Dommernes bok 8:20
Og han sa til Jeter, sin førstefødte: Stå opp, drep dem! Men den unge mannen trakk ikke sitt sverd for han var redd, siden han fortsatt var ung.
Og han sa til Jeter, sin førstefødte: Stå opp, drep dem! Men den unge mannen trakk ikke sitt sverd for han var redd, siden han fortsatt var ung.
Han sa til Jeter, sin førstefødte: Stå opp og drep dem! Men den unge mannen dro ikke sverdet, for han var redd; han var jo ennå ung.
Han sa til Jeter, sin førstefødte: «Reis deg og drep dem!» Men gutten dro ikke sverdet; han var redd, for han var ennå en gutt.
Han sa til Jeter, sin førstefødte: Reis deg, drep dem! Men gutten trakk ikke sverdet, for han var redd; han var ennå en gutt.
Og han sa til Jeter, sin førstefødte: Stå opp og drep dem! Men gutten drog ikke sitt sverd, for han var redd, for han var ennå en gutt.
Han sa til Jeter, sin førstefødte: «Reis deg og drep dem.» Men gutten trakk ikke sverdet, for han var redd, ettersom han fortsatt var ung og uerfaren.
Og han sa til Jether, sin førstefødte: "Reis deg og drep dem." Men gutten kunne ikke trekke sitt sverd, for han var redd, fordi han fremdeles var ung.
Deretter sa han til Jeter, den førstefødte sønnen sin: Stå opp og drep dem. Men gutten trakk ikke sverdet, for han fryktet, da han var ung.
Så sa han til Jetel, sin førstefødte: "Reis deg og drep dem." Men den unge mannen dro ikke sverdet, for han var redd, fordi han fortsatt var ung.
Og han sa til Jeter, sin førstefødte: Stå opp og drep dem! Men den unge mannen trakk ikke sverdet, for han var redd, da han ennå var ung.
Deretter sa han til sin førstefødte, Jether: «Stå opp og drep dem.» Men den unge trakk ikke sitt sverd, for han var redd, siden han ennå var ung.
Og han sa til Jeter, sin førstefødte: Stå opp og drep dem! Men den unge mannen trakk ikke sverdet, for han var redd, da han ennå var ung.
Så sa han til sin eldste sønn Jeter: «Stå frem og drep dem.» Men den unge mannen dro ikke sitt sverd, for han var redd, siden han fortsatt var en gutt.
He then said to Jether, his firstborn, 'Get up and kill them.' But the young man did not draw his sword because he was afraid, still being just a boy.
Han sa til Jeter, sin førstefødte: «Reis deg og drep dem!» Men gutten trakk ikke sitt sverd, for han var redd, siden han fortsatt var en ung gutt.
Og han sagde til Jether, sin Førstefødte: Staa op, slaa dem ihjel; men Drengen drog ikke sit Sværd ud, thi han frygtede, efterdi han var endnu en Dreng.
And he said unto Jether his firstborn, Up, and slay them. But the youth drew not his sword: for he feared, because he was yet a youth.
Han sa til Jeter, sin førstefødte: Reis deg og drep dem. Men gutten trakk ikke sitt sverd; han torde ikke, fordi han var ung.
And he said to Jether his firstborn, Rise, and kill them. But the youth did not draw his sword: for he was afraid, because he was still a youth.
Han sa til sin førstefødte, Jeter: Reis deg og drep dem. Men gutten dro ikke sverdet, for han var redd, siden han ennå var ung.
Han sa til Jeter, sin førstefødte: 'Reis deg, drep dem.' Men gutten trakk ikke sitt sverd, for han var redd, da han ennå var ung.
Og han sa til Jeter, sin førstefødte: Reis deg, og drep dem. Men gutten trakk ikke sitt sverd, for han var redd fordi han fortsatt var ung.
Så sa han til Jeter, sin eldste sønn: Reis deg! Drep dem! Men gutten trakk ikke sverdet, for han var redd, siden han ennå var ung.
And he saide vnto his first borne sonne Iether: Stonde vp, & slaye them. Howbeit the lad drue not out his swerde, for he was afrayed, for so moch as he was yet but a lad.
Then he sayde vnto Iether his first borne sonne, Vp, & slay them: but the boy drew not his sword: for he feared, because he was yet yong.
And he sayde vnto Iether his eldest sonne, Up and slay them. But the ladde drue not his sworde: for he feared, because he was yet young.
And he said unto Jether his firstborn, Up, [and] slay them. But the youth drew not his sword: for he feared, because he [was] yet a youth.
He said to Jether his firstborn, Up, and kill them. But the youth didn't draw his sword; for he feared, because he was yet a youth.
And he saith to Jether his first-born, `Rise, slay them;' and the young man hath not drawn his sword, for he hath been afraid, for he `is' yet a youth.
And he said unto Jether his first-born, Up, and slay them. But the youth drew not his sword; for he feared, because he was yet a youth.
And he said unto Jether his first-born, Up, and slay them. But the youth drew not his sword; for he feared, because he was yet a youth.
Then he said to Jether, his oldest son, Up! Put them to death. But the boy did not take out his sword, fearing because he was still a boy.
He said to Jether his firstborn, "Get up, and kill them!" But the youth didn't draw his sword; for he was afraid, because he was yet a youth.
He ordered Jether his firstborn son,“Come on! Kill them!” But Jether was too afraid to draw his sword, because he was still young.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
21Zebah og Zalmunna sa: Stå opp du og fall over oss, for som mannen er, så er hans styrke. Da reiste Gideon seg og drepte Zebah og Zalmunna, og tok ornamentene som var på kamelene deres.
22Deretter sa Israels menn til Gideon: Hersk over oss, både du, din sønn og din sønnesønn, for du har reddet oss fra midianittenes hånd.
23Men Gideon sa til dem: Jeg vil ikke herske over dere, og min sønn skal ikke herske over dere. Herren skal herske over dere.
18Så sa han til Zebah og Zalmunna: Hva slags menn var det dere drepte på Tabor? De svarte: De var som deg, hver av dem så ut som kongesønner.
19Han sa: Det var mine brødre, min mors sønner. Så sant Herren lever, hadde dere spart dem, ville jeg ikke ha drept dere.
27Da tok Gideon ti av sine tjenere og gjorde som Herren hadde sagt til ham. Men fordi han fryktet sin fars husfolk og mennene i byen, gjorde han det ikke om dagen, men om natten.
14Hans kamerat svarte: "Dette er ikke noe annet enn sverdet til Gideon, Joasj sønn, en mann fra Israel. Gud har gitt midianittene og hele leiren i hans hånd.
15Da Gideon hørte drømmens fortelling og tolkningen, tilba han, vendte tilbake til Israel-leiren og sa: "Stå opp, for Herren har gitt midian-leiren i deres hånd.
10Nå var Zebah og Zalmunna i Karkor, og deres leir med dem, omtrent femten tusen menn, alle som var igjen av østens barns leirer. For hundre og tjue tusen menn, som bar sverd, hadde falt.
11Gideon dro opp veien for dem som bodde i telt øst for Nobah og Jogbehah, og slo leiren, for de følte seg trygge.
12Og da Zebah og Zalmunna flyktet, forfulgte han dem og tok de to midianittiske kongene, Zebah og Zalmunna, og skremte hele leiren.
13Gideon, Joasj’ sønn, vendte tilbake fra slaget før solen var opp.
14Han grep en ung mann fra Sukkots menn og spurte ham, og han beskrev for ham lederne i Sukkot og de eldste der, syttisju menn.
7Gideon svarte: Når Herren gir Zebah og Zalmunna i min hånd, vil jeg rive i stykker deres kjøtt med ørkenens torner og tistler.
1Jerubbaal, som er Gideon, og hele folket som var med ham, sto tidlig opp og slo leir ved Harods kilde. Leiren til midianittene lå nord for dem, ved More-åsen i dalen.
2Og Herren sa til Gideon: "Folket som er med deg, er for mange for at jeg skal kunne overgi midianittene i deres hender. Israel kunne da rose seg mot meg og si: Min egen hånd har frelst meg.
3La derfor folket få høre dette budskapet: Alle som er redde og fryktsomme, kan vende tilbake. Da vendte 22 000 av folket tilbake, mens 10 000 ble igjen.
4Og Herren sa til Gideon: "Det er fortsatt for mange. Før dem ned til vannet, så skal jeg prøve dem for deg der. Den jeg sier skal gå med deg, skal gå med deg, og den jeg sier ikke skal gå, skal ikke gå.
3Gud har gitt Midjans fyrster, Oreb og Zeeb, i deres hender. Hva kunne jeg gjøre i sammenligning med dere? Da avtok deres vrede mot ham da han talte slik.
4Gideon kom til Jordan og krysset over, han og de tre hundre mennene som var med ham, utmattede, men fortsatte å forfølge fienden.
11Herrens engel kom og satte seg under eika i Ofra, som tilhørte Joasj fra Abieser-familien. Gideon, hans sønn, tresket hvete i vinpressen for å gjemme det for midjanittene.
12Herrens engel viste seg for ham og sa: Herren er med deg, du mektige kriger.
13Gideon sa til ham: Å, min Herre, om Herren er med oss, hvorfor har da alt dette skjedd med oss? Og hvor er alle Hans under som våre fedre fortalte oss om, da de sa: Brakte ikke Herren oss opp fra Egypt? Men nå har Herren forlatt oss og overgitt oss i midjanittenes hånd.
14Herren så på ham og sa: Gå i denne din kraft, og du skal redde Israel fra midjanittenes hånd. Har ikke jeg sendt deg?
25Samme natt sa Herren til ham: Ta din fars unge okse, ja den andre oksen som er syv år gammel, og riv ned Baal-alteret som tilhører din far, og hogg ned Asjera-statuen som står ved siden av.
5Han dro til sin fars hus i Ofra og drepte sine brødre, de sytti sønnene til Jerubbaal, på én stein. Men Jotam, den yngste sønnen til Jerubbaal, var igjen, for han hadde gjemt seg.
20De tre gruppene blåste i trompetene, knuste krukkene, holdt faklene i venstre hånd og trompetene i høyre hånd for å blåse med, og de ropte: 'Sverdet for Herren og Gideon!'"
10Så sendte menigheten dit tolv tusen av de modigste menn og ga dem beskjed: Gå og slå ihjel innbyggerne i Jabesj-Gilead med sverd, også kvinner og barn.
17for min far kjempet for dere og satte sitt liv på spill og reddet dere fra Midians hånd,
36Gideon sa til Gud: Hvis du vil redde Israel ved min hånd, som du har sagt,
28Så ble Midian underlagt israelittene, og de løftet aldri mer hodet. Landet hadde ro i førti år i Gideons dager.
9Han sa til meg: Stå over meg og drep meg, for jeg er grepet av angst, men livet er ennå i meg.
10Så sto jeg over ham og drepte ham, for jeg visste at han ikke kunne leve etter at han hadde falt. Jeg tok kronen som var på hodet hans og armringen som var på armen hans, og jeg har brakt dem hit til min herre.
54Han ropte raskt på sin våpenbærende ung mann og sa til ham: «Trekk ditt sverd og drep meg, ellers vil de si om meg: 'En kvinne drepte ham.'» Så stakk hans unge mann ham, og han døde.
17Og han sa til dem: "Se på meg og gjør det samme. Se, når jeg kommer til utkanten av leiren, skal dere gjøre det jeg gjør.
18Når jeg blåser i trompeten, jeg og alle som er med meg, skal dere blåse i trompetene rundt hele leiren og rope: 'For Herren og Gideon!'"
29De sa til hverandre: Hvem har gjort dette? Da de etterforsket og spurte, sa de: Gideon, Joasj' sønn, har gjort dette.
25De tok to midianitthøvdinger, Oreb og Seeb. De drepte Oreb ved Orebs klippe og Seeb ved Seebs vinpresse. De forfulgte midianittene og brakte hodene til Oreb og Seeb til Gideon på den andre siden av Jordan.
9Samme natt sa Herren til ham: "Stå opp, gå ned mot leiren, for jeg har overgitt den i dine hender.
7Og Herren sa til Gideon: "Ved de 300 mennene som slikker, vil jeg frelse dere og gi midianittene i dine hender. La resten av folket dra hver til sitt sted.
33Da samlet alle midjanittene, amalekittene og folkene fra øst seg, og krysset over og slo leir i Jisre'el-dalen.
33Saul sa til David: Du kan ikke gå mot denne filisteren for å kjempe mot ham; for du er ung, og han er en mann av krig fra ungdommen.
32Gideon, Joasjs sønn, døde i en god alderdom, og ble begravet i graven til Joasj, sin far, i Ofra av Abiezritene.
27Og han sa til dem: Så sier Herren, Israels Gud: Sett hvert menneske sitt sverd ved sin side, gå fram og tilbake fra port til port gjennom leiren, og slå hver mann sin bror, hver mann sin venn og hver mann sin nabo.
3Da jeg så at dere ikke reddet meg, satte jeg mitt liv på spill og dro over mot Ammonittene, og Herren overgav dem i min hånd. Hvorfor har dere da kommet opp mot meg i dag for å kjempe med meg?
13Og når Herren din Gud overgir den i dine hender, skal du slå alle dens menn med sverd.
23Men Herren sa til ham: Fred være med deg; frykt ikke, du skal ikke dø.