Dommernes bok 7:14
Hans kamerat svarte: "Dette er ikke noe annet enn sverdet til Gideon, Joasj sønn, en mann fra Israel. Gud har gitt midianittene og hele leiren i hans hånd.
Hans kamerat svarte: "Dette er ikke noe annet enn sverdet til Gideon, Joasj sønn, en mann fra Israel. Gud har gitt midianittene og hele leiren i hans hånd.
Kameraten hans svarte: Dette er ikke noe annet enn Gideons sverd, Joasjs sønn, en mann av Israel. Gud har gitt Midjan og hele leiren i hans hånd.
Kameraten hans svarte: Dette er ikke noe annet enn sverdet til Gideon, sønn av Joasj, en mann av Israel. Gud har gitt Midjan og hele leiren i hans hånd.
Kameraten hans svarte: Dette er ikke annet enn sverdet til Gideon, Joasjs sønn, en mann av Israel. Gud har gitt Midjan og hele leiren i hans hånd.
Og hans kamerat svarte og sa: Dette er ikke annet enn sverdet til Gideon, Joasjs sønn, en israelittisk mann. Gud har gitt Midian og hele leiren i hans hånd.
Hans venn svarte: 'Dette kan bare være sverdet til Gideon, Joas' sønn, en mann fra Israel. Gud har gitt Midjan og hele leiren i hans hånd.'
Og hans venn svarte og sa: Dette er ingenting annet enn sverdet til Gideon, sønn av Joash, en mann av Israel; for i hans hånd har Gud gitt Midian og hele leiren.
Hans venn svarte: Dette er ikke annet enn Gideons sverd, sønn av Joas, en israelitt. Gud har gitt midianittene og hele leiren i hans hånd.
Hans venn svarte: "Dette kan ikke være noe annet enn sverdet til Gideon, Joasj' sønn, Israels mann. Gud har gitt midjanittene og hele leiren i hans hånd."
Hans kamerat svarte og sa, Dette er ikke noe annet enn sverdet til Gideon, Joas sønn, en mann fra Israel; Gud har overgitt Midian og hele leiren i hans hånd.
Hans kamerat svarte: 'Dette er intet annet enn Gideons sverd, sønn av Joash, en mann fra Israel. Gud har gitt midjanittene og hele hæren i hans hender.'
Hans kamerat svarte og sa, Dette er ikke noe annet enn sverdet til Gideon, Joas sønn, en mann fra Israel; Gud har overgitt Midian og hele leiren i hans hånd.
Hans venn svarte: 'Dette kan ikke bety annet enn sverdet til Gideon, Joasj sønn, en mann fra Israel. Gud har gitt Midian og hele leiren i hans hånd.'
His companion responded, "This can only mean the sword of Gideon son of Joash, a man of Israel. God has delivered Midian and the entire camp into his hands."
Hans venn svarte og sa: «Dette kan ikke være noe annet enn sverdet til Gideon, Joasj sønn, en Israels mann! Gud har gitt Midian og hele leiren i hans hånd.»
Da svarede hans Næste og sagde: Det er intet andet end Gideons, den israelitiske Mands, Joas Søns, Sværd; Gud har givet Midianiterne i hans Haand, og den ganske Leir.
And his fellow answered and said, This is nothing else save the sword of Gideon the son of Joash, a man of Israel: for into his hand hath God delivered Midian, and all the host.
Hans medsoldat svarte: Dette er ikke annet enn sverdet til Gideon, Joas' sønn, en mann fra Israel. Gud har gitt i hans hånd Midian og hele hæren.
And his friend answered and said, This is nothing else but the sword of Gideon the son of Joash, a man of Israel; for God has delivered Midian and all the army into his hand.
Hans venn svarte: Dette er ikke noe annet enn sverdet til Gideon, Joasj' sønn, en mann fra Israel. Gud har overgitt Midian og hele hæren i hans hånd.
Hans venn svarte og sa: "Dette er ikke annet enn sverdet til Gideon, Joasj' sønn, en mann fra Israel. Gud har gitt Midian og hele leiren i hans hånd."
Hans venn svarte: «Dette er intet annet enn sverdet til Gideon, Joasj’ sønn, en israelitt. Gud har gitt Midian og hele leiren i hans hånd.»
Vennen svarte: «Dette må være sverdet til Gideon, Joasj' sønn, fra Israel. Gud har gitt hele midianittenes leir i deres hender.»
Then answered the other: That is nothinge els then ye swerde of Gedeon the sonne of Ioas ye Israelite: God hath geue ouer the Madianites with all the hoost in to his hande.
And his fellow answered, and sayde, This is nothing els saue the sworde of Gideon the sonne of Ioash a man of Israel: for into his hande hath God deliuered Midian and all the hoste.
And his felowe aunswered and sayd: This is nothing els saue the sworde of Gedeon ye sonne of Ioas, a man of Israel: for into his hande hath God deliuered Madian, and all the hoast.
And his fellow answered and said, This [is] nothing else save the sword of Gideon the son of Joash, a man of Israel: [for] into his hand hath God delivered Midian, and all the host.
His fellow answered, This is nothing else save the sword of Gideon the son of Joash, a man of Israel: into his hand God has delivered Midian, and all the host.
And his companion answereth and saith, `This is nothing save the sword of Gideon son of Joash, a man of Israel; God hath given into his hand Midian and all the camp.'
And his fellow answered and said, This is nothing else save the sword of Gideon the son of Joash, a man of Israel: into his hand God hath delivered Midian, and all the host.
And his fellow answered and said, This is nothing else save the sword of Gideon the son of Joash, a man of Israel: into his hand God hath delivered Midian, and all the host.
And his friend in answer said, This is certainly the sword of Gideon, the son of Joash, the men of Israel: into their hands God has given up all the army of Midian.
His fellow answered, "This is nothing other than the sword of Gideon the son of Joash, a man of Israel. God has delivered Midian into his hand, with all the army."
The other man said,“Without a doubt this symbolizes the sword of Gideon son of Joash, the Israelite. God is handing Midian and all the army over to him.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
15Da Gideon hørte drømmens fortelling og tolkningen, tilba han, vendte tilbake til Israel-leiren og sa: "Stå opp, for Herren har gitt midian-leiren i deres hånd.
16Han delte de 300 mennene i tre grupper, ga dem trompeter og tomme krukker, med fakler inni krukkene.
17Og han sa til dem: "Se på meg og gjør det samme. Se, når jeg kommer til utkanten av leiren, skal dere gjøre det jeg gjør.
18Når jeg blåser i trompeten, jeg og alle som er med meg, skal dere blåse i trompetene rundt hele leiren og rope: 'For Herren og Gideon!'"
19Gideon og de hundre mennene med ham kom til utkanten av leiren i begynnelsen av nattevakten, nettopp da de hadde stilt vaktene. De blåste i trompetene og knuste krukkene som var i deres hender.
20De tre gruppene blåste i trompetene, knuste krukkene, holdt faklene i venstre hånd og trompetene i høyre hånd for å blåse med, og de ropte: 'Sverdet for Herren og Gideon!'"
21De ble stående hver på sin plass rundt leiren, og hele leiren begynte å løpe, skrike og flykte.
22De 300 blåste i trompetene, og Herren satte den enes sverd mot den andre, i hele leiren. Leiren flyktet til Bet-Sjitta, til Zererah, like til grensen av Abel-Mehola, ved Tabbat.
23Israels menn ble samlet fra Naftali, Asjer og hele Manasse og forfulgte midianittene.
24Gideon sendte budbringere gjennom hele Efraims fjelland og sa: "Kom ned mot midianittene og ta vannene foran dem, helt til Bet-Bara og Jordan." Alle Efraims menn ble samlet og tok vannene til Bet-Bara og Jordan.
25De tok to midianitthøvdinger, Oreb og Seeb. De drepte Oreb ved Orebs klippe og Seeb ved Seebs vinpresse. De forfulgte midianittene og brakte hodene til Oreb og Seeb til Gideon på den andre siden av Jordan.
1Jerubbaal, som er Gideon, og hele folket som var med ham, sto tidlig opp og slo leir ved Harods kilde. Leiren til midianittene lå nord for dem, ved More-åsen i dalen.
2Og Herren sa til Gideon: "Folket som er med deg, er for mange for at jeg skal kunne overgi midianittene i deres hender. Israel kunne da rose seg mot meg og si: Min egen hånd har frelst meg.
11Og du skal høre hva de sier. Deretter skal hendene dine styrkes og du kan dra ned til leiren." Så gikk han ned med sin tjener Pura til utkanten av de væpnede folkene som var i leiren.
12Midianittene, amalekittene og alle østlendingene lå spredt i dalen, tallrike som gresshopper, og kamelene deres var uten tall, som sanden ved havets bredd for mengde.
13Da Gideon kom, var det en mann som fortalte sin kamerat en drøm. Han sa: "Se, jeg drømte en drøm. En byggbrød-kake rullet inn i midianittenes leir, kom til et telt, slo det ned og snudde det opp ned, så teltet falt.
6Antallet av dem som slikker ved å føre hånden til munnen, var 300 mann. Resten av folket bøyde seg ned på knærne for å drikke vann.
7Og Herren sa til Gideon: "Ved de 300 mennene som slikker, vil jeg frelse dere og gi midianittene i dine hender. La resten av folket dra hver til sitt sted.
8Folket tok matforsyninger og sine trompeter i hånden. Han sendte alle de andre israelittene hver til sitt telt, men beholdt de 300 mennene. Midian-leiren lå under ham i dalen.
9Samme natt sa Herren til ham: "Stå opp, gå ned mot leiren, for jeg har overgitt den i dine hender.
11Herrens engel kom og satte seg under eika i Ofra, som tilhørte Joasj fra Abieser-familien. Gideon, hans sønn, tresket hvete i vinpressen for å gjemme det for midjanittene.
12Herrens engel viste seg for ham og sa: Herren er med deg, du mektige kriger.
13Gideon sa til ham: Å, min Herre, om Herren er med oss, hvorfor har da alt dette skjedd med oss? Og hvor er alle Hans under som våre fedre fortalte oss om, da de sa: Brakte ikke Herren oss opp fra Egypt? Men nå har Herren forlatt oss og overgitt oss i midjanittenes hånd.
14Herren så på ham og sa: Gå i denne din kraft, og du skal redde Israel fra midjanittenes hånd. Har ikke jeg sendt deg?
20Og han sa til Jeter, sin førstefødte: Stå opp, drep dem! Men den unge mannen trakk ikke sitt sverd for han var redd, siden han fortsatt var ung.
21Zebah og Zalmunna sa: Stå opp du og fall over oss, for som mannen er, så er hans styrke. Da reiste Gideon seg og drepte Zebah og Zalmunna, og tok ornamentene som var på kamelene deres.
22Deretter sa Israels menn til Gideon: Hersk over oss, både du, din sønn og din sønnesønn, for du har reddet oss fra midianittenes hånd.
36Gideon sa til Gud: Hvis du vil redde Israel ved min hånd, som du har sagt,
37så, se, jeg legger en ullfleece på treskeplassen. Hvis det er dugg bare på fleecen, og hele jorden rundt er tørr, da skal jeg vite at du vil frelse Israel ved min hånd, som du har talt.
29De sa til hverandre: Hvem har gjort dette? Da de etterforsket og spurte, sa de: Gideon, Joasj' sønn, har gjort dette.
10Nå var Zebah og Zalmunna i Karkor, og deres leir med dem, omtrent femten tusen menn, alle som var igjen av østens barns leirer. For hundre og tjue tusen menn, som bar sverd, hadde falt.
11Gideon dro opp veien for dem som bodde i telt øst for Nobah og Jogbehah, og slo leiren, for de følte seg trygge.
12Og da Zebah og Zalmunna flyktet, forfulgte han dem og tok de to midianittiske kongene, Zebah og Zalmunna, og skremte hele leiren.
13Gideon, Joasj’ sønn, vendte tilbake fra slaget før solen var opp.
14Han grep en ung mann fra Sukkots menn og spurte ham, og han beskrev for ham lederne i Sukkot og de eldste der, syttisju menn.
28Så ble Midian underlagt israelittene, og de løftet aldri mer hodet. Landet hadde ro i førti år i Gideons dager.
3Gud har gitt Midjans fyrster, Oreb og Zeeb, i deres hender. Hva kunne jeg gjøre i sammenligning med dere? Da avtok deres vrede mot ham da han talte slik.
4Gideon kom til Jordan og krysset over, han og de tre hundre mennene som var med ham, utmattede, men fortsatte å forfølge fienden.
27Da tok Gideon ti av sine tjenere og gjorde som Herren hadde sagt til ham. Men fordi han fryktet sin fars husfolk og mennene i byen, gjorde han det ikke om dagen, men om natten.
16Herren sa til ham: Sannelig, jeg vil være med deg, og du skal slå midjanittene som om de var én mann.
33Da samlet alle midjanittene, amalekittene og folkene fra øst seg, og krysset over og slo leir i Jisre'el-dalen.
34Herrens Ånd kom over Gideon, og han blåste i trompeten, og Abiesers folk samlet seg bak ham.
7Gideon svarte: Når Herren gir Zebah og Zalmunna i min hånd, vil jeg rive i stykker deres kjøtt med ørkenens torner og tistler.
47Og hele denne forsamlingen skal vite at Herren ikke redder med sverd og spyd, for kampen er Herrens, og han skal gi dere i vår hånd.
4Og Herren sa til Gideon: "Det er fortsatt for mange. Før dem ned til vannet, så skal jeg prøve dem for deg der. Den jeg sier skal gå med deg, skal gå med deg, og den jeg sier ikke skal gå, skal ikke gå.
22Da Gideon innså at det var Herrens engel, sa han: Ve meg, Herre Gud, for jeg har sett Herrens engel ansikt til ansikt.
17for min far kjempet for dere og satte sitt liv på spill og reddet dere fra Midians hånd,
15Og Herren slo Sisera og alle hans vogner og hele hans hær med forvirring ved sverdets kant foran Barak, så Sisera steg ned av vognen og flyktet til fots.
12Mennene fra garnisonen svarte Jonatan og hans våpenbærer og sa: "Kom opp til oss, så skal vi fortelle dere noe." Da sa Jonatan til sin våpenbærer: "Kom opp etter meg, for Herren har gitt dem i Israels hånd."
6Jonatan sa til den unge mannen som bar hans våpen: "Kom, la oss gå over til garnisonen av disse uomskårne. Kanskje Herren vil virke for oss, for det er ingen hindring for Herren å frelse, enten det er med mange eller få."