1 Kongebok 13:4
Da kong Jeroboam hørte ordet fra Guds mann, som ropte mot alteret i Betel, rakte han ut hånden fra alteret, og sa: Grip ham! Da tørket hånden hans ut, så han ikke kunne trekke den tilbake til seg.
Da kong Jeroboam hørte ordet fra Guds mann, som ropte mot alteret i Betel, rakte han ut hånden fra alteret, og sa: Grip ham! Da tørket hånden hans ut, så han ikke kunne trekke den tilbake til seg.
Da kong Jeroboam hørte det Guds mann sa, han som hadde ropt mot alteret i Betel, rakte han hånden ut fra alteret og sa: Grip ham! Men hånden han rakte ut mot ham, visnet, så han ikke kunne trekke den tilbake.
Da kongen hørte ordet fra Guds mann, det han hadde ropt mot alteret i Betel, rakte Jeroboam hånden ut fra alteret og sa: Grip ham! Men hånden som han hadde rakt ut mot ham, visnet, og han klarte ikke å trekke den tilbake.
Da kongen hørte ordet som Guds mann hadde ropt mot alteret i Betel, rakte Jeroboam hånden ut fra alteret og sa: Grip ham! Men hånden som han hadde rakt ut mot ham, visnet, og han kunne ikke trekke den til seg igjen.
Da kongen hørte de ordene som gudsmannen ropte ut mot alteret i Betel, rakte Jeroboam ut hånden fra alteret og sa: 'Grip ham!' Men hånden hans, som han rakte ut mot ham, ble lammet, så han ikke kunne trekke den tilbake.
Og det skjedde, da kong Jeroboam hørte ordene fra mannen av Gud som hadde ropt mot alteret i Betel, at han rakk ut hånden sin fra alteret og sa: Ta ham! Hånden hans, som han strakk ut mot ham, ble tørket ned, så han ikke lenger kunne trekke den tilbake.
Da kongen hørte ordene fra gudsmannen som han ropte ut mot alteret i Betel, rakte Jeroboam ut hånden fra alteret og sa: 'Grip ham!' Men hånden han rakte ut mot ham, visnet, og han kunne ikke trekke den tilbake.
Da kong Jeroboam hørte ordene fra gudsmannen som ropte mot alteret i Betel, rakte han hånden ut fra alteret og sa: Ta ham! Og hånden som han rakte ut mot ham, visnet, så han ikke kunne trekke den tilbake.
Da kong Jeroboam hørte hva Guds mann hadde sagt mot alteret i Betel, strakte han hånden sin ut fra alteret og sa: «Ta tak i ham!» Men hånden han strakte ut, ble tørket og kunne ikke trekkes tilbake.
Da kong Jeroboam hørte ordene fra gudsmannen som ropte mot alteret i Betel, rakte han hånden ut fra alteret og sa: Ta ham! Og hånden som han rakte ut mot ham, visnet, så han ikke kunne trekke den tilbake.
Da kong Jeroboam hørte ordene som Guds mannen ropte mot alteret i Betel, rakte han ut hånden fra alteret og sa: 'Grip ham!' Men hånden han rakte ut mot ham, visnet, og han kunne ikke trekke den tilbake.
When King Jeroboam heard the message from the man of God who cried out against the altar at Bethel, he stretched out his hand from the altar and said, 'Seize him!' But his hand, which he had stretched out against the man, withered so that he could not pull it back to himself.
Da kong Jeroboam hørte hva gudsmannen ropte ut mot alteret i Betel, rakte han hånden ut fra alteret og sa: 'Grip ham!' Men hånden han rakte ut mot ham, visnet, og han kunne ikke trekke den tilbake.
Og det skede, der Kongen hørte den Guds Mands Ord, som raabte imod Alteret i Bethel, da rakte Jeroboam sin Haand ud fra Alteret og sagde: Griber ham; og hans Haand visnede, som han udrakte imod ham, saa han ikke kunde drage den tilbage til sig.
And it came to pass, when king Jeroboam heard the saying of the man of God, which had cried against the altar in Beth-el, that he put forth his hand from the altar, saying, Lay hold on him. And his hand, which he put forth against him, dried up, so that he could not pull it in again to him.
Da kong Jeroboam hørte utsagnet fra gudsmannen som han ropte mot alteret i Betel, rakte han ut hånden fra alteret og sa: Grip ham! Da tørket hånden han rakte ut mot ham inn, slik at han ikke kunne trekke den tilbake.
And it came to pass, when King Jeroboam heard the saying of the man of God, which had cried against the altar in Bethel, that he stretched out his hand from the altar, saying, Seize him. And his hand, which he stretched out against him, withered, so that he could not pull it back to himself.
Da kongen hørte hva gudsmannen sa mot alteret i Betel, rakte Jeroboam ut hånden fra alteret og sa: Grip ham! Hånden som han rakte ut mot ham ble stiv, så han ikke kunne trekke den tilbake.
Da kongen hørte ordet fra Guds mann som han ropte mot alteret i Betel, rakte Jeroboam ut hånden fra alteret og sa: 'Grip ham;' men hånden som han rakte ut mot ham, visnet, og han kunne ikke trekke den tilbake til seg.
Da kongen hørte hva Guds mann sa mot alteret i Betel, rakte Jeroboam ut hånden fra alteret og sa: Grip ham! Men hånden han rakte ut mot ham, tørket ut, så han ikke kunne trekke den tilbake til seg.
Da kongen hørte Guds mannen rope ut mot alteret i Betel, rakte han ut hånden fra alteret og sa: Grip ham! Men hånden som han rakte ut mot ham, ble vissen og han kunne ikke trekke den tilbake.
And it came to pass, when the king{H4428} heard{H8085} the saying{H1697} of the man{H376} of God,{H430} which he cried{H7121} against the altar{H4196} in Beth-el,{H1008} that Jeroboam{H3379} put forth{H7971} his hand{H3027} from the altar,{H4196} saying,{H559} Lay hold{H8610} on him. And his hand,{H3027} which he put forth{H7971} against him, dried up,{H3001} so that he could{H3201} not draw it back again{H7725} to him.
And it came to pass, when king{H4428} Jeroboam{H3379} heard{H8085}{(H8800)} the saying{H1697} of the man{H376} of God{H430}, which had cried{H7121}{(H8804)} against the altar{H4196} in Bethel{H1008}, that he put forth{H7971}{(H8799)} his hand{H3027} from the altar{H4196}, saying{H559}{(H8800)}, Lay hold{H8610}{(H8798)} on him. And his hand{H3027}, which he put forth{H7971}{(H8804)} against him, dried up{H3001}{(H8799)}, so that he could{H3201}{(H8804)} not pull it in again{H7725}{(H8687)} to him.
But whan the kynge herde the worde of the man of God, that cried agaynst the altare at Bethel, he stretched out his hande by ye altare, and sayde: Laye hondes on him. And his hande that he stretched out, wythered, and he coulde not drawe it vnto him agayne.
And when the King had heard the saying of the man of God, which he had cryed against the altar in Beth-el, Ieroboam stretched out his hand from the altar, saying, Lay holde on him: but his hande which he put foorth against him, dryed vp, and he could not pull it in againe to him.
And when the king hearde the saying of the man of God whiche had cryed against the aulter in Bethel, he stretched out his hande from the aulter, saying, Holde him: And his hand which he put foorth against him dried vp, & he coulde not pull it in againe to him.
And it came to pass, when king Jeroboam heard the saying of the man of God, which had cried against the altar in Bethel, that he put forth his hand from the altar, saying, Lay hold on him. And his hand, which he put forth against him, dried up, so that he could not pull it in again to him.
It happened, when the king heard the saying of the man of God, which he cried against the altar in Bethel, that Jeroboam put forth his hand from the altar, saying, Lay hold on him. His hand, which he put forth against him, dried up, so that he could not draw it back again to him.
And it cometh to pass, at the king's hearing the word of the man of God that he calleth against the altar in Beth-El, that Jeroboam putteth forth his hand from off the altar, saying, `Catch him;' and his hand is dried up that he hath put forth against him, and he is not able to bring it back unto him,
And it came to pass, when the king heard the saying of the man of God, which he cried against the altar in Beth-el, that Jeroboam put forth his hand from the altar, saying, Lay hold on him. And his hand, which he put forth against him, dried up, so that he could not draw it back again to him.
And it came to pass, when the king heard the saying of the man of God, which he cried against the altar in Beth-el, that Jeroboam put forth his hand from the altar, saying, Lay hold on him. And his hand, which he put forth against him, dried up, so that he could not draw it back again to him.
Then the king, hearing the man of God crying out against the altar at Beth-el, put out his hand from the altar, saying, Take him prisoner. And his hand, stretched out against him, became dead, and he had no power of pulling it back.
It happened, when the king heard the saying of the man of God, which he cried against the altar in Bethel, that Jeroboam put out his hand from the altar, saying, "Seize him!" His hand, which he put out against him, dried up, so that he could not draw it back again to himself.
When the king heard the prophet’s message that he had cried out against the altar in Bethel, Jeroboam took his hand from the altar and pointed it saying,“Seize him!” Then the hand that he had pointed at him stiffened up and he could not pull it back.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
5 Og alteret ble splittet, og asken ble spredt utover fra alteret, i samsvar med tegnet som Guds mann hadde gitt etter Herrens ord.
6 Kongen svarte og sa til Guds mann: Be til Herren din Gud for meg, og be om at hånden min må bli gjenopprettet. Og Guds mann ba til Herren, og kongens hånd ble gjenopprettet og ble som den var før.
1 Og se, en Guds mann kom fra Juda etter Herrens ord til Betel, mens Jeroboam sto ved alteret for å brenne røkelse.
2 Han ropte mot alteret etter Herrens ord og sa: O alter, alter, så sier Herren: Se, det skal fødes et barn i Davids hus, ved navn Josjia; og på deg skal han ofre prestene fra de høye stedene som brenner røkelse på deg, og menneskebein skal brennes på deg.
3 Samme dag ga han et tegn, og sa: Dette er tegnet som Herren har talt: Se, alteret skal brytes i stykker, og asken som er på det skal spres utover.
32 For ordet som han ropte etter Herrens ord mot alteret i Betel, og mot alle husene på de høye stedene i Samarias byer, skal sikkerlig oppfylles.
33 Etter dette vendte Jeroboam ikke om fra sin onde vei, men fortsatte å gjøre av folkets laveste prester for de høye stedene; hvis noen ønsket det, ordinerte han dem, og de ble prester for de høye stedene.
34 Dette ble synd for Jeroboams hus, så det skulle bli fullstendig utryddet og utslettet fra jordens overflate.
6 Og Herren sa videre til ham: Stikk nå hånden din i barmen. Så stakk han hånden i barmen; og da han tok den ut, se, da var hånden hans spedalsk som snø.
7 Og Han sa: Stikk hånden din inn i barmen igjen. Så stakk han hånden tilbake i barmen; og da han tok den ut av barmen, se, da var den blitt som hans andre hud.
7 Så sa han: Ta det opp! Og han rakk ut hånden og tok det.
15 Kongen lyttet ikke til folket, for det var fra Gud, for at Herren skulle oppfylle sitt ord, som han hadde talt ved Ahia fra Sjilo til Jeroboam, Nebats sønn.
16 Han sa til kongen av Israel: «Legg din hånd på buen.» Og han la sin hånd på den, og Elisha la sine hender på kongens hender.
15 Også alteret i Betel, haugen som Jeroboam, Nebats sønn, hadde laget, som hadde fått Israel til å synde, rev han ned, brente haugen, knuste den til støv og brente Asjera-statuen.
14 Og Herren skal reise opp en konge over Israel som skal utrydde Jeroboams hus den dagen. Hva? Selv nå også.
7 Gå, si til Jeroboam: 'Så sier Herren, Israels Gud: Fordi jeg opphøyet deg fra folket og gjorde deg til fyrste over mitt folk Israel,
21 Og han ropte til Guds mann som kom fra Juda og sa: Så sier Herren: Fordi du var ulydig mot Herrens befaling og ikke holdt det bud han påla deg,
15 Kongen lyttet ikke til folket, for dette var en vending fra Herren, for at han skulle oppfylle sitt ord, som Herren hadde talt gjennom Ahia fra Sjilo til Jeroboam, sønn av Nebat.
8 Og nå tenker dere å stå imot Herrens kongedømme i Davids sønner, og dere er en stor mengde; og med dere er de gullkalfene Jeroboam laget for dere som guder.
15 Da ropte Judas menn et slagrop: og idet Judas menn ropte, skjedde det at Gud slo Jeroboam og hele Israel foran Abia og Juda.
3 «Si til Rehabeam, Salomos sønn, kongen av Juda, og til hele Israel i Juda og Benjamin:
4 Så sier Herren: Dere skal ikke dra opp og ikke kjempe mot deres brødre. Vend tilbake hver mann til sitt hus, for dette kommer fra meg.» Og de adlød Herrens ord og vendte tilbake fra å gå mot Jeroboam.
17 Han sa: "Hva er det for et minnesmerke jeg ser?" Mennene fra byen svarte: "Det er graven til Guds mann som kom fra Juda og forkynte det du har gjort mot Betels alter."
10 se, jeg vil bringe ulykke over Jeroboams hus, og vil kutte av hver mann hos Jeroboam, både ung og gammel i Israel, og vil feie bort Jeroboams hus som en mann feier bort skitt, til det er fullstendig borte.
17 Og kongen satte den adelsmannen som han lente seg til, til å ha ansvaret over porten, men folket trampet ham ned i porten, og han døde, som gudsmannen hadde sagt, da kongen kom ned til ham.
21 For han rev Israel fra Davids hus, og de gjorde Jeroboam, sønn av Nebat, til konge; og Jeroboam drev Israel bort fra å følge Herren, og fikk dem til å begå en stor synd.
28 Jeroboam var en dyktig mann. Da Salomo så hans arbeidsomhet, satte han ham over hele arbeidsstyrken til Josef hus.
14 At på den dagen jeg straffer Israels overtredelser over ham, vil jeg også straffe Betels altere, og alterets horn skal bli kuttet av og falle til bakken.
2 Da Jeroboam, Nebats sønn, som var i Egypt fordi han hadde flyktet fra kong Salomo, hørte dette, vendte han tilbake fra Egypt.
3 De sendte bud og kalte ham, og Jeroboam og hele Israel kom og talte til Rehabeam og sa:
20 Jeroboam fikk ikke igjen styrke i Abias dager, og Herren slo ham, og han døde.
2 Da Jeroboam, sønn av Nebat, som fortsatt var i Egypt, hørte om det – han hadde flyktet fra kong Salomo og bodde i Egypt –
3 sendte de bud etter ham, og Jeroboam og hele Israels menighet kom og talte til Rehabeam og sa:
4 Og Abia sto opp på fjellet Semaraim, som er på fjellet Efraim, og sa: Hør meg, Jeroboam og hele Israel.
26 Jeroboam sa i sitt hjerte: Nå vil kongedømmet vende tilbake til Davids hus.
27 Hvis dette folket går opp for å ofre i Herrens hus i Jerusalem, vil deres hjerte vende tilbake til deres herre Rehabeam, Juda konge, og de vil drepe meg og gå tilbake til Rehabeam, Juda konge.
26 Så reiste Jeroboam, sønn av Nebat, en efratitt fra Sereda, sin hånd mot kongen. Hans mor het Serua, en enke, og han var Salomos tjener.
16 Og han skal overgi Israel på grunn av Jeroboams synder, som han syndet, og som han fikk Israel til å synde.
17 Så reiste Jeroboams kone seg, dro av sted og kom til Tirsa. Men da hun kom til husets terskel, døde gutten.
27 Herren hadde ikke sagt at han ville utslette Israels navn fra under himmelen, men han frelste dem ved hånd av Jeroboam, Joasjs sønn.
11 I Betel bodde det en gammel profet, og hans sønner kom og fortalte ham om alt Guds mann hadde gjort den dagen i Betel, og ordene han hadde talt til kongen, fortalte de også til sin far.
30 Dette var på grunn av Jeroboams synder, som han hadde syndet og fått Israel til å synde med, ved å provosere Herren Israels Gud til vrede.
4 Jeroboams kone gjorde som han sa, reiste seg og gikk til Silo, og kom til Akiahs hus. Men Akiah kunne ikke se, for øynene hans var svake på grunn av alder.
12 Stå derfor opp, gå til ditt hus, og når dine føtter trer inn i byen, skal gutten dø.
14 For levittene forlot sine marker og sine eiendommer og kom til Juda og Jerusalem fordi Jeroboam og hans sønner hadde avvist dem fra å utføre prestetjeneste for Herren.
31 Så sa han til Jeroboam: Ta ti stykker til deg. For så sier Herren, Israels Gud: Se, jeg vil rive riket ut av Salomos hånd og gi deg de ti stammene.
5 Og Herren slo kongen, så han ble spedalsk til dagen han døde, og han bodde i et eget hus. Jotam, kongens sønn, hadde ansvar for huset og dømte folk i landet.
10 Da sendte Amasja, presten i Betel, til Jeroboam, kongen av Israel, og sa: Amos har dannet en sammensvergelse mot deg midt i Israels hus. Landet er ikke i stand til å tåle alle hans ord.
4 Jeg vil også strekke ut min hånd mot Juda og mot alle Jerusalems innbyggere; og jeg vil avskaffe de siste rester av Baal fra dette stedet, og navnet på prestene med prestene.