Herren sa til Moses: Gå til farao og si til ham: Så sier Herren, hebreernes Gud: La mitt folk fare, så de kan tjene meg.

For hvis du nekter å la dem fare og fortsatt holder dem tilbake,

se, da skal Herrens hånd ramme buskapen din som er ute på marken – hester, esler, kameler, storfe og småfe – med en svært alvorlig pest.

Herren skal gjøre forskjell mellom Israels buskap og Egypts buskap. Ikke noe av det som tilhører israelittene, skal dø.

Herren fastsatte en tid og sa: I morgen vil Herren gjøre dette i landet.

Neste dag gjorde Herren dette: Alt av egypternes buskap døde, men av israelittenes buskap døde ikke én.

Farao sendte av sted folk, og se: Ikke én av israelittenes dyr var død. Men faraos hjerte ble hardt, og han lot ikke folket fare.

Herren sa til Moses og Aron: Ta fulle never med sot fra en ovn, og Moses skal kaste det mot himmelen for øynene på farao.

Det skal bli til fint støv over hele Egypt, og det skal bli byller som bryter ut i blemmer på mennesker og dyr i hele Egypt.

De tok ovnssot og sto framfor farao. Moses kastet det mot himmelen, og det ble byller med blemmer som brøt ut på mennesker og dyr.

Spåmennene kunne ikke stå framfor Moses på grunn av byllene, for byllene var på spåmennene og på alle egypterne.

Men Herren forherdet faraos hjerte, og han hørte ikke på dem, slik Herren hadde sagt til Moses.

Herren sa til Moses: Stå tidlig opp i morgen, still deg framfor farao og si til ham: Så sier Herren, hebreernes Gud: La mitt folk fare, så de kan tjene meg.

For denne gangen sender jeg alle mine plager mot hjertet ditt og mot dine tjenere og ditt folk, for at du skal kjenne at ingen er som jeg på hele jorden.

For nå kunne jeg ha rakt ut hånden og slått deg og folket ditt med pest, så du ble utryddet fra jorden.

Men nettopp derfor lot jeg deg stå, for å vise deg min makt og for at mitt navn skal bli forkynt over hele jorden.

Du setter deg fortsatt opp mot mitt folk og vil ikke la dem fare.

Se, i morgen ved denne tiden lar jeg det regne svært kraftig hagl, slikt som det aldri har vært i Egypt fra den dagen det ble grunnlagt og til nå.

Send nå folk av sted og få i sikkerhet buskapen din og alt du har ute på marken! Alle mennesker og dyr som finnes på marken og ikke blir ført i hus, på dem skal haglet falle, og de skal dø.

Den av faraos tjenere som fryktet Herrens ord, fikk sine tjenere og sin buskap i sikkerhet inn i husene.

Men den som ikke tok Herrens ord til hjertet, lot sine tjenere og sin buskap bli igjen på marken.

Herren sa til Moses: Rekk ut hånden din mot himmelen, så skal det komme hagl over hele Egypt, over mennesker og dyr og over alt som gror på marken i landet Egypt.

Moses rakte ut staven sin mot himmelen, og Herren sendte torden og hagl, og ild slo ned mot jorden. Herren lot hagl regne over landet Egypt.

Det kom hagl, og ild flammet midt i haglet, svært kraftig – slikt som det ikke har vært i hele Egypts land siden det ble et folk.

Haglet slo i hele Egypt alt som var på marken, både mennesker og dyr. All vegetasjon på marken slo haglet ned, og alle trær på marken knuste det.

Bare i landet Gosen, der israelittene var, var det ikke hagl.

Da sendte farao bud og kalte til seg Moses og Aron og sa til dem: Denne gangen har jeg syndet. Herren er rettferdig, jeg og folket mitt er de skyldige.

Be til Herren! La Guds torden og hagl ta slutt. Så skal jeg la dere gå, og dere skal ikke bli her lenger.

Moses sa til ham: Når jeg har gått ut av byen, skal jeg løfte hendene mine opp til Herren. Tordenen vil stanse, og haglet skal ikke falle mer, for at du skal vite at jorden tilhører Herren.

Men jeg vet at verken du eller dine tjenere ennå frykter Herren Gud.

Lin og bygg ble slått ned, for bygget sto i aks og linet i blomst.

Men hvete og spelt ble ikke ødelagt, for de er seinmodne.

Moses gikk bort fra farao og ut av byen. Han løftet hendene sine mot Herren, og da stanset tordenen og haglet, og regnet sluttet å strømme ned mot jorden.

Da farao så at regnet, haglet og tordenen hadde stanset, fortsatte han å synde. Han gjorde hjertet sitt hardt, både han og tjenerne hans.

Faraos hjerte ble hardt, og han lot ikke israelittene fare, slik Herren hadde sagt ved Moses.