2 Kongebok 14:10
Du har sannelig slått Edom, og ditt hjerte har blitt stolt. Nyt din herlighet og bli hjemme. Hvorfor vil du utfordre til skade, så du skulle falle, du og Juda med deg?
Du har sannelig slått Edom, og ditt hjerte har blitt stolt. Nyt din herlighet og bli hjemme. Hvorfor vil du utfordre til skade, så du skulle falle, du og Juda med deg?
Du har riktig nok slått Edom, og hjertet ditt har blitt hovmodig. Vær tilfreds med dette og hold deg hjemme! Hvorfor vil du utfordre ulykken, så du faller, både du og Juda med deg?
Du har nok slått Edom, og ditt hjerte har blitt hovmodig. Vær tilfreds med æren og bli hjemme! Hvorfor vil du utfordre ulykken, så du faller, du og Juda med deg?
Du har slått Edom, og ditt hjerte har blitt hovmodig. Vær tilfreds med æren og hold deg hjemme! Hvorfor vil du utfordre ulykken så du faller, du og Juda med deg?
Du har slått Edom, og ditt hjerte er blitt hovmodig. Jubel over gevinstene dine, men vær varsom, bli hjemme! Hvorfor vekke din egen undergang og falle sammen med Juda?
Du har virkelig overvunnet edomittene, og nå er du stolt; men vær forsiktig med å blande deg inn i krigen, for det kan føre til din egen undergang, og både du og Juda kan lide skade.
Du har beseiret Edom, og ditt hjerte har blitt hovmodig. Bli nå værende i ditt eget hus; hvorfor oppsøker du ulykke, så du skal falle, du og Juda med deg?
Du har slått Edom, og ditt hjerte har blitt hovmodig. Nyt din seier og bli hjemme! Hvorfor vil du provosere frem en katastrofe som vil føre til at du, ja, hele Juda, faller?
Du har sannelig slått Edom, og ditt hjerte har hevet seg. La dette gi deg ære, men bli hjemme. Hvorfor ønsker du å bringe ulykke over deg selv, slik at du faller, både du og Juda med deg?
Du har virkelig slått Edom, og ditt hjerte har blitt hovmodig. Vær fornøyd med det og hold deg hjemme; for hvorfor skulle du blande deg og risikere å falle, du selv og Juda med deg?
Du har sannelig slått Edom, og ditt hjerte har hevet seg. La dette gi deg ære, men bli hjemme. Hvorfor ønsker du å bringe ulykke over deg selv, slik at du faller, både du og Juda med deg?
Du har slått Edom, og ditt hjerte er blitt stolt. Nyt din ære og bli i ditt hus! Hvorfor vil du fremprovosere ulykken, så du faller, både du og Juda med deg?"
You have indeed defeated Edom, and now you are arrogant. Be content with your glory and stay at home. Why bring disaster on yourself and Judah as well?'
Du har slått Edom og det har løftet ditt hjerte. Vær stolt, men hold deg hjemme. Hvorfor utfordrer du ulykke, så du faller og Juda med deg?
Du haver jo slaget Edom, og dit Hjerte ophøier sig; bliv æret (derfor) og bliv i dit Huus; hvi søger du Ulykke, at du skal falde, du og Juda med dig?
Thou hast indeed smitten Edom, and thine heart hath lifted thee up: glory of this, and tarry at home: for why shouldest thou meddle to thy hurt, that thou shouldest fall, even thou, and Judah with thee?
Du har visstnok slått Edom, og ditt hjerte har blitt hovmodig: Gled deg over dette og bli hjemme. Hvorfor gjør du det til skade for deg selv, så du faller, og med deg og hele Juda?
You have indeed struck Edom, and your heart has lifted you up; boast of this, and stay at home, for why should you meddle to your hurt, that you should fall, you and Judah with you?
Du har slått Edom, og ditt hjerte har blitt hovmodig. Vær tilfreds med din ære, og bli hjemme. Hvorfor vil du utfordre en ulykke, så du selv, og Juda med deg, skal falle?
Du har virkelig slått Edom, og ditt hjerte har blitt hovmodig. Bli i ditt eget hus og vær stolt. Hvorfor vil du utfordre ulykken, så du og Juda faller?
Du har slått Edom, og ditt hjerte har opphøyet deg. Fryd deg over din ære, men bli hjemme. Hvorfor vil du trosse ulykke, så du faller, både du og Juda med deg?
Du har seiret over Edom, og ditt hjerte er stolt; nyt æren og bli i ditt land. Hvorfor vil du oppsøke problemer som kan føre til at du, og Juda med deg, faller?
Thou hast indeed{H5221} smitten{H5221} Edom,{H123} and thy heart{H3820} hath lifted thee up:{H5375} glory{H3513} thereof, and abide{H3427} at home;{H1004} for why shouldest thou meddle{H1624} to [thy] hurt,{H7451} that thou shouldest fall,{H5307} even thou, and Judah{H3063} with thee?
Thou hast indeed{H5221}{(H8687)} smitten{H5221}{(H8689)} Edom{H123}, and thine heart{H3820} hath lifted thee up{H5375}{(H8804)}: glory{H3513}{(H8734)} of this, and tarry{H3427}{(H8798)} at home{H1004}: for why shouldest thou meddle{H1624}{(H8691)} to thy hurt{H7451}, that thou shouldest fall{H5307}{(H8804)}, even thou, and Judah{H3063} with thee?
Thou hast smytte the Edomites, therfore is thine hert waxen proude: Take the prayse, and byde at home: why stryuest thou for mysfortune, yt thou mayest fall, and Iuda with the?
Because thou hast smitten Edom, thine heart hath made thee proud: bragge of glory, & tary at home. Why doest thou prouoke to thine hurt, that thou shouldest fall, & Iudah with thee?
Thou hast smitten Edom, thyne heart hath made thee proude: Enioye this glory, & tarry at home: Why doest thou prouoke to mischiefe, that thou shouldest be ouerthrowen & Iuda with thee?
Thou hast indeed smitten Edom, and thine heart hath lifted thee up: glory [of this], and tarry at home: for why shouldest thou meddle to [thy] hurt, that thou shouldest fall, [even] thou, and Judah with thee?
You have indeed struck Edom, and your heart has lifted you up: glory of it, and abide at home; for why should you meddle to [your] hurt, that you should fall, even you, and Judah with you?
Thou hast certainly smitten Edom, and thy heart hath lifted thee up; be honoured, and abide in thy house; and why dost thou stir thyself up in evil, that thou hast fallen, thou, and Judah with thee?'
Thou hast indeed smitten Edom, and thy heart hath lifted thee up: glory thereof, and abide at home; for why shouldest thou meddle to `thy' hurt, that thou shouldest fall, even thou, and Judah with thee?
Thou hast indeed smitten Edom, and thy heart hath lifted thee up: glory thereof, and abide at home; for why shouldest thou meddle to [thy] hurt, that thou shouldest fall, even thou, and Judah with thee?
It is true that you have overcome Edom and your heart is uplifted; let that glory be enough for you, and keep in your country; why do you make causes of trouble, putting yourself, and Judah with you, in danger of downfall?
You have indeed struck Edom, and your heart has lifted you up. Enjoy the glory of it, and stay at home; for why should you meddle to your harm, that you should fall, even you, and Judah with you?'"
You thoroughly defeated Edom and it has gone to your head! Gloat over your success, but stay in your palace. Why bring calamity on yourself? Why bring down yourself and Judah along with you?”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
15 Så ble Herrens vrede opptent mot Amazja, og han sendte til ham en profet som sa: Hvorfor har du søkt folkets guder, som ikke kunne redde sitt eget folk ut av din hånd?
16 Mens han snakket til ham, sa kongen: Har vi gjort deg til kongens rådgiver? Hold opp! Hvorfor skulle du bli slått? Da holdt profeten opp og sa: Jeg vet at Gud har besluttet å ødelegge deg, fordi du har gjort dette og ikke lyttet til mitt råd.
17 Så tok Amazja, Judas konge, råd med seg selv og sendte bud til Joash, sønn av Joahaz, sønn av Jehu, Israels konge, og sa: Kom, la oss se hverandre ansikt til ansikt.
18 Joash, Israels konge, sendte Amazja, Judas konge, dette svaret: Tistelen i Libanon sendte til sedertreet i Libanon og sa: Gi din datter til min sønn til kone. Og en villdyr som var i Libanon gikk forbi og trampet ned tistelen.
19 Du sier: Se, jeg har slått edomittene; og ditt hjerte løfter deg opp til stolthet: Bli nå hjemme; hvorfor skulle du involvere deg selv til din skade at du skulle falle, både du og Juda med deg?
20 Men Amazja ville ikke høre; for det kom fra Gud at de skulle overgis i fiendens hender, fordi de hadde søkt edomittenes guder.
21 Så drog Joash, Israels konge, opp; og de møtte hverandre ansikt til ansikt, både han og Amazja, Judas konge, i Bet-Sjemesj, som tilhører Juda.
11 Men Amasja ville ikke høre. Derfor dro Joasj, Israels konge, opp, og han og Amasja, Judas konge, så hverandre i øynene ved Bet-Semesj, som tilhører Juda.
12 Juda ble beseiret av Israel, og de flyktet hver mann til sitt telt.
13 Joasj, Israels konge, tok Amasja, Judas konge, sønn av Joasj, sønn av Ahazja, ved Bet-Semesj, og kom til Jerusalem og rev ned murene i Jerusalem fra Efraims port til Hjørneporten, fire hundre alen.
12 Så sier Herren Gud: Fordi Edom har handlet hevngjerrig mot Judas hus med stor ondskap og hevnet seg på dem,
8 Men hvis du går, gjør det, vær sterk for kampen: Gud vil la deg falle for fienden, for Gud har makt til å hjelpe og til å styrte.
9 Amazja sa da til Guds mann: Men hva skal vi gjøre med de hundre talentene som jeg har gitt til Israels hær? Og Guds mann svarte: Herren er i stand til å gi deg mye mer enn dette.
10 Da skilte Amazja dem, nemlig hæren som kom til ham fra Efraim, for å dra hjem igjen. Og de ble meget sinte på Juda og dro tilbake til hjemmet i stor vrede.
11 Amazja styrket seg selv, og ledet sitt folk, og dro til Saltdalen, og slo av Se'irs barn ti tusen.
7 Han slo Edom i Saltdalen og drepte ti tusen, og erobret Sela i krig, og kalte det Jokteel, som det heter til denne dag.
8 Da sendte Amasja budbringere til Joasj, sønn av Jehoahaz, sønn av Jehu, konge over Israel, og sa: Kom, la oss se hverandre i øynene.
9 Joasj, Israels konge, sendte til Amasja, Judas konge, og sa: Tornen i Libanon sendte til sedertreet i Libanon og sa: Gi din datter til min sønn til hustru. Men et villdyr fra Libanon kom og tråkket ned tornen.
10 Du har planlagt skam for ditt hus ved å kutte av mange folk, og du har syndet mot din sjel.
7 Alle dine alliansefolk har ført deg helt til grensen; de som var i fred med deg har lurt deg, og de har seiret over deg; de som spiser ditt brød har lagt en felle under deg; det er ingen forståelse i ham.
8 Skal jeg ikke på den dagen, sier Herren, ødelegge vismennene ut av Edom, og forstanden ut av Esaus fjell?
9 Dine mektige menn, Teman, skal bli slått av skrekk, slik at hver og en fra Esaus fjell skal bli utryddet ved slakt.
10 For din vold mot din bror Jakob skal skam dekke deg, og du skal bli utryddet for alltid.
11 På den dagen da du sto på den andre siden, på den dagen da fremmede førte bort hans styrker, og fremmede gikk inn i hans porter og kastet lodd over Jerusalem, var du også som en av dem.
12 Men du burde ikke ha sett på din brors dag, på dagen han ble en fremmed; heller ikke burde du ha gledet deg over Judas barn på dagen for deres ødeleggelse; heller ikke burde du ha talt med stolthet på nødens dag.
13 Du burde ikke ha gått inn i mitt folks port på deres ulykkesdag; du burde heller ikke ha sett på deres elendighet på deres ulykkesdag, eller ha lagt hånd på deres eiendom på deres ulykkesdag.
14 Heller ikke burde du ha stått ved veikrysset, for å kutte av de flyktende; heller ikke burde du ha overgitt de overlevende på nødens dag.
16 Ditt skrekkvelde har bedratt deg, og ditt hjertes stolthet, du som bor i klippenes kløfter, og holder høyden av åsen. Selv om du bygger ditt rede så høyt som ørnen, vil jeg bringe deg ned derfra, sier Herren.
4 Hvorfor roser du deg i dalene, din flytende dal, du frafalne datter, som stolte på sine skatter, og sa: Hvem kan komme mot meg?
2 Se, jeg har gjort deg liten blant folkeslagene; du er meget foraktet.
3 Ditt hjertes stolthet har bedratt deg, du som bor i kløftene av klippen, høyt er din bolig; du sier i ditt hjerte, 'Hvem skal få meg til å stige ned til jorden?'
13 Men soldatene i hæren som Amazja sendte tilbake, så de ikke skulle dra med ham i krigen, falt over Judas byer, fra Samaria til Bet-Horon, og slo tre tusen av dem, og tok mye bytte.
17 For edomittene hadde igjen kommet og slått Juda, og ført bort fanger.
10 Og nå tenker dere å holde Judas og Jerusalems barn som slaver og slavinner for dere. Er det ikke også med dere, selv med dere, synder mot Herren deres Gud?
6 For så sier Herren Gud: Fordi du har klappet i hendene og trampet med føttene, og med hånfull glede har frydet deg over Israels land,
12 Derfor skal det skje når Herren har fullført alt sitt verk på Sions berg og i Jerusalem, at jeg vil straffe frukten av det stolte hjertet til kongen av Assyria, og pråligheten av hans høye blikk.
11 På den dagen skal du ikke skamme deg for alle dine gjerninger som du har syndet mot meg med, for da vil jeg ta bort fra din midte dem som fryder seg i din stolthet, og du skal ikke lenger være hovmodig på mitt hellige fjell.
9 Så sier Herren: Slik skal jeg ødelegge Judas stolthet og Jerusalems store stolthet.
11 Så sier Herren: For tre overtredelser av Edom, og for fire, vil jeg ikke ta bort dens straff; fordi han forfulgte sin bror med sverd, og kastet bort all medfølelse. Hans vrede rev i stykker stadig, og han holdt sin harme for alltid.
23 Joash, Israels konge, tok Amazja, Judas konge, sønn av Joash, sønn av Joahaz, i Bet-Sjemesj, og tok ham til Jerusalem, og brøt ned Jerusalems mur fra Efraims port til Hjørneporten, fire hundre alen.
13 men har vandret på Israels kongers vei, og fått Juda og Jerusalems innbyggere til å drive hor, som huset Ahab drev hor, og til og med har drept dine brødre i din fars hus som var bedre enn du,
11 Se, du har hørt hva Assyrias konger har gjort med alle landene, ved å ødelegge dem fullstendig. Og du skal bli reddet?
5 Ved din store visdom og din handel har du økt din rikdom, og ditt hjerte har blitt hovmodig på grunn av din rikdom.
11 Se, du har hørt hva Assyrias konger har gjort med alle landene, utslettet dem totalt. Skal du bli reddet?
13 Dere som gleder dere over det som er ingenting, som sier: Har vi ikke tatt oss horn med vår egen styrke?
26 Men til Judas konge, som sendte dere for å spørre Herren, skal dere si: ‘Så sier Herren, Israels Gud, om ordene du har hørt:’
10 Derfor sier Herren Gud: Fordi du har hevet deg i høyden, og han har hevet sin topp blant de tette grenene, og hans hjerte har blitt løftet i hans høyde,
24 Så sier Herren: Dere skal ikke dra opp og ikke kjempe mot deres brødre, Israels barn. Vend tilbake hver mann til sitt hjem, for dette er fra meg. De lyttet til Herrens ord og vendte tilbake som Herren hadde sagt.
10 Dette skal de få for sin stolthet, fordi de har hånet og gjort seg store mot Herren hærskarenes folk.
15 Resten av Joasjs gjerninger, det han gjorde, og hans makt, og hvordan han kjempet mot Amasja, Judas konge, er de ikke skrevet i krønikene for Israels konger?