Herren sa til Moses: Gå til Farao og si til ham: Så sier Herren: La mitt folk dra, så de kan tjene meg.

Men hvis du nekter å la dem dra, se, da vil jeg slå hele ditt land med frosker.

Elven skal vrimle av frosker; de skal komme opp og gå inn i huset ditt, i soverommet ditt og opp i sengen din, inn i dine tjeneres hus, over ditt folk, og inn i ovnene dine og i deigtrauene dine.

Froskene skal komme over deg, over ditt folk og over alle dine tjenere.

Herren sa til Moses: Si til Aron: Rekk ut hånden din med staven over bekkene, over elvene og over dammene, og la froskene komme opp over landet Egypt.

Aron rakte ut hånden over vannene i Egypt, og froskene kom opp og dekket landet Egypt.

Men trollmennene gjorde det samme med sine trolldomskunster og lot frosker komme opp over landet Egypt.

Da kalte Farao på Moses og Aron og sa: Be Herren om å ta bort froskene fra meg og mitt folk, så skal jeg la folket dra for å ofre til Herren.

Moses sa til Farao: Du skal ha æren av å bestemme tiden: Når skal jeg gå i forbønn for deg, dine tjenere og ditt folk, så froskene blir utryddet fra deg og dine hus og bare blir igjen i elven?

Han sa: I morgen. Da sa Moses: Det skal skje etter ditt ord, for at du skal vite at ingen er som Herren vår Gud.

Froskene skal vike fra deg, fra dine hus, fra dine tjenere og fra ditt folk; de skal bli igjen i elven bare.

Moses og Aron gikk ut fra Farao, og Moses ropte til Herren på grunn av froskene han hadde sendt mot Farao.

Herren gjorde etter Moses’ ord, og froskene døde i husene, i landsbyene og på markene.

De samlet dem i hauger, og landet stinket.

Men da Farao så at det ble lettelse, forherdet han sitt hjerte og lyttet ikke til dem, slik Herren hadde sagt.

Herren sa til Moses: Si til Aron: Rekk ut staven din og slå støvet på jorden, så det blir til lus i hele landet Egypt.

De gjorde så. Aron rakte ut hånden med staven og slo støvet på jorden, og det ble til lus på mennesker og dyr. Alt støvet i landet ble til lus i hele Egypt.

Trollmennene prøvde med sine trolldomskunster å frambringe lus, men de kunne ikke. Det var lus på mennesker og på dyr.

Da sa trollmennene til Farao: Dette er Guds finger. Men Faraos hjerte var forherdet, og han lyttet ikke til dem, slik Herren hadde sagt.

Herren sa til Moses: Stå tidlig opp om morgenen og still deg foran Farao når han kommer ned til vannet, og si til ham: Så sier Herren: La mitt folk dra, så de kan tjene meg.

Hvis du ikke vil la mitt folk dra, se, da sender jeg svermer av fluer over deg, over dine tjenere, over ditt folk og inn i husene deres. Egypternes hus skal bli fulle av fluesvermer, og også landet de er på.

Den dagen vil jeg skille ut landet Gosen, der mitt folk bor, så det ikke er svermer av fluer der, for at du skal vite at jeg er Herren midt i landet.

Jeg vil sette et skille mellom mitt folk og ditt folk. I morgen skal dette tegnet skje.

Herren gjorde slik, og det kom voldsomme svermer av fluer inn i Faraos hus, i hans tjeneres hus og i hele landet Egypt. Landet ble fordervet av fluesvermene.

Da kalte Farao på Moses og Aron og sa: Gå og ofre til deres Gud her i landet.

Moses sa: Det er ikke rett å gjøre det; for vi ofrer for Herren vår Gud det som er en styggedom for egypterne. Se, skulle vi ofre det som er en styggedom for egypterne for øynene deres? Vil de ikke da steine oss?

Vi vil gå tre dagsreiser ut i ørkenen og ofre til Herren vår Gud, slik han befaler oss.

Farao sa: Jeg skal la dere gå, så dere kan ofre til Herren deres Gud i ørkenen; bare gå ikke særlig langt bort. Gå i forbønn for meg.

Moses sa: Se, jeg går ut fra deg og vil be Herren at fluesvermene må vike fra Farao, fra hans tjenere og fra hans folk i morgen. Men la ikke Farao være svikefull igjen ved å nekte å la folket dra for å ofre til Herren.

Så gikk Moses ut fra Farao og ba til Herren.

Herren gjorde etter Moses’ ord; han fjernet fluesvermene fra Farao, fra hans tjenere og fra hans folk; det ble ikke én igjen.

Men Farao forherdet også denne gangen sitt hjerte, og han ville ikke la folket dra.