Og Herren sa til Moses: Gå inn til Farao, for jeg har forherdet hans hjerte og hjertet til hans tjenere, for at jeg kan vise mine tegn for ham.

Og for at du skal fortelle i dine barns og barnebarns ører hva jeg har gjort i Egypt, og de tegnene jeg har gjort blant dem, så dere skal vite at jeg er Herren.

Da kom Moses og Aron inn til Farao og sa til ham: Så sier Herren, hebrernes Gud: Hvor lenge vil du nekte å ydmyke deg for meg? La mitt folk gå, så de kan tjene meg.

Men hvis du nekter å la mitt folk gå, se, i morgen vil jeg sende gresshopper inn i landet ditt.

De skal dekke jordens overflate så en ikke kan se bakken, og de skal spise opp resten av det som slapp unna, det som er blitt igjen for dere etter haglet, og de skal ete hvert tre som vokser for dere ute på marken.

De skal fylle husene dine, husene til alle dine tjenere og alle egypternes hus – noe verken dine fedre eller dine fedres fedre har sett, fra den dagen de fantes på jorden og til i dag. Så vendte han seg og gikk ut fra Farao.

Da sa Faraos tjenere til ham: Hvor lenge skal denne mannen være en felle for oss? La mennene gå, så de kan tjene Herren, deres Gud! Skjønner du ennå ikke at Egypt er ødelagt?

Moses og Aron ble så ført tilbake til Farao, og han sa til dem: Gå og tjen Herren, deres Gud! Men hvem er det som skal gå?

Moses sa: Vi vil gå med både unge og gamle, med sønnene og døtrene våre, med småfeet og storfeet vårt. For vi må holde høytid for Herren.

Da sa han til dem: Herren må bare være med dere – like sikkert som at jeg vil la dere og de små gå! Pass dere; dere har ondt i sinne.

Slik blir det ikke. Bare dere menn, gå og tjen Herren – det var jo det dere ba om. Og de ble drevet ut fra Faraos nærvær.

Herren sa til Moses: Rekk ut hånden din over landet Egypt for gresshoppene, så de kan komme over landet Egypt og spise opp alle plantene i landet, alt som haglet har latt stå igjen.

Da rakte Moses ut staven sin over landet Egypt, og Herren førte en østenvind over landet hele den dagen og hele natten. Da det ble morgen, førte østenvinden gresshoppene med seg.

Gresshoppene kom over hele landet Egypt og slo seg ned i hele Egypt. Det var en svært hard plage; før dem hadde det aldri vært slike gresshopper, og etter dem skal det heller ikke komme slike.

De dekket hele landets overflate, så landet ble mørkt. De spiste alle plantene i landet og all frukt på trærne som haglet hadde latt være, og det fantes ikke noe grønt igjen på trærne eller på plantene på marken i hele landet Egypt.

Da kalte Farao i all hast på Moses og Aron og sa: Jeg har syndet mot Herren, deres Gud, og mot dere.

Men tilgi, vær så snill, min synd bare denne gangen, og be til Herren, deres Gud, at han bare tar denne dødsplagen bort fra meg.

Han gikk ut fra Farao og ba til Herren.

Og Herren lot en veldig sterk vestavind komme, den tok gresshoppene og kastet dem i Rødehavet. Det var ikke én gresshoppe igjen i hele Egypt.

Men Herren forherdet Faraos hjerte, så han ikke ville la israelittene gå.

Herren sa til Moses: Rekk ut hånden din mot himmelen, så det kommer mørke over landet Egypt – et mørke som kan kjennes.

Moses rakte ut hånden mot himmelen, og det ble et tettsvart mørke i hele landet Egypt i tre dager.

De kunne ikke se hverandre, og ingen reiste seg fra sitt sted på tre dager. Men alle israelittene hadde lys der de bodde.

Da kalte Farao på Moses og sa: Gå og tjen Herren! Bare småfeet og storfeet deres må bli igjen; barna deres kan også gå med dere.

Men Moses sa: Du må også gi oss slaktoffer og brennoffer, så vi kan ofre til Herren, vår Gud.

Også buskapen vår skal med; ikke en hov skal bli igjen. For av den må vi ta for å tjene Herren, vår Gud, og vi vet ikke med hva vi skal tjene Herren før vi kommer dit.

Men Herren forherdet Faraos hjerte, og han ville ikke la dem gå.

Farao sa til ham: Gå bort fra meg! Ta deg i vare! Se ikke mitt ansikt mer, for den dagen du ser mitt ansikt, skal du dø.

Moses sa: Du har talt rett. Jeg skal ikke se ansiktet ditt mer.