2 Krønikebok 10:15
Kongen lyttet ikke til folket, for det var fra Gud, for at Herren skulle oppfylle sitt ord, som han hadde talt ved Ahia fra Sjilo til Jeroboam, Nebats sønn.
Kongen lyttet ikke til folket, for det var fra Gud, for at Herren skulle oppfylle sitt ord, som han hadde talt ved Ahia fra Sjilo til Jeroboam, Nebats sønn.
Kongen ville ikke høre på folket, for dette kom fra Gud, for at Herren skulle oppfylle det ordet han hadde talt ved Ahia fra Sjilo til Jeroboam, Nebats sønn.
Men kongen ville ikke høre på folket; for dette var en vending fra Gud, for at Herren skulle oppfylle sitt ord, det han hadde talt ved Ahia fra Sjilo til Jeroboam, Nebats sønn.
Kongen ville ikke høre på folket, for dette var en vending fra Gud, for at Herren skulle oppfylle sitt ord som han hadde talt ved Ahia fra Sjilo til Jeroboam, Nebats sønn.
Kongen hørte ikke på folket, for det var styrt av Gud, for at HERREN skulle oppfylle sitt ord som han hadde talt gjennom sjilonitten Ahia til Jeroboam, Nebats sønn.
Kongen lyttet ikke til folket, for Gud hadde bestemt dette for å oppfylle det ordet som Herren hadde talt gjennom Ahía fra Sjilo til Jeroboam, Nebats sønn.
Så hørte ikke kongen på folket; for årsaken var fra Gud, slik at Herren kunne oppfylle sitt ord, som han talte ved Ahijah, shilonitten, til Jeroboam, sønn av Nebat.
Kongen hørte ikke på folket, for saken var fra Gud, slik at Herren kunne stadfeste sitt ord som Han hadde talt ved Ahia fra Sjilo til Jeroboam, Nebats sønn.
Kongen ville ikke høre på folket, for det var en vending fra Gud, for at Herren kunne fullføre sitt ord som han hadde talt til Jeroboam, sønn av Nebat, ved Ahia fra Sjilo.
Slik hørte ikke kongen på folket, for vendepunktet kom fra Gud, så Herren kunne oppfylle sitt ord, som han hadde talt ved Ahia fra Silo til Jeroboam, Nebats sønn.
Så lyttet ikke kongen til folket, for dette skjedde etter Guds vilje, for Herren ville oppfylle sitt ord, som han hadde talt gjennom Ahijah den silonittiske til Jeroboam, Nebats sønn.
Slik hørte ikke kongen på folket, for vendepunktet kom fra Gud, så Herren kunne oppfylle sitt ord, som han hadde talt ved Ahia fra Silo til Jeroboam, Nebats sønn.
Kongen hørte ikke på folket, for dette vendepunktet var fra Gud. Det var for å oppfylle Herrens ord som han hadde talt ved Ahia fra Sjilo til Jeroboam, Nebats sønn.
So the king did not listen to the people, for this turn of events was from God, to fulfill the word the Lord had spoken through Ahijah the Shilonite to Jeroboam son of Nebat.
Kongen hørte ikke på folket, for fra Gud var det slik skjedd for at Herren skulle oppfylle sitt ord, som han hadde talt ved Akija fra Silo til Jeroboam, Nebats sønn.
Og Kongen hørte ikke Folket; thi Aarsagen var af Gud, for at Herren vilde stadfæste sit Ord, som han talede formedelst Ahia, den Siloniter, til Jeroboam, Nebats Søn.
So the king hearkened not unto the people: for the cause was of God, that the LORD might perform his word, which he spake by the hand of Ahijah the Shilonite to Jeroboam the son of Nebat.
Kongen lyttet ikke til folket, for saken var fra Gud, for at Herren skulle oppfylle sitt ord, som han hadde talt gjennom Ahia fra Silo til Jeroboam, sønn av Nebat.
So the king did not listen to the people, for the cause was of God, that the LORD might fulfill his word, which he spoke by the hand of Ahijah the Shilonite to Jeroboam the son of Nebat.
Kongen var ikke lydhør overfor folket, for det var Gud som gjorde det slik at Herren kunne oppfylle sitt ord som han talte gjennom Ahija fra Sjilo til Jeroboam, sønn av Nebat.
Kongen lyttet ikke til folket, for denne vendingen kom fra Gud, for å oppfylle det ord Herren hadde talt ved Ahia fra Sjilo til Jeroboam, Nebats sønn.
Så kongen lyttet ikke til folket, for Gud hadde forårsaket det, slik at Herren skulle oppfylle sitt ord, som han hadde talt ved Ahia fra Sjilo til Jeroboam, sønn av Nebat.
Kongen lyttet ikke til folket; for dette skjedde etter Guds vilje, slik at Herren kunne gjennomføre sitt ord som han hadde sagt ved Ahia fra Sjilo til Jeroboam, Nebats sønn.
Thus the kynge folowed not ye peoples minde: for so was it determyned of God, yt ye LORDE might stablishe his worde, which he spake by Ahia of Silo, vnto Ieroboa ye sonne of Nebat.
So the king hearkened not vnto the people: for it was the ordinance of God that the Lorde might performe his saying, which hee had spoken by Ahiiah the Shilonite to Ieroboam the sonne of Nebat.
And so the king hearkened not vnto the people: but the occasion came of God, that the Lorde might make good his saying which he spake by the hand of Ahia the Silonite to Ieroboam the sonne of Nabat.
So the king hearkened not unto the people: for the cause was of God, that the LORD might perform his word, which he spake by the hand of Ahijah the Shilonite to Jeroboam the son of Nebat.
So the king didn't listen to the people; for it was brought about of God, that Yahweh might establish his word, which he spoke by Ahijah the Shilonite to Jeroboam the son of Nebat.
And the king hath not hearkened unto the people, for the revolution hath been from God, for the sake of Jehovah's establishing His word that He spake by the hand of Abijah the Shilonite unto Jeroboam son of Nebat.
So the king hearkened not unto the people; for it was brought about of God, that Jehovah might establish his word, which he spake by Ahijah the Shilonite to Jeroboam the son of Nebat.
So the king hearkened not unto the people; for it was brought about of God, that Jehovah might establish his word, which he spake by Ahijah the Shilonite to Jeroboam the son of Nebat.
So the king did not give ear to the people; for this came about by the purpose of God, so that the Lord might give effect to his word which he had said by Ahijah the Shilonite to Jeroboam, the son of Nebat.
So the king didn't listen to the people; for it was brought about of God, that Yahweh might establish his word, which he spoke by Ahijah the Shilonite to Jeroboam the son of Nebat.
The king refused to listen to the people, because God was instigating this turn of events so that he might bring to pass the prophetic announcement he had made through Ahijah the Shilonite to Jeroboam son of Nebat.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
15Kongen lyttet ikke til folket, for dette var en vending fra Herren, for at han skulle oppfylle sitt ord, som Herren hadde talt gjennom Ahia fra Sjilo til Jeroboam, sønn av Nebat.
16Da hele Israel så at kongen ikke lyttet til dem, svarte de kongen og sa: 'Hvilken del har vi i David? Vi har ingen arv i Isais sønn. Til teltene, Israel! Se til ditt eget hus, David!' Så dro Israel til sine telt.
16Da hele Israel så at kongen ikke ville lytte til dem, svarte folket kongen og sa: 'Hva del har vi i David? Vi har ingen arv i Isais sønn. Til teltene dine, Israel! Se nå til ditt eget hus, David!' Så dro Israel hjem til teltene sine.
7Gå, si til Jeroboam: 'Så sier Herren, Israels Gud: Fordi jeg opphøyet deg fra folket og gjorde deg til fyrste over mitt folk Israel,
8og rev riket bort fra Davids hus og ga det til deg, men du har ikke vært som min tjener David, som holdt mine bud og fulgte meg med hele sitt hjerte, og gjorde kun det som var rett i mine øyne;
13Kongen svarte folket hardt, og forkastet rådet som de gamle hadde gitt ham.
20Men Amazja ville ikke høre; for det kom fra Gud at de skulle overgis i fiendens hender, fordi de hadde søkt edomittenes guder.
31Så sa han til Jeroboam: Ta ti stykker til deg. For så sier Herren, Israels Gud: Se, jeg vil rive riket ut av Salomos hånd og gi deg de ti stammene.
21For han rev Israel fra Davids hus, og de gjorde Jeroboam, sønn av Nebat, til konge; og Jeroboam drev Israel bort fra å følge Herren, og fikk dem til å begå en stor synd.
22For Israels barn fulgte alle Jeroboams synder som han gjorde; de vek ikke fra dem.
2Men Herrens ord kom til Sjemaja, Guds mann, og sa:
3«Si til Rehabeam, Salomos sønn, kongen av Juda, og til hele Israel i Juda og Benjamin:
4Så sier Herren: Dere skal ikke dra opp og ikke kjempe mot deres brødre. Vend tilbake hver mann til sitt hus, for dette kommer fra meg.» Og de adlød Herrens ord og vendte tilbake fra å gå mot Jeroboam.
26Jeroboam sa i sitt hjerte: Nå vil kongedømmet vende tilbake til Davids hus.
27Hvis dette folket går opp for å ofre i Herrens hus i Jerusalem, vil deres hjerte vende tilbake til deres herre Rehabeam, Juda konge, og de vil drepe meg og gå tilbake til Rehabeam, Juda konge.
29Så snart han ble konge, drepte han hele Jeroboams hus. Han etterlot ikke noen som kunne puste, til han hadde ødelagt dem, i samsvar med Herrens ord som han talte gjennom sin tjener Ahija fra Silo.
30Dette var på grunn av Jeroboams synder, som han hadde syndet og fått Israel til å synde med, ved å provosere Herren Israels Gud til vrede.
14Og Herren skal reise opp en konge over Israel som skal utrydde Jeroboams hus den dagen. Hva? Selv nå også.
7Men en Guds mann kom til ham og sa: Konge, la ikke Israels hær dra med deg, for Herren er ikke med Israel, nemlig alle Efraims barn.
13Kongen svarte dem hardt, og kong Rehabeam forlot de eldste mennenes råd.
8Og nå tenker dere å stå imot Herrens kongedømme i Davids sønner, og dere er en stor mengde; og med dere er de gullkalfene Jeroboam laget for dere som guder.
2Da Jeroboam, Nebats sønn, som var i Egypt fordi han hadde flyktet fra kong Salomo, hørte dette, vendte han tilbake fra Egypt.
3De sendte bud og kalte ham, og Jeroboam og hele Israel kom og talte til Rehabeam og sa:
2Og Jeroboam sa til sin kone: "Reis deg, jeg ber deg, og forkled deg slik at ingen kan kjenne deg igjen som Jeroboams kone. Gå til Silo, for der er Akia, profeten som fortalte meg at jeg skulle bli konge over dette folket."
10Og Herren talte til Manasse og hans folk, men de ville ikke høre.
20Da hele Israel hørte at Jeroboam var vendt tilbake, sendte de bud etter ham og kalte ham til menigheten, og de gjorde ham til konge over hele Israel. Ingen fulgte Davids hus, unntatt Juda stamme alene.
15Så ble Herrens vrede opptent mot Amazja, og han sendte til ham en profet som sa: Hvorfor har du søkt folkets guder, som ikke kunne redde sitt eget folk ut av din hånd?
16Mens han snakket til ham, sa kongen: Har vi gjort deg til kongens rådgiver? Hold opp! Hvorfor skulle du bli slått? Da holdt profeten opp og sa: Jeg vet at Gud har besluttet å ødelegge deg, fordi du har gjort dette og ikke lyttet til mitt råd.
16Og han skal overgi Israel på grunn av Jeroboams synder, som han syndet, og som han fikk Israel til å synde.
31Men Jehu tok ingen hensyn til å vandre i Herrens, Israels Guds, lov av hele sitt hjerte. Han skilte seg ikke fra Jeroboams synder, som fikk Israel til å synde.
2Men verken han, hans tjenere eller folket i landet lyttet til Herrens ord, som Han talte gjennom profeten Jeremia.
15Da ropte Judas menn et slagrop: og idet Judas menn ropte, skjedde det at Gud slo Jeroboam og hele Israel foran Abia og Juda.
27Herren hadde ikke sagt at han ville utslette Israels navn fra under himmelen, men han frelste dem ved hånd av Jeroboam, Joasjs sønn.
4Da kong Jeroboam hørte ordet fra Guds mann, som ropte mot alteret i Betel, rakte han ut hånden fra alteret, og sa: Grip ham! Da tørket hånden hans ut, så han ikke kunne trekke den tilbake til seg.
10Og hadde befalt ham angående denne saken, at han ikke skulle følge andre guder. Men han fulgte ikke det Herren hadde befalt.
11Så sa Herren til Salomo: Fordi du har gjort dette og ikke har holdt min pakt og mine bud som jeg befalte deg, vil jeg rive riket fra deg og gi det til en av dine tjenere.
12Dog, i dine dager vil jeg ikke gjøre det for din far Davids skyld, men jeg vil rive det ut av din sønns hånd.
8Alle de eldste og hele folket sa til ham: Lytt ikke til ham, og samtykk ikke.
18Når den dagen kommer, vil dere rope på grunn av den kongen dere har valgt, men Herren vil ikke svare dere den dagen.»
11Men mitt folk ville ikke høre på min røst, og Israel ville ikke ha noe med meg å gjøre.
26Men til Judas konge, som sendte dere for å spørre Herren, skal dere si: ‘Så sier Herren, Israels Gud, om ordene du har hørt:’
2Da Jeroboam, sønn av Nebat, som fortsatt var i Egypt, hørte om det – han hadde flyktet fra kong Salomo og bodde i Egypt –
34Dette ble synd for Jeroboams hus, så det skulle bli fullstendig utryddet og utslettet fra jordens overflate.
7Og Herren sa til Samuel: «Lytt til folket i alt de sier til deg. For det er ikke deg de har forkastet, men meg, så jeg ikke skal være konge over dem.»
24Så sier Herren: Dere skal ikke dra opp og ikke kjempe mot deres brødre, Israels barn. Vend tilbake hver mann til sitt hjem, for dette er fra meg. De lyttet til Herrens ord og vendte tilbake som Herren hadde sagt.
15Men hvis dere ikke lyder Herrens røst, men gjør opprør mot Herrens befaling, da skal Herrens hånd være mot dere, slik den var mot deres fedre.
4Jeroboams kone gjorde som han sa, reiste seg og gikk til Silo, og kom til Akiahs hus. Men Akiah kunne ikke se, for øynene hans var svake på grunn av alder.
28Han gjorde det som var ondt i Herrens øyne; han vek ikke fra Jeroboams, Nebats sønns synder, som fikk Israel til å synde.
18Men til Juda-kongen som har sendt dere for å spørre Herren, skal dere si dette: Så sier Herren, Israels Gud, angående ordene du har hørt:
10Da talte Herren ved sine tjenere profetene og sa: