2 Krønikebok 10:4
Din far gjorde vårt åk tungt. Løsne nå noe av den tunge trelldommen og det tunge åket han la på oss, så skal vi tjene deg.
Din far gjorde vårt åk tungt. Løsne nå noe av den tunge trelldommen og det tunge åket han la på oss, så skal vi tjene deg.
Din far gjorde vårt åk tungt. Nå, lett derfor noe på den tunge tvangstjenesten til din far og på det tunge åket han la på oss, så skal vi tjene deg.
Din far gjorde vårt åk tungt. Men nå: Lette den harde tjenesten hos din far og hans tunge åk som han la på oss, så vil vi tjene deg.
«Din far gjorde vårt åk tungt. Men gjør nå den harde tjenesten fra din far og hans tunge åk, som han la på oss, lettere, så vil vi tjene deg.»
Din far la et tungt åk på oss. Lett opp litt på det harde arbeidet han påla oss, så skal vi tjene deg.
Din far gjorde vårt åk tungt: lett da noe på den grusomme tjenesten din far la på oss, så vil vi tjene deg.
Din far la et tungt åk på oss, men nå, om du bare kunne lette den harde tjenesten og det tunge åket han la på oss, så vil vi tjene deg.
«Din far la en tung byrde på oss, men hvis du nå letter det harde arbeidet og byrden han la på oss, vil vi tjene deg.»
Din far gjorde vårt åk tungt. Nå ber vi deg lette noe av den tunge byrden og det harde åket din far la på oss, så skal vi tjene deg.
«Din far gjorde vårt åk tungt. Nå, lett opp noe av den harde trelldom din far påla oss, så vi kan tjene deg.»
Din far gjorde vårt åk tungt. Nå ber vi deg lette noe av den tunge byrden og det harde åket din far la på oss, så skal vi tjene deg.
«Din far gjorde vårt åk tungt. Lette noe av den harde tjenesten og det tunge åket din far la på oss, så vil vi tjene deg.»
"Your father put a heavy yoke on us. But now lighten the harsh labor and the heavy yoke your father placed on us, and we will serve you."
Din far la et tungt åk på oss. Løsne nå noe av det harde arbeid og det tunge åket som din far la på oss, så vil vi tjene deg.
Din Fader gjorde vort Aag haardt, men let nu (Noget) af din Faders den haarde Tjeneste og af hans det svare Aag, som han lagde os paa, saa ville vi tjene dig.
Thy father made our yoke grievous: now therefore ease thou somewhat the grievous servitude of thy father, and his heavy yoke that he put upon us, and we will serve thee.
Din far gjorde vårt åk tungt. Lette nå det tunge slavearbeidet og det tunge åket som din far la på oss, så vil vi tjene deg.
Your father made our yoke grievous; now therefore, lighten the grievous servitude of your father, and his heavy yoke that he put upon us, and we will serve you.
Din far gjorde vårt åk tungt. Gjør nå den tunge plikten din far la på oss lettere, så vil vi tjene deg.
Din far gjorde vårt åk tungt. Lette nå noe av den harde tjenesten og det tunge åket som din far la på oss, så vil vi tjene deg.
Din far gjorde vårt åk tungt. Nå ber vi deg å gjøre det harde arbeidet som din far la på oss lettere, så skal vi tjene deg.
Din far la et tungt åk på oss: hvis du gjør betingelsene under hvilke din far undertrykte oss lettere, og åket han la på oss mindre hardt, vil vi tjene deg.
Thy father{H1} made our yoke{H5923} grievous:{H7185} now therefore make thou the grievous{H7186} service{H5656} of thy father,{H1} and his heavy{H3515} yoke{H5923} which he put{H5414} upon us, lighter,{H7043} and we will serve{H5647} thee.
Thy father{H1} made our yoke{H5923} grievous{H7185}{(H8689)}: now therefore ease{H7043}{(H8685)} thou somewhat the grievous{H7186} servitude{H5656} of thy father{H1}, and his heavy{H3515} yoke{H5923} that he put{H5414}{(H8804)} upon us, and we will serve{H5647}{(H8799)} thee.
Thy father made or yocke greuous: make thou lighter now ye harde bondage of thy father, and ye heuy yocke that he layed vpon vs, and we wyll submytte oure selues vnto the.
Thy father made our yoke grieuous: nowe therefore make thou the grieuous seruitude of thy father, and his sore yoke, that he put vpon vs, lighter, and we will serue thee.
Thy father layde a greeuous yoke vpon vs: nowe therefore remit thou somewhat of the greeuous seruice of thy fafather, & of his heauy yoke that he put vpon vs, and we wyll serue thee.
Thy father made our yoke grievous: now therefore ease thou somewhat the grievous servitude of thy father, and his heavy yoke that he put upon us, and we will serve thee.
Your father made our yoke grievous: now therefore make you the grievous service of your father, and his heavy yoke which he put on us, lighter, and we will serve you.
`Thy father made our yoke sharp, and now, make light `somewhat' of the sharp service of thy father, and of his heavy yoke that he put upon us, and we serve thee.'
Thy father made our yoke grievous: now therefore make thou the grievous service of thy father, and his heavy yoke which he put upon us, lighter, and we will serve thee.
Thy father made our yoke grievous: now therefore make thou the grievous service of thy father, and his heavy yoke which he put upon us, lighter, and we will serve thee.
Your father put a hard yoke on us: if you will make the conditions under which your father kept us down less cruel, and the weight of the yoke he put on us less hard, then we will be your servants.
"Your father made our yoke grievous: now therefore make you the grievous service of your father, and his heavy yoke which he put on us, lighter, and we will serve you."
“Your father made us work too hard! Now if you lighten the demands he made and don’t make us work as hard, we will serve you.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
3 sendte de bud etter ham, og Jeroboam og hele Israels menighet kom og talte til Rehabeam og sa:
4 Din far la et tungt åk på oss; mildne nå den strenge tjenesten og det tunge åket din far la på oss, så skal vi tjene deg.
5 Han sa til dem: Gå bort i tre dager, og kom så tilbake til meg. Og folket gikk bort.
6 Kong Rehabeam rådførte seg med de gamle mennene som hadde stått for Salomo, hans far, mens han levde, og sa: Hva råder dere meg til å svare dette folket?
7 De svarte ham: Hvis du i dag vil tjene dette folket og tjene dem, og svare dem med vennlige ord, vil de bli dine tjenere for alltid.
1 Rehabeam dro til Sikem, for hele Israel var kommet til Sikem for å gjøre ham til konge.
2 Da Jeroboam, Nebats sønn, som var i Egypt fordi han hadde flyktet fra kong Salomo, hørte dette, vendte han tilbake fra Egypt.
3 De sendte bud og kalte ham, og Jeroboam og hele Israel kom og talte til Rehabeam og sa:
9 Han sa til dem: Hva råd gir dere, så vi kan svare dette folket som har talt til meg: Løsne noe av åket som din far la på oss?
10 De unge mennene som hadde vokst opp med ham, svarte: Så skal du si til folket som sa til deg, 'Din far gjorde vårt åk tungt, men lette det noe for oss';: Min lillefinger er tykkere enn min fars lender.
11 Nå vel, min far la et tungt åk på dere, men jeg vil gjøre åket ennå tyngre. Min far tuktet dere med pisker, men jeg vil tukte dere med skorpioner.
12 Så kom Jeroboam og hele folket til Rehabeam på den tredje dag, slik kongen hadde sagt: Kom tilbake til meg den tredje dag.
13 Kongen svarte dem hardt, og kong Rehabeam forlot de eldste mennenes råd.
14 Han svarte dem som de unge menn hadde rådet ham, og sa: Min far gjorde deres åk tungt, og jeg vil legge til på åket; min far tuktet dere med pisker, men jeg vil tukte dere med skorpioner.
15 Kongen lyttet ikke til folket, for det var fra Gud, for at Herren skulle oppfylle sitt ord, som han hadde talt ved Ahia fra Sjilo til Jeroboam, Nebats sønn.
9 Han spurte dem: Hva råder dere meg til å svare dette folket som har talt til meg og bedt meg lette det åket som min far la på dem?
10 De unge mennene som hadde vokst opp med ham, svarte og sa: Slik skal du svare dette folket som sa til deg: 'Din far gjorde vårt åk tungt, men du gjør det lettere for oss' – slik skal du si til dem: 'Mitt lille finger er tykkere enn min fars midje.'
11 Og nå, siden min far la et tungt åk på dere, vil jeg legge enda mer til deres åk; min far tukter dere med pisker, men jeg vil tukte dere med skorpioner.
12 På den tredje dagen kom Jeroboam og hele folket til Rehabeam, som kongen hadde befalt, og sa: Kom tilbake til meg på den tredje dagen.
13 Kongen svarte folket hardt, og forkastet rådet som de gamle hadde gitt ham.
14 Han talte til dem etter de unges råd: 'Min far gjorde deres åk tungt, men jeg vil legge til deres åk; min far tukter dere med pisker, men jeg vil tukte dere med skorpioner.'
5 Han sa til dem: Kom tilbake til meg om tre dager. Så folket gikk sin vei.
6 Kong Rehabeam rådførte seg med de eldste mennene som hadde tjent hans far Salomo mens han levde, og sa: Hva råd vil dere gi meg for å svare dette folket?
7 De svarte: Hvis du er god mot dette folket og gjør dem til lags og taler vennlige ord til dem, vil de være dine tjenere for alltid.
3 «Si til Rehabeam, Salomos sønn, kongen av Juda, og til hele Israel i Juda og Benjamin:
4 Så sier Herren: Dere skal ikke dra opp og ikke kjempe mot deres brødre. Vend tilbake hver mann til sitt hus, for dette kommer fra meg.» Og de adlød Herrens ord og vendte tilbake fra å gå mot Jeroboam.
36 Se, vi er slaver i dag, og landet som du ga våre fedre til å spise frukten av og dets gode, se, vi er slaver i det.
37 Det produserer rikelig avkastning til kongene som du har satt over oss på grunn av våre synder. De styrer våre kropper og vårt husdyr som de vil, og vi er i stor nød.
16 Han vil ta deres tjenere og tjenestepiker, de beste av deres unge menn og deres esler og sette dem til sitt arbeid.
17 Han vil ta en tiende av deres saueflokker, og dere skal være hans tjenere.
13 Egypterne tvang Israels barn til å bli slaver og arbeide hardt.
27 Hvis dette folket går opp for å ofre i Herrens hus i Jerusalem, vil deres hjerte vende tilbake til deres herre Rehabeam, Juda konge, og de vil drepe meg og gå tilbake til Rehabeam, Juda konge.
28 Kongen rådførte seg og laget to gullkalver og sa til dem: Det er for mye for dere å dra opp til Jerusalem. Se, dine guder, Israel, som førte deg opp fra landet Egypt.
8 Tjenere hersker over oss, og ingen frelser oss fra deres hånd.
8 Og nå tenker dere å stå imot Herrens kongedømme i Davids sønner, og dere er en stor mengde; og med dere er de gullkalfene Jeroboam laget for dere som guder.
13 For nå skal jeg bryte hans åk fra deg og rive i stykker dine bånd.
10 Og nå tenker dere å holde Judas og Jerusalems barn som slaver og slavinner for dere. Er det ikke også med dere, selv med dere, synder mot Herren deres Gud?
12 Hvordan kan jeg bære tyngden, byrden og striden mellom dere alene?
8 For på den dagen, sier Herren, Allhærs Gud, vil jeg bryte hans åk av din nakke, og sprenge dine bånd, og fremmede skal ikke lenger gjøre tjeneste av ham.
17 Men over de israelittene som bodde i Judas byer, hersket Rehabeam.
3 På den dagen Herren gir deg hvile fra din sorg, frykt, og det harde slaveriet som du ble tvunget til å gjøre,
5 Og nå er vårt kjød som våre brødres kjød, våre barn som deres barn. Men se, vi må gjøre våre sønner og våre døtre til slaver, og noen av våre døtre har allerede blitt gjort til slaver. Vi har ikke makt til å kjøpe dem fri, for våre jorder og vingårder tilhører andre."
12 Og til Sidkia, kongen av Juda, talte jeg etter alle disse ordene og sa: Legg deres nakker under kongen av Babylons åk og tjen ham og hans folk, så skal dere leve.
16 Men de og våre fedre handlet egenrådig, gjorde nakkene stive og lyttet ikke til dine bud.
8 Vær nå ikke stivnakket som deres fedre, men gi dere til Herren og kom inn i hans helligdom som han har helliget til evig tid, og tjen Herren, deres Gud, så hans vrede kan vende seg bort fra dere.
5 Han som var over huset, og han som var over byen, de eldste og de som oppdro barna, sendte til Jehu og sa: «Vi er dine tjenere og vil gjøre alt du befaler oss; vi vil ikke gjøre noen til konge, gjør det som er godt i dine øyne.»
4 Men kongen av Egypt sa til dem: «Hvorfor forstyrrer dere, Moses og Aron, folkets arbeid? Gå tilbake til deres plikt.»
23 Si til Rehabeam, Salomos sønn, Judas konge, og til hele Judas og Benjamins hus og resten av folket:
6 Men Jeroboam, sønn av Nebat, tjeneren til Salomo, Davids sønn, reiste seg og gjorde opprør mot sin herre.