2 Krønikebok 10:9
Han sa til dem: Hva råd gir dere, så vi kan svare dette folket som har talt til meg: Løsne noe av åket som din far la på oss?
Han sa til dem: Hva råd gir dere, så vi kan svare dette folket som har talt til meg: Løsne noe av åket som din far la på oss?
Han sa til dem: Hvilket råd gir dere, så vi kan svare dette folket som har sagt til meg: Lett noe på åket som din far la på oss?
Han sa til dem: Hva råder dere at vi skal svare dette folket, som har sagt til meg: Lette åket som din far la på oss?
Han sa til dem: «Hva råder dere at vi skal svare dette folket, som har sagt til meg: ‘Gjør åket som din far la på oss, lettere’?»
Han spurte dem: 'Hva råder dere oss til å svare dette folket som har sagt til meg: 'Lett litt på det åket din far la på oss'?'
Og han sa til dem: Hvilket råd gir dere for at vi skal svare dette folket som har talt til meg, og sagt: Lett noe på åket som din far la på oss?
Han spurte dem: Hva råder dere meg til å svare dette folket som har sagt til meg: Gjør åket lettere for oss, det åket din far la på oss?
Han spurte dem: «Hva råder dere at vi skal svare dette folket som har sagt til meg: ‘Let din fars byrde som han la på oss?’»
Han spurte dem: Hva råd gir dere for å svare dette folket, som har sagt til meg: Lette litt på det åket din far la på oss?
Og han spurte dem: «Hvilket råd gir dere meg, for at jeg skal svare dette folket som sier: ‘Let opp noe av det åk din far påla oss?’»
Han spurte dem: Hva råd gir dere for å svare dette folket, som har sagt til meg: Lette litt på det åket din far la på oss?
Han sa til dem: «Hva råder dere meg til å svare dette folket som har bedt meg lette åket min far la på dem?»
He asked them, "What is your advice? How should we answer these people who say to me, 'Lighten the yoke your father put on us'?"
Han sa til dem: Hva råder dere meg til å svare dette folket, som har talt til meg og sagt: Løsne noget av det åket som din far la på oss?
Og han sagde til dem: Hvad raade I, at vi skulle give dette Folk for Svar tilbage, som talede til mig, sigende: Gjør du os det Aag lettere, som din Fader lagde paa os.
And he said unto them, What advice give ye that we may return answer to this people, which have spoken to me, saying, Ease somewhat the yoke that thy father did put upon us?
Han sa til dem: Hva råd gir dere meg for å gi svar til dette folket som har sagt til meg: Lette det åket din far la på oss?
And he said to them, What advice do you give that we may return an answer to this people who have spoken to me, saying, Ease somewhat the yoke that your father did put upon us?
Han spurte dem: Hva råd gir dere, så vi kan svare dette folket som har sagt til meg: Gjør det åket din far la på oss lettere?
Han spurte dem: «Hva råder dere meg til å svare dette folket som sier: Lette noe av åket som din far la på oss?»
Han sa til dem: Hvilket råd gir dere, slik at vi kan svare dette folket som har sagt til meg: Gjør det åket som din far la på oss lettere?
Han sa til dem: Hva er deres råd? Hva skal vi svare dette folket som har sagt til meg: Gjør tyngden av åket som din far la på oss lettere?
And he said{H559} unto them, What counsel{H3289} give ye, that we may return{H7725} answer{H1697} to this people,{H5971} who have spoken{H1696} to me, saying,{H559} Make the yoke{H5923} that thy father{H1} did put{H5414} upon us lighter?{H7043}
And he said{H559}{(H8799)} unto them, What advice{H3289}{(H8737)} give ye that we may return{H7725}{(H8686)} answer{H1697} to this people{H5971}, which have spoken{H1696}{(H8765)} to me, saying{H559}{(H8800)}, Ease{H7043}{(H8685)} somewhat the yoke{H5923} that thy father{H1} did put{H5414}{(H8804)} upon us?
And he sayde vnto the: What is youre councell, that we maye answere this people, which haue spoken vnto me, and saide: Make oure yock lighter, yt thy father layed vpon vs?
And he sayd vnto them, What counsel giue ye, that we may answere this people, which haue spoken to mee, saying, Make the yoke which thy father did put vpon vs, lighter?
And he saide vnto them: What aduise geue ye, that we may aunswere this people, which haue communed with me, saying, Abate somewhat of the yoke which thy father did put vpon vs?
And he said unto them, What advice give ye that we may return answer to this people, which have spoken to me, saying, Ease somewhat the yoke that thy father did put upon us?
He said to them, What counsel give you, that we may return answer to this people, who have spoken to me, saying, Make the yoke that your father did put on us lighter?
and he saith unto them, `What are ye counselling, and we answer this people that have spoken unto me, saying, Make light `somewhat' of the yoke that thy father put upon us?'
And he said unto them, What counsel give ye, that we may return answer to this people, who have spoken to me, saying, Make the yoke that thy father did put upon us lighter?
And he said unto them, What counsel give ye, that we may return answer to this people, who have spoken to me, saying, Make the yoke that thy father did put upon us lighter?
And he said to them, What is your opinion? What answer are we to give to this people who have said to me, Make less the weight of the yoke which your father put on us?
He said to them, "What counsel do you give, that we may return answer to this people, who have spoken to me, saying, 'Make the yoke that your father did put on us lighter?'"
He asked them,“How do you advise me to respond to these people who said to me,‘Lessen the demands your father placed on us’?”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
3 sendte de bud etter ham, og Jeroboam og hele Israels menighet kom og talte til Rehabeam og sa:
4 Din far la et tungt åk på oss; mildne nå den strenge tjenesten og det tunge åket din far la på oss, så skal vi tjene deg.
5 Han sa til dem: Gå bort i tre dager, og kom så tilbake til meg. Og folket gikk bort.
6 Kong Rehabeam rådførte seg med de gamle mennene som hadde stått for Salomo, hans far, mens han levde, og sa: Hva råder dere meg til å svare dette folket?
7 De svarte ham: Hvis du i dag vil tjene dette folket og tjene dem, og svare dem med vennlige ord, vil de bli dine tjenere for alltid.
8 Men han forkastet de gamles råd som de hadde gitt ham, og rådførte seg med de unge mennene som hadde vokst opp med ham, og som sto foran ham.
9 Han spurte dem: Hva råder dere meg til å svare dette folket som har talt til meg og bedt meg lette det åket som min far la på dem?
10 De unge mennene som hadde vokst opp med ham, svarte og sa: Slik skal du svare dette folket som sa til deg: 'Din far gjorde vårt åk tungt, men du gjør det lettere for oss' – slik skal du si til dem: 'Mitt lille finger er tykkere enn min fars midje.'
11 Og nå, siden min far la et tungt åk på dere, vil jeg legge enda mer til deres åk; min far tukter dere med pisker, men jeg vil tukte dere med skorpioner.
10 De unge mennene som hadde vokst opp med ham, svarte: Så skal du si til folket som sa til deg, 'Din far gjorde vårt åk tungt, men lette det noe for oss';: Min lillefinger er tykkere enn min fars lender.
11 Nå vel, min far la et tungt åk på dere, men jeg vil gjøre åket ennå tyngre. Min far tuktet dere med pisker, men jeg vil tukte dere med skorpioner.
3 De sendte bud og kalte ham, og Jeroboam og hele Israel kom og talte til Rehabeam og sa:
4 Din far gjorde vårt åk tungt. Løsne nå noe av den tunge trelldommen og det tunge åket han la på oss, så skal vi tjene deg.
5 Han sa til dem: Kom tilbake til meg om tre dager. Så folket gikk sin vei.
6 Kong Rehabeam rådførte seg med de eldste mennene som hadde tjent hans far Salomo mens han levde, og sa: Hva råd vil dere gi meg for å svare dette folket?
7 De svarte: Hvis du er god mot dette folket og gjør dem til lags og taler vennlige ord til dem, vil de være dine tjenere for alltid.
8 Men han forlot det rådet de eldste hadde gitt ham, og rådførte seg med de unge mennene som hadde vokst opp med ham og sto foran ham.
13 Kongen svarte folket hardt, og forkastet rådet som de gamle hadde gitt ham.
14 Han talte til dem etter de unges råd: 'Min far gjorde deres åk tungt, men jeg vil legge til deres åk; min far tukter dere med pisker, men jeg vil tukte dere med skorpioner.'
13 Kongen svarte dem hardt, og kong Rehabeam forlot de eldste mennenes råd.
14 Han svarte dem som de unge menn hadde rådet ham, og sa: Min far gjorde deres åk tungt, og jeg vil legge til på åket; min far tuktet dere med pisker, men jeg vil tukte dere med skorpioner.
12 Hvordan kan jeg bære tyngden, byrden og striden mellom dere alene?
13 Velg kloke, forstandige og erfarne menn fra deres stammer, så vil jeg sette dem til ledere over dere.
14 Og dere svarte meg og sa: Det er godt det du har sagt at vi skal gjøre.
19 Hør nå på min røst; jeg vil gi deg et råd, og Gud skal være med deg: Vær du for folket som en representant for Gud, og legg sakene frem for Gud.
22 La dem dømme folket til enhver tid, og enhver stor sak skal de bringe til deg, men i hver liten sak kan de dømme selv. På den måten vil det være lettere for deg, og de vil bære byrden sammen med deg.
20 Da sa Absalom til Akitofel: Gi råd blant dere om hva vi skal gjøre.
37 Det produserer rikelig avkastning til kongene som du har satt over oss på grunn av våre synder. De styrer våre kropper og vårt husdyr som de vil, og vi er i stor nød.
9 Hør derfor på deres stemme, men advar dem kraftig og fortell dem om kongens rettigheter som vil herske over dem.»
43 Israels menn svarte Judas menn og sa: Vi har ti deler i kongen, og vi har også mer rett i David enn dere. Hvorfor har dere foraktet oss, at vårt råd ikke ble hørt først når vi førte vår konge tilbake? Men Judas menns ord var hardere enn Israels menns.
10 Og det skal skje, når du forteller dette folket alle disse ordene, og de sier til deg: Hvorfor har Herren uttalt alt dette store onde mot oss? Eller hva er vår misgjerning? Eller hva er vår synd vi har gjort mot Herren vår Gud?
11 Derfor sa våre eldste og alle innbyggerne i vårt land til oss: 'Ta med dere proviant til reisen, gå og møt dem, og si: Vi er deres tjenere, slutt en pakt med oss.'
5 og de sa til ham: «Se, du er blitt gammel, og dine sønner følger ikke dine veier. Sett nå en konge over oss, så han kan dømme oss, likesom alle de andre folkene har.»
8 Spør dine unge menn, og de vil fortelle deg. Derfor, la de unge mennene finne velvilje i dine øyne, for vi har kommet på en festdag. Gi, jeg ber deg, hva du har for hånden til dine tjenere og til din sønn David.
12 Og til Sidkia, kongen av Juda, talte jeg etter alle disse ordene og sa: Legg deres nakker under kongen av Babylons åk og tjen ham og hans folk, så skal dere leve.
16 Men de og våre fedre handlet egenrådig, gjorde nakkene stive og lyttet ikke til dine bud.
11 Og han sa: «Dette skal være kongens rettigheter som vil herske over dere: Han vil ta deres sønner og gjøre dem til sine vogndragere og ryttere, og de skal løpe foran vognene hans.
17 Han vil ta en tiende av deres saueflokker, og dere skal være hans tjenere.
7 Og de sa til ham: Hvorfor sier min herre slike ord? Gud forby at dine tjenere skulle gjøre noe slikt.
18 Og når ditt folks barn sier til deg: Vil du ikke fortelle oss hva du mener med dette?
11 For Herren talte til meg med sterk hånd og advarte meg mot å følge dette folkets vei, og sa: