Da sa Herren til Moses: Gå inn til Farao og si til ham: Så sier Herren, hebreernes Gud: La mitt folk gå, så de kan tjene meg.

For dersom du nekter å la dem gå og fortsatt vil holde dem tilbake,

se, Herrens hånd skal ramme buskapen din som er på marken: hestene, eslene, kamelene, oksene og sauene. Det skal bli en svært alvorlig pest blant buskapen.

Men Herren vil skille mellom israelittenes buskap og egypternes; ikke noe av det som tilhører israelittene skal dø.

Og Herren fastsatte en tid og sa: I morgen skal Herren gjøre dette i landet.

Og Herren gjorde dette neste dag, og all buskapen i Egypt døde; men av israelittenes buskap døde ikke én.

Farao sendte ut folk, og se, ikke ett av israelittenes dyr var dødt. Men Faraos hjerte ble forherdet, og han lot ikke folket gå.

Da sa Herren til Moses og Aron: Ta håndfuller med ovnsaske, og la Moses kaste den mot himmelen for Faraos øyne.

Da skal det bli til fint støv over hele landet Egypt, og det skal føre til byller som bryter ut med blemmer på både mennesker og dyr i hele landet Egypt.

De tok ovnsaske og stilte seg fram for Farao. Moses kastet den mot himmelen, og det ble til byller som brøt ut med blemmer på både mennesker og dyr.

Og trollmennene kunne ikke stå fram for Moses på grunn av byllene; for byllene var på trollmennene og på alle egypterne.

Men Herren forherdet Faraos hjerte, og han hørte ikke på dem, slik Herren hadde sagt til Moses.

Da sa Herren til Moses: Stå tidlig opp om morgenen, still deg foran Farao og si til ham: Så sier Herren, hebreernes Gud: La mitt folk gå, så de kan tjene meg.

For denne gangen vil jeg sende alle mine plager mot ditt hjerte, over dine tjenere og over ditt folk, for at du skal vite at det ikke finnes noen som meg på hele jorden.

For nå vil jeg rekke ut hånden for å slå deg og ditt folk med pest, og du skal bli utryddet fra jorden.

Men nettopp for dette har jeg latt deg stå frem: for å vise gjennom deg min makt, og for at mitt navn skal bli kjent over hele jorden.

Setter du deg fremdeles opp mot mitt folk og nekter å la dem gå?

Se, i morgen på denne tiden vil jeg la det hagle svært voldsomt, slik det ikke har vært i Egypt fra det ble grunnlagt og til nå.

Send derfor straks bud og samle buskapen din og alt du har ute på marken. For over hvert menneske og hvert dyr som finnes på marken og ikke blir tatt inn, skal haglet falle, og de skal dø.

Den blant Faraos tjenere som fryktet Herrens ord, lot sine tjenere og sin buskap flykte inn under tak,

men den som ikke brydde seg om Herrens ord, lot sine tjenere og sin buskap bli ute på marken.

Da sa Herren til Moses: Rekk hånden din mot himmelen, så det kommer hagl over hele landet Egypt, over mennesker og dyr og over hver plante på marken i hele landet Egypt.

Og Moses rakte staven sin mot himmelen, og Herren sendte torden og hagl, og ilden fór langs bakken. Herren lot hagl regne over landet Egypt.

Det kom hagl, og ild blandet seg med haglet, svært voldsomt, slik det aldri hadde vært i hele landet Egypt siden det ble et folk.

Haglet slo ned over hele landet Egypt og rammet alt som var ute på marken, både mennesker og dyr. Haglet slo hver plante på marken og brøt hvert tre.

Bare i landet Gosen, der israelittene var, kom det ikke hagl.

Da sendte Farao bud og kalte på Moses og Aron og sa til dem: Denne gangen har jeg syndet. Herren er rettferdig, og jeg og mitt folk er ugudelige.

Be til Herren for meg (det er nok nå), at det ikke lenger skal være de mektige tordenskrallene og haglet. Så skal jeg la dere gå, og dere skal ikke holdes tilbake lenger.

Moses sa til ham: Så snart jeg har gått ut av byen, vil jeg løfte hendene mine til Herren. Da skal tordenen opphøre, og det skal ikke komme mer hagl, for at du skal vite at jorden tilhører Herren.

Men jeg vet at du og dine tjenere ennå ikke vil frykte Herren Gud.

Lin og bygg ble slått ned, for bygget sto i aks og linet sto i blomst.

Men hvete og spelt ble ikke slått ned, for de var ennå ikke kommet opp.

Så gikk Moses ut av byen, bort fra Farao, og løftet hendene sine til Herren. Da opphørte tordenen og haglet, og regnet strømmet ikke mer ned over jorden.

Men da Farao så at regnet, haglet og tordenen hadde opphørt, syndet han enda mer og forherdet sitt hjerte, han og hans tjenere.

Og Faraos hjerte var forherdet, og han ville ikke la israelittene gå, slik Herren hadde sagt gjennom Moses.