Efraims menn sa til ham: Hvorfor har du gjort dette mot oss, at du ikke kalte oss da du gikk for å kjempe mot midianittene? Og de gikk hardt i rette med ham.

Han svarte dem: Hva har vel jeg gjort i forhold til dere? Er ikke Efraims etterplukk av druene bedre enn Abiesers druehøst?

Gud har gitt midianittenes fyrster, Oreb og Seeb, i deres hånd; hva kunne jeg vel gjøre i forhold til dere? Da la deres vrede seg mot ham da han sa dette.

Gideon kom til Jordan og gikk over, han og de tre hundre mennene som var med ham, utmattet, men de fortsatte forfølgelsen.

Han sa til mennene i Sukkot: Gi, jeg ber dere, brød til folket som følger meg, for de er utmattet, og jeg forfølger Sebah og Salmunna, kongene i Midian.

Men fyrstene i Sukkot sa: Har du allerede Sebah og Salmunna i din hånd, siden vi skulle gi brød til hæren din?

Da sa Gideon: Derfor, når Herren har gitt Sebah og Salmunna i min hånd, skal jeg rive kjøttet deres med ørkentorner og tistler.

Derfra dro han opp til Penuel og talte til dem på samme måte, men mennene i Penuel svarte ham slik som mennene i Sukkot hadde svart.

Han sa også til mennene i Penuel: Når jeg kommer tilbake i fred, skal jeg rive dette tårnet.

Sebah og Salmunna var nå i Karkor, og hærstyrkene med dem, omkring femten tusen mann – alle som var igjen av alle hærstyrkene til østens folk – for hundre og tjue tusen mann som dro sverd, hadde falt.

Gideon gikk opp veien til dem som bodde i telt, øst for Nobah og Jogbeha, og slo hæren, for den følte seg trygg.

Da Sebah og Salmunna flyktet, forfulgte han dem og tok de to kongene i Midian, Sebah og Salmunna, og brakte hele hæren i oppløsning.

Gideon, Joasjs sønn, vendte tilbake fra kampen før solen sto opp.

Han grep en ung mann blant mennene i Sukkot og forhørte ham, og han oppga for ham navnene på fyrstene i Sukkot og byens eldste, i alt syttisju menn.

Så kom han til mennene i Sukkot og sa: Se, her er Sebah og Salmunna, som dere hånte meg for og sa: Har du Sebah og Salmunna i din hånd, siden vi skulle gi brød til de utmattede mennene dine?

Han tok så byens eldste og ørkentorner og tistler og tuktet mennene i Sukkot med dem.

Han rev også ned tårnet i Penuel og drepte byens menn.

Deretter sa han til Sebah og Salmunna: Hva slags menn var de dere drepte ved Tabor? De svarte: De var som du; hver og en så ut som kongesønner.

Da sa han: Det var mine brødre, min egen mors sønner. Så sant Herren lever, hadde dere spart dem, ville jeg ikke drepe dere.

Han sa til Jeter, sin førstefødte: Stå opp og drep dem! Men den unge mannen dro ikke sverdet, for han var redd; han var jo ennå ung.

Da sa Sebah og Salmunna: Reis du deg og hogg oss ned, for som mannen er, slik er hans styrke. Og Gideon reiste seg og drepte Sebah og Salmunna, og tok smykkene som var på kamelenes halser.

Da sa Israels menn til Gideon: Styr over oss, både du og din sønn og din sønnesønn, for du har reddet oss fra Midian.

Men Gideon sa til dem: Jeg vil ikke herske over dere, og min sønn skal heller ikke herske over dere. Herren skal herske over dere.

Gideon sa videre til dem: Jeg ber dere om én ting: at hver av dere gir meg øreringene han tok som bytte. (For de hadde gulløreringer, siden de var ismaelitter.)

De svarte: Vi vil gjerne gi dem. De bredte ut et klesplagg, og hver mann kastet der øreringene han hadde tatt som bytte.

Vekten av gulløreringene som han ba om, var tusen sju hundre sekler gull, foruten smykkene og halspryden og purpurklærne som var på Midian-kongene, og foruten lenkene som var om kamelenes halser.

Gideon laget en efod av det og satte den opp i byen sin, i Ofra. Og hele Israel drev hor etter den der. Dette ble en snare for Gideon og hans hus.

Slik ble Midian lagt under israelittene, så de ikke løftet hodet mer. Og landet hadde ro i førti år i Gideons dager.

Jerubaal, Joasjs sønn, dro hjem og bodde i sitt eget hus.

Gideon fikk sytti sønner, for han hadde mange koner.

Også bikonen hans i Sikem fødte ham en sønn, som han kalte Abimelek.

Gideon, Joasjs sønn, døde i høy alder og ble gravlagt i sin far Joasjs grav, i Ofra i Abieser-slekten.

Så snart Gideon var død, vendte israelittene seg igjen bort og drev hor etter Baalene, og de gjorde Baal-Berit til sin gud.

Israelittene kom ikke Herren sin Gud i hu, han som hadde frelst dem fra hendene på alle deres fiender rundt omkring.

De viste heller ikke godhet mot Jerubaals hus, altså Gideons, i samsvar med all den godhet han hadde vist mot Israel.