Herren sa til Moses: Si til Aron: Rekk ut hånden med staven din over elvene, over Nilens kanaler og over dammene, og la froskene komme opp over Egypt.

Aron rakte hånden ut over vannene i Egypt, og froskene kom opp og dekket landet.

Magikerne gjorde det samme med sine hemmelige kunster; de lot også froskene komme opp over Egypt.

Da kalte Farao Moses og Aron til seg og sa: Be til Herren at han må ta froskene bort fra meg og fra folket mitt, så vil jeg sende folket av sted, og de kan ofre til Herren.

Moses sa til Farao: Bestem tidspunktet for meg: Når skal jeg be for deg, tjenerne dine og folket ditt, så froskene blir borte fra deg og fra husene dine? Bare i Nilen skal de bli igjen.

Han svarte: I morgen. Moses sa: Som du sier, for at du skal vite at det ikke finnes noen som Herren, vår Gud.

Froskene skal vike fra deg, fra husene dine, fra tjenerne dine og fra folket ditt; bare i Nilen skal de bli igjen.

Moses og Aron gikk ut fra Farao, og Moses ropte til Herren om froskene som han hadde sendt over Farao.

Herren gjorde som Moses hadde sagt, og froskene døde i husene, på gårdsplassene og ute på markene.

De samlet dem i hauger på hauger, og landet stinket.

Men da Farao så at det kom lettelse, gjorde han hjertet hardt og hørte ikke på dem, slik Herren hadde sagt.

Herren sa til Moses: Si til Aron: Rekk ut staven din og slå støvet på jorden, så skal det bli til mygg i hele Egypt.

De gjorde så. Aron rakte ut hånden med staven sin og slo støvet på jorden, og myggen kom over mennesker og dyr. Alt støvet på jorden ble til mygg i hele Egypt.

Magikerne prøvde med sine hemmelige kunster å få fram myggen, men de klarte det ikke. Myggen var på mennesker og på dyr.

Da sa magikerne til Farao: Dette er Guds finger. Men Faraos hjerte ble hardt, og han hørte ikke på dem, slik Herren hadde sagt.

Herren sa til Moses: Stå tidlig opp i morgen og still deg foran Farao når han går ned til vannet, og si til ham: Så sier Herren: La mitt folk fare, så de kan tjene meg.

For hvis du ikke lar mitt folk fare, sender jeg en fluesverm mot deg, mot tjenerne dine, mot folket ditt og inn i husene dine. Egypternes hus skal bli fulle av fluesvermen, ja, også landet de står på.

Den dagen vil jeg skille ut landet Gosjen, der folket mitt bor, så det ikke finnes fluesverm der, for at du skal vite at jeg, Herren, er midt i landet.

Jeg vil sette et skille mellom mitt folk og ditt folk. I morgen skal dette tegnet skje.

Herren gjorde så. En svær fluesverm kom inn i Faraos hus og i tjenernes hus; over hele Egypt ble landet ødelagt på grunn av fluesvermen.

Da kalte Farao Moses og Aron til seg og sa: Gå og ofre til deres Gud her i landet.

Moses svarte: Det er ikke rett å gjøre det. For det vi ofrer til Herren vår Gud, er en styggedom for egypterne. Skulle vi ofre det som er en styggedom for egypterne, like for øynene på dem, uten at de steiner oss?

Vi vil gå tre dagsreiser ut i ørkenen og ofre til Herren vår Gud, slik han sier oss.

Da sa Farao: Jeg vil la dere dra og ofre til Herren deres Gud i ørkenen; bare dra ikke langt bort. Be for meg.

Moses sa: Se, jeg går nå fra deg og vil be til Herren, så skal fluesvermen vike fra Farao, fra tjenerne hans og fra folket hans i morgen. Bare må ikke Farao igjen begynne å bedra ved å hindre folket i å dra for å ofre til Herren.

Så gikk Moses ut fra Farao og ba til Herren.

Herren gjorde som Moses hadde sagt: Han fjernet fluesvermen fra Farao, fra tjenerne hans og fra folket hans. Det ble ikke én igjen.

Men også denne gangen gjorde Farao hjertet hardt og lot ikke folket dra.