4Da fjernet Israels barn Baalene og Astarte og tjente Herren alene.
5Og Samuel sa, Samle hele Israel til Mispa, så vil jeg be for dere til Herren.
6Og de samlet seg i Mispa, trakk opp vann og helte det ut for Herrens åsyn, og fastet den dagen og sa der: Vi har syndet mot Herren. Og Samuel dømte Israels barn i Mispa.
7Da filistrene hørte at Israels barn var samlet i Mispa, dro filistrenes herrer opp mot Israel. Og da Israels barn hørte det, ble de redde for filistrene.
8Og Israels barn sa til Samuel: Slutt ikke å rope til Herren vår Gud for oss, så han kan redde oss fra filistrenes hånd.
9Og Samuel tok et die-lam og ofret det som hel brennoffer til Herren. Og Samuel ropte til Herren for Israel, og Herren hørte ham.
10Og mens Samuel ofret brennofferet, nærmet filistrene seg for å kjempe mot Israel. Men Herren tordnet med mektig torden den dagen over filistrene og forstyrret dem, og de ble slått for Israel.
11Og Israels menn dro ut fra Mispa og forfulgte filistrene og slo dem til under Bet-Kar.
12Da tok Samuel en stein og satte den mellom Mispa og Sen, og kalte den ved navn Eben-Eser, og sa: «Hittil har Herren hjulpet oss.»
13Så ble filistrene beseiret, og de kom ikke mer inn i Israels områder. Og Herrens hånd var mot filistrene alle Samuels dager.
14Og byene som filistrene hadde tatt fra Israel, ble tilbakeført til Israel, fra Ekron til Gat. Og Israel befridde deres områder fra filistrenes hånd. Og det var fred mellom Israel og amorittene.
15Og Samuel dømte Israel alle hans livs dager.