Abimelek, sønn av Jerubbaal, dro til Sikem, til morens brødre, og talte med dem og med hele familien i huset til morfaren sin, og sa:

Tal, jeg ber dere, for alle mennene i Sikem: Hva er best for dere? At alle Jerubbaals sønner, sytti i tallet, skal herske over dere, eller at én skal herske over dere? Husk også at jeg er av deres eget kjøtt og blod.

Moren hans brødre talte om ham for alle mennene i Sikem med disse ordene. Da bøyde hjertene deres seg til å følge Abimelek, for de sa: Han er vår bror.

De ga ham sytti sølvstykker fra Baal-Berit-tempelet, og med dem leide Abimelek uverdige og hensynsløse menn, som fulgte ham.

Han dro til farens hus i Ofra og drepte brødrene sine, Jerubbaals sønner, sytti menn, på én stein. Men Jotam, den yngste sønnen til Jerubbaal, ble igjen, for han hadde gjemt seg.

Alle mennene i Sikem samlet seg, også hele Millo-huset, og de gikk og gjorde Abimelek til konge ved steinsøylen som var i Sikem.

Da de fortalte det til Jotam, gikk han opp og stilte seg på toppen av fjellet Garisim. Han løftet stemmen, ropte og sa til dem: Hør på meg, dere menn i Sikem, så skal Gud høre på dere.

En gang gikk trærne ut for å salve seg en konge over seg. De sa til oliventreet: Hersk du over oss.

Men oliventreet sa til dem: Skal jeg gi avkall på oljen min, den som med meg ærer Gud og mennesker, og gå for å herske over trærne?

Da sa trærne til fikentreet: Kom du og hersk over oss.

Men fikentreet sa til dem: Skal jeg gi avkall på sødmen min og min gode frukt og gå for å herske over trærne?

Da sa trærne til vintreet: Kom du og hersk over oss.

Men vintreet sa til dem: Skal jeg gi avkall på vinen min, som gleder Gud og mennesker, og gå for å herske over trærne?

Da sa alle trærne til tornbusken: Kom du og hersk over oss.

Og tornbusken sa til trærne: Hvis dere virkelig salver meg til konge over dere, så kom og søk ly i skyggen min. Men hvis ikke, la det komme ild ut fra tornbusken og fortære Libanons sedrer.

Så nå: Hvis dere virkelig og oppriktig har handlet ved å gjøre Abimelek til konge, og hvis dere har gjort vel mot Jerubbaal og hans hus og har gjort mot ham etter det hans gjerninger fortjente,

(for min far kjempet for dere, risikerte livet sitt og fridde dere ut av Midjans hånd;

men i dag har dere reist dere mot min fars hus og drept hans sønner, sytti menn, på én stein, og dere har gjort Abimelek, sønn av hans trellkvinne, til konge over mennene i Sikem, fordi han er deres bror),

så – hvis dere i dag virkelig og oppriktig har handlet mot Jerubbaal og hans hus – gled dere da over Abimelek, og la også han glede seg over dere.

Men hvis ikke, la det komme ild ut fra Abimelek og fortære mennene i Sikem og Millo-huset, og la det komme ild ut fra mennene i Sikem og fra Millo-huset og fortære Abimelek.

Jotam flyktet og rømte til Beer, og der bodde han av frykt for broren sin Abimelek.

Abimelek hersket over Israel i tre år.

Da sendte Gud en ond ånd mellom Abimelek og mennene i Sikem, og mennene i Sikem handlet svikefullt mot Abimelek.

Det skjedde for at volden mot Jerubbaals sytti sønner skulle komme for dagen, og at deres blod skulle legges på Abimelek, broren deres, som drepte dem, og på mennene i Sikem som hadde hjulpet ham med å drepe brødrene hans.

Mennene i Sikem la også folk i bakhold mot ham på fjelltoppene, og de ranet alle som kom forbi dem på den veien. Dette ble meldt til Abimelek.

Gaal, sønn av Ebed, kom med brødrene sine og gikk over til Sikem, og mennene i Sikem satte sin lit til ham.

De gikk ut på markene, høstet fra vingårdene sine, tråkket druene og holdt fest. De gikk inn i huset til sin gud, åt og drakk og forbannet Abimelek.

Gaal, sønn av Ebed, sa: Hvem er Abimelek, og hva er Sikem, siden vi skal tjene ham? Er ikke han Jerubbaals sønn, og Zebul hans embetsmann? Tjen heller mennene etter Hamor, Sikems far! Hvorfor skulle vi tjene ham?

Å, om dette folket bare var i min hånd! Da skulle jeg drive Abimelek bort. Og han sa til Abimelek: Øk hæren din og kom ut!

Da Zebul, byens leder, hørte ordene til Gaal, sønn av Ebed, ble han brennende harm.

I hemmelighet sendte han bud til Abimelek og sa: Se, Gaal, sønn av Ebed, og brødrene hans er kommet til Sikem, og nå befester de byen mot deg.

Så bryt opp om natten, du og folket som er med deg, og legg dere i bakhold ute på marken.

Når solen står opp om morgenen, skal du stå tidlig opp og gå mot byen. Og se, når han og folket som er med ham kommer ut mot deg, kan du gjøre med dem slik det byr seg anledning til.

Abimelek og alt folket som var med ham, brøt opp om natten og la seg i bakhold mot Sikem i fire avdelinger.

Gaal, sønn av Ebed, gikk ut og stilte seg ved inngangen til byporten. Da reiste Abimelek og folket som var med ham, seg fra bakholdet.

Da Gaal så folket, sa han til Zebul: Se, det kommer folk ned fra fjelltoppene. Men Zebul sa til ham: Du ser skyggen av fjellene som om de var menn.

Gaal talte igjen og sa: Se, det kommer folk ned midt fra landet, og en annen avdeling kommer langs Meonenim-sletten.

Da sa Zebul til ham: Hvor er munnen din nå, du som sa: Hvem er Abimelek, siden vi skal tjene ham? Er ikke dette folket du foraktet? Gå nå ut, jeg ber deg, og kjemp mot dem!

Gaal gikk ut i spissen for mennene i Sikem og kjempet mot Abimelek.

Men Abimelek satte etter ham, og han flyktet for ham. Mange falt og ble såret helt til inngangen av porten.

Abimelek slo seg ned i Aruma. Og Zebul drev Gaal og brødrene hans ut, så de ikke skulle bo i Sikem.

Neste dag skjedde det at folket gikk ut i marken, og det ble meldt til Abimelek.

Han tok da folket, delte dem i tre avdelinger og la seg i bakhold på marken. Han så at folket kom ut av byen, reiste seg mot dem og slo dem.

Abimelek og den avdelingen som var med ham, stormet frem og stilte seg ved inngangen til byporten, mens de to andre avdelingene fór mot alle dem som var ute på markene og drepte dem.

Abimelek kjempet mot byen hele den dagen. Han inntok byen, drepte folket som var der, rev ned byen og sådde den med salt.

Da alle mennene i tårnet i Sikem hørte dette, flyktet de inn i borgen i huset til guden Berit.

Det ble meldt Abimelek at alle mennene i tårnet i Sikem hadde samlet seg.

Da gikk Abimelek opp til fjellet Salmon, han og alt folket som var med ham. Abimelek tok en øks i hånden, hogg en grein av trærne, tok den og la den på skulderen. Så sa han til folket som var med ham: Det dere har sett meg gjøre, skynd dere og gjør som jeg.

Da hogg også alt folket, hver mann sin grein. De fulgte Abimelek, la dem ved borgen og satte borgen i brann over dem, slik at alle mennene i tårnet i Sikem også døde, omkring tusen menn og kvinner.

Deretter dro Abimelek til Tebes. Han beleiret Tebes og tok byen.

Men det var et sterkt tårn inne i byen. Dit flyktet alle menn og kvinner, alle som var i byen. De stengte etter seg og gikk opp på toppen av tårnet.

Abimelek kom bort til tårnet og kjempet mot det, og han gikk helt bort til tårndøren for å brenne den med ild.

Da kastet en kvinne en del av en kvernstein på Abimeleks hode og knuste skallen hans.

I all hast ropte han på den unge våpenbæreren sin og sa til ham: Trekk sverdet og drep meg, så de ikke skal si om meg: En kvinne drepte ham. Den unge mannen hans stakk ham da gjennom, og han døde.

Da israelittene så at Abimelek var død, gikk hver mann hjem til sitt.

Slik lot Gud den ondskap som Abimelek hadde gjort mot sin far, da han drepte sine sytti brødre, komme tilbake over ham.

Og alt det onde som mennene i Sikem hadde gjort, lot Gud komme tilbake over deres egne hoder. Over dem kom Jotams, Jerubbaals sønns, forbannelse.