde sagt til israelittene om: Dere skal ikke inngå ekteskap med dem, og de skal ikke inngå ekteskap med dere, for de vil helt sikkert vende hjertet deres bort etter deres guder. Men Salomo holdt seg til disse i kjærlighet.

Han hadde sju hundre koner, prinsesser, og tre hundre medhustruer. Og konene hans vendte hans hjerte bort.

Da Salomo ble gammel, vendte konene hans hjertet hans bort etter andre guder, og hans hjerte var ikke helhjertet med Herren, hans Gud, slik som Davids, hans fars, hjerte hadde vært.

For Salomo fulgte Astarte, sidoniernes gudinne, og Milkom, ammonittenes styggedom.

Salomo gjorde det som var ondt i Herrens øyne; han fulgte ikke fullt ut etter Herren slik David, hans far, hadde gjort.

Da bygde Salomo en offerhaug for Kemosj, moabittenes styggedom, på høyden som ligger rett imot Jerusalem, og for Molek, ammonittenes styggedom.

Slik gjorde han for alle sine utenlandske koner, som brente røkelse og ofret til sine guder.

Og Herren ble vred på Salomo fordi hans hjerte hadde vendt seg bort fra Herren, Israels Gud, som hadde vist seg for ham to ganger,

og som hadde befalt ham i denne saken at han ikke skulle følge andre guder; men han holdt ikke det Herren hadde befalt.

Da sa Herren til Salomo: Fordi dette har hendt med deg, og du ikke har holdt min pakt og mine forskrifter som jeg bød deg, vil jeg visselig rive riket fra deg og gi det til en av dine tjenere.

Likevel, i dine dager vil jeg ikke gjøre det for Davids, din fars, skyld, men jeg vil rive det ut av din sønns hånd.

Men jeg vil ikke rive hele riket fra ham; én stamme vil jeg gi til din sønn for min tjener Davids skyld og for Jerusalems skyld, den byen jeg har utvalgt.

Herren reiste også opp en motstander mot Salomo, Hadad, edomitten. Han var av kongelig ætt i Edom.

Da David var i Edom, og Joab, hærføreren, dro opp for å begrave de falne, etter at han hadde hugget ned alle mennene i Edom,

(for i seks måneder ble Joab der med hele Israel, til han hadde utryddet alle mennene i Edom),

da flyktet Hadad sammen med noen edomitter av hans fars tjenere for å dra til Egypt; Hadad var enda et lite barn.

De brøt opp fra Midjan og kom til Paran; de tok menn med seg fra Paran og kom til Egypt, til farao, Egypts konge. Han ga ham hus, fastsatte underhold og ga ham land.

Hadad vant stor velvilje i faraos øyne, så han gav ham til hustru søsteren til sin egen hustru, søsteren til dronning Tahpenes.

Tahpenes’ søster fødte ham sønnen Genubat. Tahpenes avvendte ham i faraos hus, og Genubat var i faraos hushold blant faraos sønner.

Da Hadad i Egypt hørte at David hadde lagt seg til hvile hos sine fedre, og at Joab, hærføreren, var død, sa Hadad til farao: La meg reise, så jeg kan dra til mitt eget land.

Da sa farao til ham: Hva har du manglet hos meg siden du nå vil dra til ditt eget land? Han svarte: Ingenting; likevel, la meg få dra.

Gud reiste også opp en annen motstander mot ham, Rezon, Eliadas sønn, som hadde flyktet fra sin herre Hadadeser, kongen i Soba.

Han samlet menn om seg og ble høvding for en skare etter at David hadde slått dem fra Soba. De dro til Damaskus, bosatte seg der og hersket i Damaskus.

Han var en motstander av Israel alle Salomos dager, i tillegg til det onde Hadad gjorde. Han hatet Israel og regjerte over Aram.

Også Jeroboam, Nebats sønn, en efratitt fra Sereda, Salomos tjener, hans mors navn var Serua, en enke, han gikk til opprør mot kongen.

Dette var grunnen til at han gjorde opprør mot kongen: Salomo bygde Millo og reparerte bruddene i muren i Davids by, hans far.

Jeroboam var en dyktig og tapper mann. Da Salomo så at den unge mannen var arbeidsom, satte han ham over hele arbeidstjenesten for Josefs hus.

På den tiden, da Jeroboam gikk ut av Jerusalem, traff profeten Ahia fra Sjilo ham på veien. Han hadde kledd seg i en ny kappe, og de to var alene på marken.

Ahia grep den nye kappen han hadde på, og rev den i tolv stykker.

Og han sa til Jeroboam: Ta ti stykker! For så sier Herren, Israels Gud: Se, jeg vil rive riket ut av Salomos hånd og gi deg ti stammer.

Men én stamme skal han ha for min tjener Davids skyld og for Jerusalems skyld, byen som jeg har utvalgt blant alle Israels stammer.

For de har forlatt meg og har tilbedt Astarte, sidoniernes gudinne, Kemosj, moabittenes gud, og Milkom, ammonittenes gud, og de har ikke vandret på mine veier og gjort det som er rett i mine øyne, og holdt mine forskrifter og mine dommer, slik hans far David gjorde.

Likevel vil jeg ikke ta hele riket ut av hans hånd; jeg vil la ham være fyrste alle hans levedager for min tjener Davids skyld, han som jeg utvalgte fordi han holdt mine bud og mine forskrifter.

Men jeg vil ta riket ut av hans sønns hånd og gi det til deg—ti stammer.

Til hans sønn vil jeg gi én stamme, for at min tjener David alltid skal ha en lampe for mitt ansikt i Jerusalem, byen som jeg har utvalgt for å sette mitt navn der.

Deg vil jeg ta, og du skal herske slik ditt hjerte ønsker, og du skal være konge over Israel.

Og det skal skje: Hvis du vil høre på alt jeg befaler deg, og vil vandre på mine veier og gjøre det som er rett i mine øyne, ved å holde mine forskrifter og mine bud, slik min tjener David gjorde, da vil jeg være med deg og bygge deg et varig hus, slik jeg bygde for David, og jeg vil gi Israel til deg.

For dette vil jeg ydmyke Davids ætt, men ikke for alltid.

Salomo søkte derfor å drepe Jeroboam. Men Jeroboam stod opp og flyktet til Egypt, til Sjisjak, Egypts konge, og han var i Egypt til Salomo døde.

Det som ellers er å fortelle om Salomo, alt han gjorde, og hans visdom—er ikke dette skrevet i boken om Salomos gjerninger?

Den tiden Salomo regjerte i Jerusalem over hele Israel var førti år.

Så la Salomo seg til hvile hos sine fedre, og han ble gravlagt i Davids by, hans far. Og Rehabeam, hans sønn, ble konge etter ham.