Herren gir Moses autoritet over Farao; varsler tegn og straffedommer

1

Og Herren sa til Moses: Se, jeg har gjort deg som en gud for Farao, og Aron, din bror, skal være din profet.

2

Du skal si alt det jeg befaler deg, og Aron, din bror, skal tale til Farao, så han sender Israels barn ut av landet sitt.

3

Jeg skal forherde Faraos hjerte og gjøre mine tegn og under mange i landet Egypt.

4

Men Farao skal ikke høre på dere, så jeg kan legge min hånd på Egypt og føre ut mine hærskarer, mitt folk, Israels barn, fra landet Egypt ved store straffedommer.

5

Da skal egypterne kjenne at jeg er Herren, når jeg rekker ut hånden min over Egypt og fører Israels barn ut fra dem.

Moses og Aron adlyder; deres alder oppgis

6

Og Moses og Aron gjorde som Herren hadde befalt dem; slik gjorde de.

7

Moses var åtti år, og Aron åttitre, da de talte til Farao.

Stav-tegnet for Farao; magikere imiterer, Faraos hjerte forherdes

8

Og Herren sa til Moses og til Aron:

9

Når Farao sier til dere: Vis et tegn, da skal du si til Aron: Ta staven din og kast den foran Farao, og den skal bli til en slange.

10

Da gikk Moses og Aron inn til Farao og gjorde som Herren hadde befalt. Aron kastet staven sin foran Farao og foran tjenerne hans, og den ble til en slange.

11

Da kalte også Farao på de vise mennene og trollmennene. Egypternes magikere gjorde det samme med sine trolldomskunster.

12

Hver av dem kastet staven sin, og de ble til slanger. Men Arons stav slukte stavene deres.

13

Og Herren forherdet Faraos hjerte, så han ikke hørte på dem, slik Herren hadde sagt.

Varsel om første plage: Nilen skal bli til blod

14

Da sa Herren til Moses: Faraos hjerte er forherdet; han nekter å la folket gå.

15

Gå til Farao om morgenen. Se, han går ut til vannet. Du skal stille deg ved Nilens bredd for å møte ham, og staven som ble til en slange, skal du ta i hånden.

16

Og du skal si til ham: Herren, hebreernes Gud, har sendt meg til deg og sagt: La mitt folk gå, så de kan tjene meg i ørkenen. Men se, til nå har du ikke villet høre.

17

Så sier Herren: Ved dette skal du kjenne at jeg er Herren: Se, jeg vil slå vannet i Nilen med staven jeg har i hånden, og det skal bli til blod.

18

Fisken i Nilen skal dø, og Nilen skal stinke. Egypterne vil vemmes ved å drikke av vannet i Nilen.

19

Og Herren sa til Moses: Si til Aron: Ta staven din og strekk hånden din ut over vannene i Egypt, over bekkene, elvene, dammene og alle vannsamlingene deres, så de blir til blod. Og det skal være blod i hele landet Egypt, både i kar av tre og i kar av stein.

Nilen blir til blod; Farao står imot, folket lider

20

Og Moses og Aron gjorde som Herren hadde befalt. Han løftet staven og slo vannet som var i Nilen for øynene på Farao og hans tjenere, og alt vannet i Nilen ble til blod.

21

Fisken i Nilen døde, og Nilen stinket, så egypterne ikke kunne drikke vannet fra Nilen. Det var blod i hele landet Egypt.

22

Men egypternes magikere gjorde det samme med sine trolldomskunster, og Faraos hjerte ble forherdet, og han ville ikke høre på dem, slik Herren hadde sagt.

23

Farao vendte seg om og gikk inn i huset sitt; heller ikke dette tok han til hjertet.

24

Og alle egypterne gravde rundt omkring Nilen etter vann å drikke, for de kunne ikke drikke vannet fra Nilen.

25

Sju dager gikk etter at Herren hadde slått Nilen.