2 Mosebok 8:26
Men Moses sa: Det er ikke passende å gjøre slik, for vi vil ofre egyptenes vederstyggelighet til Herren vår Gud. Se, vil vi ofre det de avskyr for deres øyne, og vil de ikke steine oss?
Men Moses sa: Det er ikke passende å gjøre slik, for vi vil ofre egyptenes vederstyggelighet til Herren vår Gud. Se, vil vi ofre det de avskyr for deres øyne, og vil de ikke steine oss?
Moses sa: Det er ikke rett å gjøre det; for vi ofrer for Herren vår Gud det som er en styggedom for egypterne. Se, skulle vi ofre det som er en styggedom for egypterne for øynene deres? Vil de ikke da steine oss?
Så gikk Moses ut fra Farao og ba til Herren.
Så gikk Moses ut fra Farao og ba til Herren.
Moses gikk ut fra Farao og ba til Herren.
Moses sa: Det passer ikke; for vi ofrer det som egypterne anser som en avsky for Herren vår Gud; hvis vi ofrer dette foran deres øyne, vil de steine oss.
Moses svarte: Det er ikke passende å gjøre så, for vi vil ofre til Herren vår Gud det som egypterne anser som avskyelig. Hvis vi ofrer det som er avskyelig for egypterne foran deres øyne, vil de ikke da steine oss?
Så gikk Moses ut fra farao og ba til Herren.
Men Moses sa: Det er ikke riktig å gjøre det slik; for vi vil ofre det som er en styggedom for egypterne til Herren vår Gud. Skal vi ofre det som er en styggedom for egypterne foran deres øyne, vil de da ikke steine oss?
Moses svarte: «Det er ikke rett å gjøre slik, for vi skal ofre Egyptens urene ting til Herren vår Gud. Skal vi ofre Egyptens styggedommer rett foran deres øyne, og vil de da ikke steine oss?»
Men Moses sa: Det er ikke riktig å gjøre det slik; for vi vil ofre det som er en styggedom for egypterne til Herren vår Gud. Skal vi ofre det som er en styggedom for egypterne foran deres øyne, vil de da ikke steine oss?
Så gikk Moses ut fra farao og ba til Herren.
Then Moses left Pharaoh and prayed to the LORD.
Moses gikk bort fra Farao og ba til Herren.
Og Mose sagde: Det maa ikke skee, at vi saa gjøre; thi vi skulde (da) offre Ægypternes Vederstyggelighed til Herren vor Gud; see, skulde vi offre Ægypternes Vederstyggelighed for deres Øine, og de skulde ikke stene os?
And Moses said, It is not meet so to do; for we shall sacrifice the abomination of the Egyptians to the LORD our God: lo, shall we sacrifice the abomination of the Egyptians before their eyes, and will they not stone us?
Men Moses sa: Det er ikke rett å gjøre slik, for vi skal ofre et slikt offer til Herren vår Gud som ville være en styggedom for egypterne; hvis vi ofrer en styggedom for egypterne foran øynene deres, vil de ikke steine oss?
And Moses said, It is not appropriate to do so; for we shall sacrifice the abomination of the Egyptians to the LORD our God: lo, shall we sacrifice the abomination of the Egyptians before their eyes, and will they not stone us?
Moses svarte: «Det passer ikke å gjøre det, for vi ville ofre det som er en styggedom for egypterne til Herren vår Gud. Se, ofrer vi det som er en styggedom for egypterne for øynene deres, vil de ikke steine oss?
Moses sa: «Det er ikke riktig å gjøre slik, for det vi ofrer til Herren vår Gud, er en styggedom for egypterne. Hvis vi ofrer det egypterne avskyr for øynene på dem, vil de ikke da steine oss?
Moses svarte: Det er ikke riktig å gjøre slik, for vi ville ofre det som er en styggedom for egypterne til Herren vår Gud. Vil ikke egypterne steine oss dersom vi ofrer det som er en styggedom for dem?
Og Moses sa: Det er ikke rett å gjøre det; for vi bringer offer som egypterne tilber; og hvis vi gjør det foran deres øyne, vil de sikkert steine oss.
And Moses answered: it is not mete so to do, for we must offer vnto the Lorde oure God, that whiche is an abhominatyon vnto the Egiptians: beholde, shall we sacrifice that which is an abhominacion vnto the Egiptians before their eyes, and shall they not stone vs?
Moses sayde: It is not mete, yt we shulde so do, so shulde we offer ye abhominacion of ye Egipcians vnto the LORDE or God. Beholde, yf we shulde offer the abhominacion of ye Egipcians before their eyes, shulde they not stone vs?
But Moses answered, It is not meete to do so: for then we shoulde offer vnto the Lorde our God that, which is an abomination vnto the Egyptians. Loe, can we sacrifice the abomination of the Egyptians before their eyes, and they not stone vs?
And Moyses aunswered, It is not meete that we so do: for we must offer vnto the Lorde our God, that which is an abhomination vnto the Egyptians. Lo, if we sacrifice that which is an abhomination vnto the Egyptians before theyr eyes, wyl they not stone vs?
And Moses said, It is not meet so to do; for we shall sacrifice the abomination of the Egyptians to the LORD our God: lo, shall we sacrifice the abomination of the Egyptians before their eyes, and will they not stone us?
Moses said, "It isn't appropriate to do so; for we shall sacrifice the abomination of the Egyptians to Yahweh our God. Behold, shall we sacrifice the abomination of the Egyptians before their eyes, and won't they stone us?
and Moses saith, `Not right to do so, for the abomination of the Egyptians we do sacrifice to Jehovah our God; lo, we sacrifice the abomination of the Egyptians before their eyes -- and they do not stone us!
And Moses said, It is not meet so to do; for we shall sacrifice the abomination of the Egyptians to Jehovah our God: lo, shall we sacrifice the abomination of the Egyptians before their eyes, and will they not stone us?
And Moses said, It is not meet so to do; for we shall sacrifice the abomination of the Egyptians to Jehovah our God: lo, shall we sacrifice the abomination of the Egyptians before their eyes, and will they not stone us?
And Moses said, It is not right to do so; for we make our offerings of that to which the Egyptians give worship; and if we do so before their eyes, certainly we will be stoned.
Moses said, "It isn't appropriate to do so; for we shall sacrifice the abomination of the Egyptians to Yahweh our God. Behold, shall we sacrifice the abomination of the Egyptians before their eyes, and won't they stone us?
But Moses said,“That would not be the right thing to do, for the sacrifices we make to the LORD our God would be an abomination to the Egyptians. If we make sacrifices that are an abomination to the Egyptians right before their eyes, will they not stone us?
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
27Vi vil gå tre dagsreiser ut i ørkenen og ofre til Herren vår Gud, slik han befaler oss.
28Da sa farao: Jeg vil la dere dra for å ofre til Herren deres Gud i ørkenen, men ikke dra for langt bort: Be for meg.
25Da kalte farao på Moses og Aron og sa: Gå, ofre til deres Gud i landet.
25Moses sa: Du må også gi oss slaktoffer og brennoffer, så vi kan ofre til Herren vår Gud.
26Våre flokker må også gå med oss, ikke ett klauv skal bli igjen, for vi skal ta av dem for å tjene Herren vår Gud, og vi vet ikke hva vi skal ofre til Herren før vi kommer dit.
20Og de møtte Moses og Aron som sto i veien når de kom ut fra Farao.
21Og de sa til dem: «Må Herren se på dere og dømme det, for dere har gjort oss avskyelige i Faraos og hans tjeneres øyne, slik at de har fått et sverd i hånden til å drepe oss.»
11Og de sa til Moses: 'Var det ingen graver i Egypt, siden du har tatt oss med hit for å dø i ørkenen? Hvorfor har du gjort dette mot oss og tatt oss ut av Egypt?'
12Sa vi ikke til deg i Egypt: 'La oss være, så vi kan tjene egypterne'? For det hadde vært bedre for oss å tjene egypterne enn å dø i ørkenen.
13Moses sa til folket: 'Frykt ikke! Stå stille og se Herrens frelse, som Han vil vise dere i dag. For egypterne dere ser i dag, skal dere aldri mer se igjen.
3De sa: «Hebreernes Gud har møtt oss; la oss derfor gå en tre dagers reise inn i ørkenen og ofre til Herren vår Gud, så han ikke kommer over oss med pest eller sverd.»
4Men kongen av Egypt sa til dem: «Hvorfor forstyrrer dere, Moses og Aron, folkets arbeid? Gå tilbake til deres plikt.»
7da sa jeg til dem: Kast bort, hver mann, de avskyeligheter som deres øyne er festet på, og gjør dere ikke urene med Egyptens avguder; jeg er Herren deres Gud.
8Men de gjorde opprør mot meg og ville ikke høre på meg. Ingen av dem kastet bort de avskyeligheter som deres øyne var festet på, heller ikke forlot de Egyptens avguder. Da sa jeg at jeg ville utøse min vrede over dem for å fullbyrde min harme mot dem midt i Egyptens land.
7Og faraos tjenere sa til ham: Hvor lenge skal denne mannen være en felle for oss? La mennene gå, så de kan tjene Herren sin Gud. Forstår du ikke ennå at Egypt er ødelagt?
8Moses og Aron ble kalt tilbake til farao, og han sa til dem: Gå, tjen Herren deres Gud; men hvem er det som skal gå?
9Moses sa: Vi vil gå med våre unge og med våre gamle, med våre sønner og med våre døtre, med våre flokker og med vårt fe vil vi gå, for vi skal holde en fest for Herren.
26Og HERREN talte til Moses og sa,
18Og de skal lytte til din røst. Du skal gå, du og Israels eldste, til Egyptens konge og si til ham: 'HERREN, hebreernes Gud, har møtt oss, og nå la oss gå en tre dagers reise ut i ørkenen så vi kan ofre til HERREN vår Gud.'
11Men Moses bønnfalt Herren sin Gud og sa: Herre, hvorfor skal din vrede brenne mot ditt folk, som du har ført ut av landet Egypt med stor kraft og med sterk hånd?
12Hvorfor skal egypterne si: Han førte dem ut med onde hensikter, for å drepe dem i fjellene og utslette dem fra jordens overflate? Vend om fra din brennende vrede og angre det onde mot ditt folk.
4Da ropte Moses til Herren og sa: Hva skal jeg gjøre med dette folket? De er nesten klare til å steine meg.
20Og Herren sa til Moses: Stå opp tidlig om morgenen og still deg for farao; se, han kommer ut til vannet, og si til ham: Så sier Herren: La mitt folk dra, så de kan tjene meg.
8De har raskt veket av fra veien som jeg befalte dem. De har laget seg en støpt kalv, har tilbedt den og ofret til den og sagt: Dette er din gud, Israel, som førte deg opp fra landet Egypt.
23Og Moses sa til Herren: Folket kan ikke komme opp til Sinai-fjellet, for du har advart oss og sagt: Sett grenser omkring fjellet og hellig det.
10Og Herren talte til Moses og sa:
15Moses ble svært sint og sa til Herren: "Legg ikke merke til deres offergave. Jeg har ikke tatt en eneste esel fra dem, heller ikke har jeg gjort skade på noen av dem."
13Men Moses sa til Herren: «Da vil egypterne høre om det, for du har ført dette folket opp fra blant dem med din kraft.
29Gud forby at vi skal gjøre opprør mot Herren, og vende oss i dag fra å følge Herren, for å bygge et alter for brennoffer, for matoffer, eller for offer, utenfor Herrens, vår Guds, alter som er foran hans tabernakel."
41Og Moses sa: «Hvorfor bryter dere nå Herrens befaling? Det vil ikke lykkes.
8Og Moses sa: 'Og det skal skje når Herren gir dere kjøtt å spise om kvelden, og brød til å bli mette om morgenen, fordi Herren har hørt deres knurringer som dere knurrer mot ham. Hva er vi? Deres knurringer er ikke mot oss, men mot Herren.'
23For de sa til meg: Lag oss guder som kan gå foran oss, for denne Moses, mannen som førte oss opp fra landet Egypt, vet vi ikke hva som har hendt med ham.
17Og HERREN talte til Moses og sa,
6Så sa Moses: Dette er det som Herren befaler at dere skal gjøre, og Herrens herlighet skal åpenbares for dere.
1Og Herren talte til Moses og Aron i landet Egypt, og sa:
14Han svarte: Hvem har satt deg til hersker og dommer over oss? Tenker du å drepe meg som du drepte egypteren i går? Da ble Moses redd og sa: Sannelig, saken er kjent.
27Da skal dere si: Det er Herrens påskeslagtoffer, for han gikk forbi Israels barn sine hus i Egypt når han slo egypterne og bevarte våre hus. Da bøyde folket seg og tilba.
8Da kalte farao på Moses og Aron og sa: Be til Herren om å ta bort froskene fra meg og mitt folk, så vil jeg la folket dra for å ofre til Herren.
13Og Herren talte til Moses og Aaron og gav dem befalingen om Israels barn og om farao, kongen av Egypt, så de skulle føre Israels barn ut av Egypt.
3Og Moses og Aron kom inn til farao og sa til ham: Så sier Herren, hebreernes Gud, hvor lenge vil du nekte å ydmyke deg for meg? La mitt folk gå, så de kan tjene meg.
34Da skal dere svare: «Dine tjenere har hatt husdyr siden ungdommen, både vi og våre fedre,» slik at dere kan bosette dere i landet Gosen. For gjetere er en avsky for egypterne.
1Og Herren talte til Moses: Gå til farao og si til ham: Så sier Herren: La mitt folk dra, så de kan tjene meg.
3Hvorfor har Herren ført oss til dette landet, for å falle for sverd, mens våre koner og barn blir bytte? Er det ikke bedre for oss å vende tilbake til Egypt?»