Dommernes bok 8:3
Gud har gitt Midjans fyrster, Oreb og Zeeb, i deres hender. Hva kunne jeg gjøre i sammenligning med dere? Da avtok deres vrede mot ham da han talte slik.
Gud har gitt Midjans fyrster, Oreb og Zeeb, i deres hender. Hva kunne jeg gjøre i sammenligning med dere? Da avtok deres vrede mot ham da han talte slik.
Gud har gitt midianittenes fyrster, Oreb og Seeb, i deres hånd; hva kunne jeg vel gjøre i forhold til dere? Da la deres vrede seg mot ham da han sa dette.
I deres hånd gav Gud Midjans høvdinger, Oreb og Se’eb. Hva kunne jeg vel gjøre i forhold til dere?» Da la sinnet deres seg mot ham da han sa dette.
Gud gav Midjans fyrster, Oreb og Seeb, i deres hånd. Hva kunne jeg gjøre i forhold til dere? Da la deres sinne seg mot ham da han sa dette.
I deres hånd ga Gud midianittenes fyrster, Oreb og Se'eb. Og hva var jeg i stand til å gjøre sammenlignet med dere? Da la deres vrede seg mot ham da han sa dette.
Gud overga Midjans høvdinger Oreb og Zeeb i deres hender; hva har jeg oppnådd i forhold til dere?» Etter at han hadde sagt dette, ble de mer tilfredse med ham.
Gud har overgitt prinsene av Midian, Oreb og Zeeb, i deres hender. Hva kunne jeg gjort i forhold til dere? Deres sinne avtok mot ham da han sa dette.
Gud ga midianitthøvdingene Oreb og Seeb i deres hender. Hva har jeg gjort i forhold til dere? Da han sa dette, roet deres sinne seg.
Gud har gitt over Midjans fyrster, Oreb og Seeb, i deres hender. Hva har jeg kunnet gjøre i forhold til dere?" Da roet deres vrede seg mot ham når han sa dette.
Gud har gitt Midjans fyrster, Oreb og Zeeb, i deres hender. Hva kunne jeg gjøre sammenlignet med dere? Deres sinne stilnet da han sa dette.
Gud har overgitt midjanittenes ledere, Oreb og Zeeb, i deres hender; hva kunne jeg da ha gjort sammenlignet med dere? Da roet deres vrede seg over ham.
Gud har gitt Midjans fyrster, Oreb og Zeeb, i deres hender. Hva kunne jeg gjøre sammenlignet med dere? Deres sinne stilnet da han sa dette.
Gud har gitt Midians førere, Oreb og Seeb, i deres hender. Hva har jeg kunnet gjøre i forhold til dere?» Da han sa dette, ble deres sinne mot ham dempet.
God gave the leaders of Midian—Oreb and Zeeb—into your hands. What was I able to do compared to you?' At this, their anger toward him subsided when he said this.
Gud har gitt Midjans fyrster til deres hånd – Oreb og Ze'eb. Hva kunne jeg gjøre sammenlignet med dere?» Da hans ord falt, ble deres sinne mot ham mildere.
Gud har givet Midianiternes Fyrster, Oreb og Seeb, i eders Haand, og hvad formaaer jeg at gjøre, som I? Der han havde sagt det Ord, da lod deres (hastige) Aand af fra ham.
God hath delivered into your hands the princes of Midian, Oreb and Zeeb: and what was I able to do in comparison of you? Then their anger was abated toward him, when he had said that.
Gud har overgitt midianittenes fyrster, Oreb og Seeb, i deres hender. Hva kunne jeg gjøre i forhold til dere? Da hørte de hans ord og la vreden mot ham bort.
God has delivered into your hands the princes of Midian, Oreb and Zeeb: and what was I able to do in comparison to you? Then their anger was pacified toward him when he said that.
Gud har gitt Midjans fyrster, Oreb og Seeb, i deres hånd. Hva kunne jeg gjøre i sammenligning med dere? Da hans tale dempet deres sinne mot ham.
Gud har gitt Oreb og Seeb, Midians ledere, i deres hånd; hva kunne jeg oppnå i forhold til dere?' Da roet sinnet deres seg, da han sa dette.
Gud har gitt dere Midians fyrster, Oreb og Zeeb, i deres hender. Hva kunne jeg gjøre i forhold til dere? Da ble deres vrede mot ham dempet, da han sa dette.
Gud har gitt Oreb og Zeeb, Midjans høvdinger, i deres hender; hva har jeg kunnet gjøre i forhold til dere? Da han sa dette, ble de roligere i sinnet mot ham.
God hath delyuered ye prynces of the Madianites Oreb and Zeb in to youre hande, how coulde I do that ye haue done? Whaa he had sayde this, their blast was swaged from him.
God hath deliuered into your handes the princes of Midian, Oreb & Zeeb: and what was I able to do in comparison of you? & when he had thus spoken, then their spirits abated toward him.
God hath delyuered into your handes the lordes of Madian, Oreb and Zeb: And what was I able to do lyke as you haue done? And then their spirites abated from of him, when he had sayde that.
God hath delivered into your hands the princes of Midian, Oreb and Zeeb: and what was I able to do in comparison of you? Then their anger was abated toward him, when he had said that.
God has delivered into your hand the princes of Midian, Oreb and Zeeb: and what was I able to do in comparison with you? Then their anger was abated toward him, when he had said that.
Into your hand hath God given the heads of Midian, Oreb and Zeeb; and what have I been able to do like you?' Then their temper desisted from off him in his speaking this thing.
God hath delivered into your hand the princes of Midian, Oreb and Zeeb: and what was I able to do in comparison with you? Then their anger was abated toward him, when he had said that.
God hath delivered into your hand the princes of Midian, Oreb and Zeeb: and what was I able to do in comparison with you? Then their anger was abated toward him, when he had said that.
God has given into your hands the chiefs of Midian, Oreb and Zeeb; what have I been able to do in comparison with you? And when he said this, their feeling about him became kinder.
God has delivered into your hand the princes of Midian, Oreb and Zeeb! What was I able to do in comparison with you?" Then their anger was abated toward him, when he had said that.
It was to you that God handed over the Midianite generals, Oreb and Zeeb! What did I accomplish to rival that?” When he said this, they calmed down.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1Da sa mennene av Efraim til ham: Hvorfor har du gjort dette mot oss, at du ikke kalte oss da du dro ut for å kjempe mot midianittene? Og de klandret ham skarpt.
2Og han sa til dem: Hva har jeg nå gjort i forhold til dere? Er ikke Efraims etterhøst bedre enn Abiezers vinhøst?
24Gideon sendte budbringere gjennom hele Efraims fjelland og sa: "Kom ned mot midianittene og ta vannene foran dem, helt til Bet-Bara og Jordan." Alle Efraims menn ble samlet og tok vannene til Bet-Bara og Jordan.
25De tok to midianitthøvdinger, Oreb og Seeb. De drepte Oreb ved Orebs klippe og Seeb ved Seebs vinpresse. De forfulgte midianittene og brakte hodene til Oreb og Seeb til Gideon på den andre siden av Jordan.
1Jerubbaal, som er Gideon, og hele folket som var med ham, sto tidlig opp og slo leir ved Harods kilde. Leiren til midianittene lå nord for dem, ved More-åsen i dalen.
2Og Herren sa til Gideon: "Folket som er med deg, er for mange for at jeg skal kunne overgi midianittene i deres hender. Israel kunne da rose seg mot meg og si: Min egen hånd har frelst meg.
4Gideon kom til Jordan og krysset over, han og de tre hundre mennene som var med ham, utmattede, men fortsatte å forfølge fienden.
5Han sa til mennene i Sukkot: Jeg ber dere, gi brød til folket som følger meg, for de er utmattede, og jeg forfølger Zebah og Zalmunna, midianittenes konger.
6Men lederne i Sukkot sa: Er Zebah og Zalmunna allerede i dine hender, at vi skulle gi brød til troppene dine?
7Gideon svarte: Når Herren gir Zebah og Zalmunna i min hånd, vil jeg rive i stykker deres kjøtt med ørkenens torner og tistler.
8Derfra dro han opp til Penuel og talte på samme måte til dem. Mennene i Penuel svarte ham som mennene i Sukkot hadde gjort.
11Herrens engel kom og satte seg under eika i Ofra, som tilhørte Joasj fra Abieser-familien. Gideon, hans sønn, tresket hvete i vinpressen for å gjemme det for midjanittene.
12Herrens engel viste seg for ham og sa: Herren er med deg, du mektige kriger.
13Gideon sa til ham: Å, min Herre, om Herren er med oss, hvorfor har da alt dette skjedd med oss? Og hvor er alle Hans under som våre fedre fortalte oss om, da de sa: Brakte ikke Herren oss opp fra Egypt? Men nå har Herren forlatt oss og overgitt oss i midjanittenes hånd.
14Herren så på ham og sa: Gå i denne din kraft, og du skal redde Israel fra midjanittenes hånd. Har ikke jeg sendt deg?
20Og han sa til Jeter, sin førstefødte: Stå opp, drep dem! Men den unge mannen trakk ikke sitt sverd for han var redd, siden han fortsatt var ung.
21Zebah og Zalmunna sa: Stå opp du og fall over oss, for som mannen er, så er hans styrke. Da reiste Gideon seg og drepte Zebah og Zalmunna, og tok ornamentene som var på kamelene deres.
22Deretter sa Israels menn til Gideon: Hersk over oss, både du, din sønn og din sønnesønn, for du har reddet oss fra midianittenes hånd.
23Men Gideon sa til dem: Jeg vil ikke herske over dere, og min sønn skal ikke herske over dere. Herren skal herske over dere.
24Og Gideon sa til dem: Jeg har en anmodning til dere, om at hver av dere gir meg øreringene fra byttet sitt. (For de hadde gulløreringer fordi de var ismaelitter.)
14Hans kamerat svarte: "Dette er ikke noe annet enn sverdet til Gideon, Joasj sønn, en mann fra Israel. Gud har gitt midianittene og hele leiren i hans hånd.
15Da Gideon hørte drømmens fortelling og tolkningen, tilba han, vendte tilbake til Israel-leiren og sa: "Stå opp, for Herren har gitt midian-leiren i deres hånd.
7Og Herren sa til Gideon: "Ved de 300 mennene som slikker, vil jeg frelse dere og gi midianittene i dine hender. La resten av folket dra hver til sitt sted.
8Folket tok matforsyninger og sine trompeter i hånden. Han sendte alle de andre israelittene hver til sitt telt, men beholdt de 300 mennene. Midian-leiren lå under ham i dalen.
9Samme natt sa Herren til ham: "Stå opp, gå ned mot leiren, for jeg har overgitt den i dine hender.
10Nå var Zebah og Zalmunna i Karkor, og deres leir med dem, omtrent femten tusen menn, alle som var igjen av østens barns leirer. For hundre og tjue tusen menn, som bar sverd, hadde falt.
11Gideon dro opp veien for dem som bodde i telt øst for Nobah og Jogbehah, og slo leiren, for de følte seg trygge.
12Og da Zebah og Zalmunna flyktet, forfulgte han dem og tok de to midianittiske kongene, Zebah og Zalmunna, og skremte hele leiren.
13Gideon, Joasj’ sønn, vendte tilbake fra slaget før solen var opp.
36Gideon sa til Gud: Hvis du vil redde Israel ved min hånd, som du har sagt,
28Så ble Midian underlagt israelittene, og de løftet aldri mer hodet. Landet hadde ro i førti år i Gideons dager.
16Så hvis dere har handlet rett og oppriktig, ved å gjøre Abimelek til konge, og hvis dere har gjort vel mot Jerubbaal og hans hus og gitt ham det han fortjener,
17for min far kjempet for dere og satte sitt liv på spill og reddet dere fra Midians hånd,
39Gideon sa til Gud: La ikke din vrede bli tent mot meg, men la meg tale en gang til. La meg nå prøve enda en gang med fleecen; la det nå bare være tørt på fleecen og dugg over hele jorden.
17Og han sa til dem: "Se på meg og gjør det samme. Se, når jeg kommer til utkanten av leiren, skal dere gjøre det jeg gjør.
18Når jeg blåser i trompeten, jeg og alle som er med meg, skal dere blåse i trompetene rundt hele leiren og rope: 'For Herren og Gideon!'"
2Jefta svarte dem: Jeg og mitt folk var i stor strid med Ammonittene, og da jeg kalte på dere, reddet dere meg ikke ut av deres hender.
3Da jeg så at dere ikke reddet meg, satte jeg mitt liv på spill og dro over mot Ammonittene, og Herren overgav dem i min hånd. Hvorfor har dere da kommet opp mot meg i dag for å kjempe med meg?
18Så sa han til Zebah og Zalmunna: Hva slags menn var det dere drepte på Tabor? De svarte: De var som deg, hver av dem så ut som kongesønner.
33Da samlet alle midjanittene, amalekittene og folkene fra øst seg, og krysset over og slo leir i Jisre'el-dalen.
34Herrens Ånd kom over Gideon, og han blåste i trompeten, og Abiesers folk samlet seg bak ham.
29De sa til hverandre: Hvem har gjort dette? Da de etterforsket og spurte, sa de: Gideon, Joasj' sønn, har gjort dette.
9Gjør med dem som med Midian, som med Sisera, som med Jabin ved bekken Kison,
16Herren sa til ham: Sannelig, jeg vil være med deg, og du skal slå midjanittene som om de var én mann.
11La deres adelsmenn bli som Oreb og Zeeb, ja, alle deres fyrster som Sebah og Salmunna,
15Deretter kom han til mennene i Sukkot og sa: Her er Zebah og Zalmunna, som dere hånte meg og spurte: Er Zebah og Zalmunnas hender nå i dine, siden vi skulle gi brød til dine utmattede menn?
22Da Gideon innså at det var Herrens engel, sa han: Ve meg, Herre Gud, for jeg har sett Herrens engel ansikt til ansikt.
27Da tok Gideon ti av sine tjenere og gjorde som Herren hadde sagt til ham. Men fordi han fryktet sin fars husfolk og mennene i byen, gjorde han det ikke om dagen, men om natten.
4Og Herren sa til Gideon: "Det er fortsatt for mange. Før dem ned til vannet, så skal jeg prøve dem for deg der. Den jeg sier skal gå med deg, skal gå med deg, og den jeg sier ikke skal gå, skal ikke gå.
11Og du skal høre hva de sier. Deretter skal hendene dine styrkes og du kan dra ned til leiren." Så gikk han ned med sin tjener Pura til utkanten av de væpnede folkene som var i leiren.